Gausdal historielag: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 15: Linje 15:
Det første årsmøtet etter [[Frigjøringsdagen|frigjøringen]] var i september 1946. Kveldens foredragsholder var Leif Midthaug. Han snakka om historielagsarbeid, og uttalte blant annet: «Det var en forandring å merke i folks oppfatning av dette arbeidet. For 30 år siden var de som arbeidet med slike ting holdt for noen raringer, men dette er nå endret». Årsmøtet planla ei bygdebok.
Det første årsmøtet etter [[Frigjøringsdagen|frigjøringen]] var i september 1946. Kveldens foredragsholder var Leif Midthaug. Han snakka om historielagsarbeid, og uttalte blant annet: «Det var en forandring å merke i folks oppfatning av dette arbeidet. For 30 år siden var de som arbeidet med slike ting holdt for noen raringer, men dette er nå endret». Årsmøtet planla ei bygdebok.


== Mange ideer ==
=== Mange ideer ===
På slutten av 1970-tallet mangla det ikke på ideer om hva som burde registreres og tas vare på. Det ble registrering av fotografier, navn på nedlagte heimer, utslåtter og jordstykker, gamle veger, som for eksempel kjørkjevegen, gamle skikker og mattradisjon ved bryllup osv, samt ord og uttrykk fra gausdalsmålet Grendemenn ble oppnevnt for å ta seg av medlemspenger og medlemskort.
På slutten av 1970-tallet mangla det ikke på ideer om hva som burde registreres og tas vare på. Det ble registrering av fotografier, navn på nedlagte heimer, utslåtter og jordstykker, gamle veger, som for eksempel kjørkjevegen, gamle skikker og mattradisjon ved bryllup osv, samt ord og uttrykk fra gausdalsmålet Grendemenn ble oppnevnt for å ta seg av medlemspenger og medlemskort.


Veiledere, Administratorer
173 780

redigeringer