Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
lenkeretting
m (lenkeretting) |
|||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Festningsverkene omfattet også blant annet landet på vestsiden av Glomma og Isegran. På Isegran begynte arbeidet med befestningen i [[1657]]–[[1660|60]], men verkene ble ikke ferdigstilt før i [[1738]]. [[Cicignon fort]], som ble anlagt på vestsiden av Glomma i [[1677]], ble utvidet i [[1738]]. Idag er det hovedsakelig navnet på bydelen bak denne befestningen, [[Cicignon i Fredrikstad|Cicignon]], som minner om fortet. Arkitekt og leder for byggingen var generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]] fra Luxembourg. Han var også ansvarlig for ''Christiansten Fort'', som senere ble omdøpt til [[Kongsten fort]]. Dette fortet ble bygget på Galgeberget øst for Gamlebyen i 1677-85. Rundt 1720 mente man at Fredrikstad var dårlig befestet. Flere planer ble laget, men ingen av disse utført. Dagens (2007) kart over Gamlebyen er ikke mye annerledes enn kartet slik det var ca [[1720]], selv om ingen av datidens bygninger har overlevet de mange bybrannene. | Festningsverkene omfattet også blant annet landet på vestsiden av Glomma og Isegran. På Isegran begynte arbeidet med befestningen i [[1657]]–[[1660|60]], men verkene ble ikke ferdigstilt før i [[1738]]. [[Cicignon fort]], som ble anlagt på vestsiden av Glomma i [[1677]], ble utvidet i [[1738]]. Idag er det hovedsakelig navnet på bydelen bak denne befestningen, [[Cicignon i Fredrikstad|Cicignon]], som minner om fortet. Arkitekt og leder for byggingen var generalmajor [[Johan Caspar de Cicignon]] fra Luxembourg. Han var også ansvarlig for ''Christiansten Fort'', som senere ble omdøpt til [[Kongsten fort]]. Dette fortet ble bygget på Galgeberget øst for Gamlebyen i 1677-85. Rundt 1720 mente man at Fredrikstad var dårlig befestet. Flere planer ble laget, men ingen av disse utført. Dagens (2007) kart over Gamlebyen er ikke mye annerledes enn kartet slik det var ca [[1720]], selv om ingen av datidens bygninger har overlevet de mange bybrannene. | ||
Fredrikstad ble flere ganger herjet av brann, den første la byens sydlige del i aske i [[Bybrannen i Fredrikstad | Fredrikstad ble flere ganger herjet av brann, den første la byens sydlige del i aske i [[Bybrannen i Fredrikstad 1624|1624]]. Deretter brant den nordlige delen helt ned i [[Bybrannen i Fredrikstad 1653|1653]], mens hele byen gikk tapt i brannen som herjet i [[Bybrannen i Fredrikstad 1672|1672]]. [[Bybrannen i Fredrikstad i 1690|18 år]] senere ble byen igjen hjemsøkt, og denne gangen overlevde kirken, hospitalet og noen få militære bygninger flammehavet. I [[Bybrannen i Fredrikstad 1717|1717]] ble disse bygningene igjen reddet fra flammehavet sammen med noen privathus. Den siste store brannen rammet byen i [[Bybrannen i Fredrikstad 1764|1764]]. Denne gangen ble alle byens privathus ødelagt, sammen med alle [[sjøbod]]er og lagerbygninger som befant seg mellom vollene og elven. Under denne brannen brant også for sjette gang [[Østre Fredrikstad kirke|kirken]] ned. De fleste militære bygningene ble reddet. Senere har det brent flere ganger, men ikke så omfattende. | ||
Det eneste av byens kvartaler som ikke har vært brannherjet etter 1764 er [[trettende kvartal i Fredrikstad|kvartalet]] som ligger mellom [[Kasernegaten i Fredrikstad|Kasernegaten]], Kirkegaten, Torvgaten og Toldbodgaten. Blant de eldste bygningen her er [[Dunkejongården]] som ble bygget like etter brannen i [[1764]]. Andre gårder fra samme tid er [[Sindinggården]] i Toldbodgaten 36a. | Det eneste av byens kvartaler som ikke har vært brannherjet etter 1764 er [[trettende kvartal i Fredrikstad|kvartalet]] som ligger mellom [[Kasernegaten i Fredrikstad|Kasernegaten]], Kirkegaten, Torvgaten og Toldbodgaten. Blant de eldste bygningen her er [[Dunkejongården]] som ble bygget like etter brannen i [[1764]]. Andre gårder fra samme tid er [[Sindinggården]] i Toldbodgaten 36a. | ||