Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
småpirk
(småpirk) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{| style="float: right; margin-left: 1em; width: 200px;" | |||
|----- | |----- | ||
| {{ | | {{Fredrikstad_festning.jpg}} | ||
|} | |} | ||
<onlyinclude>'''[[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]''' er den eldste delen av [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]] by. Den ble grunnlagt [[12. september]] [[1567]] på østsiden av [[Glomma]] av kong [[Frederik II]]. Gamlebyen i Fredrikstad er Nord-Europas best bevarte festningsby. Den var den første norske by som ble grunnlagt etter middelalderen og den første som kongen tillot at ble oppkalt etter en person.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]]''' er den eldste delen av [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]] by. Den ble grunnlagt [[12. september]] [[1567]] på østsiden av [[Glomma]] av kong [[Frederik II]]. Gamlebyen i Fredrikstad er Nord-Europas best bevarte festningsby. Den var den første norske by som ble grunnlagt etter middelalderen og den første som kongen tillot at ble oppkalt etter en person.</onlyinclude> | ||
| Linje 28: | Linje 27: | ||
== Forsteder == | == Forsteder == | ||
Rett sør for Gamlebyen ligger forstaden [[Vaterland_fredrikstad|Vaterland]]. Som nevnt flyttet en del av innbyggerne hit etter at festningen ble anlagt i 1660-årene. Vaterland ble en fattig bydel, og huset blant annet sjøfolk og håndverkere. På 1700-tallet fikk Gamlebyen konkurranse fra bebyggelsen som vokste opp på vestsiden av [[Glomma]], på herregården [[Nygård]]s grunn. Mange slo seg ned her, i det som fra 1735 fikk status som en forstad til Fredrikstad. Forstaden omfattet området mellom Kongeveien/ | Rett sør for Gamlebyen ligger forstaden [[Vaterland_fredrikstad|Vaterland]]. Som nevnt flyttet en del av innbyggerne hit etter at festningen ble anlagt i 1660-årene. Vaterland ble en fattig bydel, og huset blant annet sjøfolk og håndverkere. På 1700-tallet fikk Gamlebyen konkurranse fra bebyggelsen som vokste opp på vestsiden av [[Glomma]], på herregården [[Nygård]]s grunn. Mange slo seg ned her, i det som fra 1735 fikk status som en forstad til Fredrikstad. Forstaden omfattet området mellom Kongeveien/[[Nygaardsgaten]] og [[Vesterelva]]. Bedre havneforhold og nærheten til den viktige havna [[Gressvikfloa]] gjorde at folk slo seg ned her. For å få borgerstatus i byen måtte man dog være bosatt innenfor byvollene i Gamlebyen. Etter bybrannen i 1764 var det sterke ønsker om å flytte hele den sivile bebyggelsen ut av Gamlebyen og over på vestsiden. Særlig de militære myndighetene så dette som en god anledning til å omgjøre Fredrikstad festning til et rent militært anlegg, uten sivil bebyggelse. Men det ble aldri noe av, og de fleste borgerne flyttet tilbake til sine gamle tomter inne i festningsbyen. | ||
==Gamlebyens inndeling== | ==Gamlebyens inndeling== | ||
| Linje 70: | Linje 63: | ||
*Erik Dahle, ''Verneplan for festningsbyen'', 1969 | *Erik Dahle, ''Verneplan for festningsbyen'', 1969 | ||
*Martin Dehli, ''Fredrikstad bys historie'', bd. 1 og 2, 1960/1964 | *Martin Dehli, ''Fredrikstad bys historie'', bd. 1 og 2, 1960/1964 | ||
*Trond Svandal, | *Trond Svandal, «Herregårdene som byen slukte» i ''MindreAlv'' XII, 2007 | ||
*''Gamlebyen og festningen'', utg. av Riksantikvariatet, Oslo 1934 | *''Gamlebyen og festningen'', utg. av Riksantikvariatet, Oslo 1934 | ||