Gards- og slektshistorie: Forskjell mellom sideversjoner

Gards- og slektshistorie (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 13:38

4 613 byte lagt til , 1. jul. 2016

lenkefiks

Marianne Wiig

Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer

30 385

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-<onlyinclude>[[Bilde:Halsbogen sundag 26. april 1931.jpg|thumb|Slekta på Halsbogen under [[Hals på Tustna]] i 1931.]]
+:Sjå også [[Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?]]
-'''[[Metode:Gards- og slektshistorie|Gards- og slektshistorie]]'''. Som det framgår av sjølve nemninga, består denne typen bygdebok av to hovudkomponentar. '''Gardshistoria''' tek for seg garden, bruket eller plassen sett som bustad og "småsamfunn", som driftseining og eigedomsobjekt. '''Slektshistoria''' gjev oversyn over dei familiane som til kvar tid har budd i dei einskilde heimane, med meir eller mindre fyldige persondata.</onlyinclude>
-Ei nærare drøfting av innhald og oppsett i gards- og slektshistorie finn du under [[Hjelp:Forfattarrettleiing|forfattarrettleiing]]. Enkeltforfattarar - t.d. Johan Borgos som har skrive bygdebøkene for [[Vesterålen – Øksnes]], [[Andøy]] og [[Sortland]] - har lagt ut nærare informasjon om metoden på [http://www.borgos.nndata.no/bygdebok.htm eiga heimeside].
+<onlyinclude>{{thumb|Halsbogen sundag 26. april 1931.jpg|Slekta på Halsbogen under [[Hals på Tustna]] i 1931.}}
+'''[[Gards- og slektshistorie|Gards- og slektshistorie]]'''. Som det framgår av sjølve nemninga, består denne typen bygdebok av to hovudkomponentar. '''Gardshistoria''' tek for seg garden, bruket eller plassen sett som bustad og "småsamfunn", som driftseining og eigedomsobjekt. '''Slektshistoria''' gjev oversyn over dei familiane som til kvar tid har budd i dei einskilde heimane, med meir eller mindre fyldige persondata.</onlyinclude>
 ==Gards- og bruksnummer. «Matrikkelgard» og «namnegard»==
@@ Linje 30: / Linje 30: @@
 ==Grendehistorie==
 I enkelte bygder har ein valt å skrive "grendehistorie" framfor "gardshistorie". Da tek ein for seg felleshistoria til naturlege deleiningar av bygda som (vanlegvis) omfattar meir enn "matrikkelgarden" eller "namnegarden" - dvs. grender, tettstader el.l. Det som skil denne sjangeren ut frå [[Hjelp:Generell by-, bygde- og regionshistorie#Bygdehistorie|allmenn bygdehistorie]], er at ein har behalde den personal- eller familiehistoriske delen for kvar einskild heim innan grendene.
+== Kva type opplysningar finn du i ei gards- og slektshistorie? ==
+Dei vanlegaste elementa i ei «standard» gards- og slektshistorie kan skjematisk framstillast slik:
+::'''1. Innleiing'''
+:::Forklaring av oppsettet i boka, ordforklaringar, forkortingar, utgreiing om kjeldebruken m.m., kanskje også noko bakgrunnsstoff om bygda og bygdehistoria.
+::'''2. Gardshistoria (bustadene)'''
+:::a) Fellesstoff for matrikkelgarden (gardsnummeret)
+:::*Gardsnamnet (tolkingar, skrivemåtar, lokal uttale)
+:::*Lokalisering, topografi og ressurstilgang (jord, skog, fiske, seter etc.)
+:::*Arkeologiske funn (gravhaugar, gjenstandar, tufter...)
+:::*Eigedomshistorie
+:::*Bruksdelingsoversyn
+:::*Storleik og produksjonskapasitet (landskyld/matrikkelskyld, areal, husdyrhald, utsæd etc,)
+:::*Folketal, bustader og befolkning gjennom tidene (gardar og gardbrukarfamiliar, tenestefolk, losjerande, plassar og plassfolk, villafelt etc. – matrikkelgarden som småsamfunn. Stoffet får oftast form av situasjonsrapportar frå teljingstidspunkta, gjerne i tabellform.)
+:::b) Dei einskilde bruk/bustader/heimar
+:::*Meir eller mindre tilsvarande element som under 2a, tilpassa den enkelte kategori heim. Husmannsplassar, strandsitjarstover, villaer, bustadfelt osv. høyrer også med her.
+::'''3. Slektshistoria''' (familiane, personopplysningar, befolkningshistorie)
+:::Dette stoffet blir anten ført under 2b ovanfor, eller blir utskild som eigen «slektsdel» i bygdeboka. Hovudelementet er brukarrekkjer, dvs. familiane i dei enkelte heimane kronologisk oppført med tidspunkt for når familien kom til staden, vita for mor, far og born, og helst med opplysning om kvar dei einskilde vart av når dei eventuelt flytta frå heimen.
+:::Vita for einskildpersonar bør inkludere som eit minstemål tidspunkta for:
+:::* fødsel/dåp
+:::* vigsel
+:::* død (og evt. fråflyttingstidspunkt)
+:::I tillegg kan ein ta med:
+:::* yrkesnemningar o. l.
+:::* opplysningar elles om enkeltpersonar, gjerne små biografiar, så langt det ikkje kjem i strid med personvernomsyna
+::'''4. Registerdel'''
+:::*Register på stadnamn, familienamn m.m. som kan lette oppslagsfunksjonen til verket.
+NB! Dei omtala elementa i gards- og slektshistoria kan vere ordna på mange ulike måtar. Det kan til dømes ofte vere mykje stoff om folka på garden under den gardshistoriske delen, samstundes som det finst utskilt personalstoff i tillegg.
+== Kjelder  ==
+=== Til gardshistoria ===
+Under føresetnad av at gardshistoria skal ta til med dei eldste tider, bør nedanståande sjekkliste for kjeldetypar/-seriar og oppslagsverk gjennomgåast som eit minimum:
+* Arkeologiske funn
+* Namnetolkingar frå [[Norske Gaardnavne]], [[Norsk stadnamnleksikon]] og andre oppslagsverk.
+* [[Diplomatarium Norvegicum]] og alle andre mellomalderkjelder der gardar i bygda kan ventast å vere nemnde. (Det aller meste av mellomalder- og 1500-tallsmaterialet finst i trykt form).
+* Manntal frå 1660-åra og 1701 og nokre viktige skattelister ([[Koppskatten 1645|koppskatten 1645]], [[skattematrikkelen 1647]], [[kvegskatten 1657]], ekstraskattar 1711 og 1762).
+* Matriklar og matrikkelforarbeid frå ca. 1665, 1723 og frå 1800-talet.
+* [[Folketelling|Folketeljingar]] og jordbruksteljingar så langt ein får tilgang til å bruke individuelle data osv.
+* [[Leksikon:Tingbøker|Tingbøker]] før [[Leksikon:Pantebok|panteboka]] byrjar, deretter [[panteregister]] og pantebøker (grunnbøkene).
+For nærare opplysningar om dei einskilde kjeldene, sjå under temaside kjelder.
+=== Til slektshistoria ===
+Mykje av det ovanståande som gjeld gardshistoria er også kjelder til den reine slektshistoria. I tillegg, og som det aller viktigaste, kjem her [[kirkebok|kyrkjebøkene]] inn. Dei nominative folketeljingane og [[Skifteprotokoll|skifteprotokollar]] er likeins heilt sentrale. Sjå elles temaside kjelder.
+Dersom ein ønskjer å føre historia fram til i dag, må ein for dei siste 50-100 åra rekne med å måtte innhente opplysningar via intervju og spørjeskjema, da både kyrkjebøkene og teljingsmateriale fra Statistisk sentralbyrå vil vere sperra for slik bruk.
+Om ein vil ha «kjøt på beina» til både gards- og slektshistoria - stoff om personar, hendingar, omstende og tradisjonar ut over brukarrekkjer, eigedomstilhøve, produksjonsdata osv. - er det ei mengd kjeldetypar som kan utnyttast. For å nemne i fleng: tingbøker og andre rettsprotokollar, skriftleg og munnleg tradisjonsmateriale, bevart gjenstandsmateriale, lister over gjenstandsmateriale i dødsbuskifte, teignamn, dagbokoppteikningar, private brev, osv.
 ==Litteratur==
 *[[Randi Bjørkvik|Bjørkvik, Randi]]: «Gards- og slektshistorie 1920–1969. Undervegs mot den konkrete og levende gardshistorie». ''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget 1970: 75–112.
-*[[Johan Borgos|Borgos, Johan]]: [http://www.borgos.nndata.no/bygdebok.htm%20Å%20skrive%20bygdebøker Å skrive bygdebøker]. Lest 16.10.2012.
+*[[Johan Borgos|Borgos, Johan]]: [http://www.borgos.nndata.no/bygdebok.htm Å skrive bygdebøker]. Lest 28.11.2014.
 *[[Rolf Fladby|Fladby, Rolf]]: «Behandlingen av de små enheter i bygdesamfunnet». ''Lokalhistorie fra gard til tett''sted. Cappelen 1974: 90–98.
 *[[Gjestrum, John Aage]]: ''Gards- og slektshistorie. En studie om gards- og slektshistoriske bygdebøker''.  Eige forlag, Toten Museum 1984.
 *[[Andreas Holmsen|Holmsen, Andreas]]: «Utarbeiding av gardshistorie». ''Bygdesogekurset i Trondheim 1948. Foredrag''. Nord-Trøndelag Historielag 1950: 63–100.
+*Hosar, Hans P.: «Nye trendar og kvalitetssikring i bygdebøker», i ''Genealogen. Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening'', nr. 2/2005.
 *[[Steinar Imsen|Imsen, Steinar]]: «Gards- og slektshistorien ved korsvegen». ''[[Heimen]]'' nr 1, 1976: 27–30.
-*[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www2.hivolda.no/ahf/historie/heimen/Bosetningshistorie.html «Bosetningshistoria inn i et nytt hundreår. Refleksjoner omkring ’Boka om Land VIII’»]. ''[[Heimen]]'' nr 4, 1999: 303–307.
+*[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Kjelland, Arnfinn]]: [http://tilsett.hivolda.no/ak/Boka_om_Land_8.pdf «Bosetningshistoria inn i et nytt hundreår. Refleksjoner omkring ’Boka om Land VIII’»]. ''[[Heimen]]'' nr 4, 1999: 303–307.
 *[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/kilder_litteratur/publ/artikler/kjelland.html «Heim og ætt for nye generasjonar. Frå gards- til småsamfunnshistorie»]. ''Framtid for den lokale fortida''. Norsk lokalhistorisk institutt og Landslaget for lokalhistorie 2001: 97-121.
 *[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/lm/LM208.pdf Problemet «den nyaste tids busetnadshistorie»]. ''Lokalhistorisk magasin'' 2008 nr 2, s. 32-34.
+*[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Kjelland, Arnfinn]]: [https://arnfinnkjelland.blogspot.no/2016/01/om-busetnadshistoriesjangeren-i-ei-meir.html Om busetnadshistoriesjangeren i ei meir og meir digitalisert tid. (Arnfinn Kjellands blogg.)]
 *[[Jørn Sandnes|Sandnes, Jørn]]: «Rikshistorie og lokalhistorie – sentrum og periferi i historie-forskningen». ''Studier i historisk metode 10: Periferi og sentrum i historien''. Universitetsforlaget 1975: 159–167.
-[[Kategori:Metode|{{PAGENAME}}]]
+[[Kategori:Sjangerteori|{{PAGENAME}}]]
-[[Kategori:Bygdebøker]]
+[[Kategori:Metode]]
-{{Q1}}
+{{F1}}

Gards- og slektshistorie: Forskjell mellom sideversjoner

Gards- og slektshistorie (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 13:38

Navigasjonsmeny

Søk