Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
puss/lenkefiks
m (puss) |
m (puss/lenkefiks) |
||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
== Forsteder == | == Forsteder == | ||
Rett sør for Gamlebyen ligger forstaden [[Vaterland i Fredrikstad|Vaterland]]. Som nevnt flyttet en del av innbyggerne hit etter at festningen ble anlagt i 1660-årene. Vaterland ble en fattig bydel, og huset blant annet sjøfolk og håndverkere. På 1700-tallet fikk Gamlebyen konkurranse fra bebyggelsen som vokste opp på vestsiden av [[Glomma]], på herregården [[Nygård i Fredrikstad|Nygård]]s grunn. Mange slo seg ned her, i det som fra 1735 fikk status som en forstad til Fredrikstad. Forstaden, som ofte gikk under navnet | Rett sør for Gamlebyen ligger forstaden [[Vaterland i Fredrikstad|Vaterland]]. Som nevnt flyttet en del av innbyggerne hit etter at festningen ble anlagt i 1660-årene. Vaterland ble en fattig bydel, og huset blant annet sjøfolk og håndverkere. På 1700-tallet fikk Gamlebyen konkurranse fra bebyggelsen som vokste opp på vestsiden av [[Glomma]], på herregården [[Nygård i Fredrikstad|Nygård]]s grunn. Mange slo seg ned her, i det som fra 1735 fikk status som en forstad til Fredrikstad. Forstaden, som ofte gikk under navnet «Hestehagen», omfattet området mellom Kongeveien/[[Nygaardsgaten (Fredrikstad)|Nygaardsgaten]] og [[Glomma|Vesterelva]]. Bedre havneforhold og nærheten til den viktige havna [[Gressvikfloa]] gjorde at folk slo seg ned her. For å få borgerstatus i byen måtte man dog være bosatt innenfor byvollene i Gamlebyen. Etter [[bybrannen i Fredrikstad 1764|bybrannen i 1764]] var det ønsker om å flytte hele den sivile bebyggelsen ut av Gamlebyen og over på vestsiden. Særlig de militære myndighetene så dette som en god anledning til å omgjøre Fredrikstad festning til et rent militært anlegg, uten sivil bebyggelse. Men det ble aldri noe av, og de fleste borgerne flyttet tilbake til sine gamle tomter inne i festningsbyen. | ||
== Byens tyngdepunkt flyttes == | == Byens tyngdepunkt flyttes == | ||