Veiledere, Administratorer
173 776
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
I mai 1929 ble [[Vestre Gausdal Historielag]] stifta, med seks styremedlemmer. Det var Amund Flutuen, Simen Forseth, Albert Ulsrud, Marie Solberg (fra Bratland), Ole Bakkum og Harald Foss. Det ble vesentlig arbeidet med slektsopptegnelser, framgår det av møteprotokollene. Dessuten var de opptatt av å få gode foredragsholdere på møtene sine. Kontingenten ble satt til 1 krone, og 10 kroner for livsvarig medlemskap. | I mai 1929 ble [[Vestre Gausdal Historielag]] stifta, med seks styremedlemmer. Det var Amund Flutuen, Simen Forseth, Albert Ulsrud, Marie Solberg (fra Bratland), Ole Bakkum og Harald Foss. Det ble vesentlig arbeidet med slektsopptegnelser, framgår det av møteprotokollene. Dessuten var de opptatt av å få gode foredragsholdere på møtene sine. Kontingenten ble satt til 1 krone, og 10 kroner for livsvarig medlemskap. | ||
8 måneder seinere, i desember 1929, ble bygdehistorielaget i [[Østre Gausdal kommune|Østre Gausdal]] stifta. Gutorm Berge, Torgeir Kjos, Erland Austreng, Berte Nordrum og Elise Heggen satt i styret. [[Leif Midthaug]] er ofte nevnt som ressursperson for lokallaga i Gausdal. Han var knytta til Statsarkivet | 8 måneder seinere, i desember 1929, ble bygdehistorielaget i [[Østre Gausdal kommune|Østre Gausdal]] stifta. Gutorm Berge, Torgeir Kjos, Erland Austreng, Berte Nordrum og Elise Heggen satt i styret. [[Leif Midthaug]] er ofte nevnt som ressursperson for lokallaga i Gausdal. Han var knytta til [[Statsarkivet i Hamar]]. Ei viktig oppgave for Østre var å videreføre Kråbølsboka. Livsvarig medlemskap i Østre kosta 20 kroner. | ||
Samarbeid og sammenslåing | |||
=== Samarbeid og sammenslåing === | |||
De to Gausdalslaga begynte raskt å ta kontakt med hverandre. I 1933 skrev Fliflet til gausdølene at nå burde de beslutte organisert samarbeid, særlig om arkivgranskning, og i den anledning ha felles styremøter. Fra 1934 og 1935 finnes en del korrespondanse mellom Gutorm Berge og Amund Flutuen, som viser hva de jobba med. Det handla om avskrift av kirkebøker fra 1693 1772. | De to Gausdalslaga begynte raskt å ta kontakt med hverandre. I 1933 skrev Fliflet til gausdølene at nå burde de beslutte organisert samarbeid, særlig om arkivgranskning, og i den anledning ha felles styremøter. Fra 1934 og 1935 finnes en del korrespondanse mellom Gutorm Berge og Amund Flutuen, som viser hva de jobba med. Det handla om avskrift av kirkebøker fra 1693 1772. | ||