Gamlebyen i Fredrikstad: Forskjell mellom sideversjoner

Fredrikstad skulle bli opprettet som følge av at [[Sarpsborg]] hadde blitt brent ned til grunnen under svensk angrep i 1567 under [[Den nordiske syvårskrig]]en. Sarpsborg utsatte beliggenhet gjorde at byens borgere bad kong [[Frederik II]] om å få gjenoppbygge byen nærmere Glommas utløp. Her mente man at det ville være lettere å forsvare byen, samtidig som innbyggerne kunne sikres gode levekår. [[Byens marker|Bymarkene]] øst for byen var svært viktige for valget av ny bygrunn. Gode beiteforhold var helt avgjørende for en bybefolkning som i stor grad var bønder. Kongen aksepterte borgernes forespørsel, og 12. september 1567 signerte han brevet som tillot flyttingen av byen og etablering på gården Brubergs grunn.<onlyinclude> Den nye byen skulle få en tung start, og allerede på 1570-tallet ble den brent av svenskene ved et par anledninger. Allikevel  klarte byen gradvis å vokse utover slutten av 1500- og 1600-tallet. Borgerne livnærte seg, foruten av jordbruk, av trelasthandel av skipsfart. Byens [[handelsprivilegier]] gav borgerne enerett på all handel i tre mils omkrets. Som by ble Fredrikstad Norges første [[renessanseby]], med [[Gamlebyens kvartaler|kvartaler]] avgrenset av gater anlagt i et regelmessig mønster. Selv om gatene trolig har blitt noe utvidet opp gjennom årene, har kvartalene i Gamlebyen i stor grad opprettholdt avgrensningen fra 1500-tallet.</onlyinclude>