Gamlebyen i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner

Kunnskapen om hva som skjedde i området før Fredrikstad ble grunnlagt i 1567 er liten, men noe er kjent. Alt fra forhistorisk tid har det bodd mennesker her. [[Østfold]] er særdeles rikt på fornminner helt tilbake til eldre steinalder, og området rundt Fredrikstad er ikke noe unntak. I historisk tid er det første vi hører om området øya [[Isegran]], hvor det har vært hevdet at jarlen og sysselmannen [[Alv Erlingsson den yngre|Alv Erlingsson]] hadde et privat borganlegg allerede på [[1200-tallet]]. Øya omtales kort i en islandsk krønike under året 1287.<onlyinclude> Vi vet at det lå to herregårder her ved Glommas utløp i middelalderen, gårdene [[Sigerstad]] og [[Nygård i Fredrikstad|Nygård]]. Sigerstad lå rett ved det som idag er Gamlebyen, mens den nåværende bydelen [[Cicignon i Fredrikstad|Cicignon]] ligger der Nygård lå. Begge var setegårder for mektige norske adelsfamilier i senmiddelalderen, slektene [[Bolt-ætten|Bolt]], Rømer og Galle. Fredrikstad (altså Gamlebyen) ble anlagt på gården Brubergs grunn, en gård som trolig har vært eid av Alv Erlingsson på slutten av 1200-tallet.</onlyinclude>

Fredrikstad skulle bli opprettet som følge av at [[Sarpsborg]] hadde blitt brent ned til grunnen under svensk angrep i 1567 under [[Den nordiske syvårskrig]]en. Sarpsborg utsatte beliggenhet gjorde at byens borgere bad kong [[Frederik II]] om å få gjenoppbygge byen nærmere Glommas utløp. Her mente man at det ville være lettere å forsvare byen, samtidig som innbyggerne kunne sikres gode levekår. [[Byens marker|Bymarkene]] øst for byen var svært viktige for valget av ny bygrunn. Gode beiteforhold var helt avgjørende for en bybefolkning som i stor grad var bønder. Kongen aksepterte borgernes forespørsel, og 12. september 1567 signerte han brevet som tillot flyttingen av byen og etablering på gården Brubergs grunn. Den nye byen skulle få en tung start, og allerede på 1570-tallet ble den brent av svenskene ved et par anledninger. Allikevel  klarte byen gradvis å vokse utover slutten av 1500- og 1600-tallet. Borgerne livnærte seg, foruten av jordbruk, av trelasthandel av skipsfart. Byens [[handelsprivilegier]] gav borgerne enerett på all handel i tre mils omkrets. Som by ble Fredrikstad Norges første [[renessanseby]], med [[Gamlebyens kvartaler|kvartaler]] avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster. Selv om gatene trolig har blitt noe utvidet opp gjennom årene, har kvartalene i Gamlebyen i stor grad opprettholdt avgrensningen fra 1500-tallet.