Geit: Forskjell mellom sideversjoner

949 byte lagt til ,  26. nov. 2023
m
Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»)
 
(12 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Geiter.JPG|Folk og geiter på Nesasætra i [[Volda kommune]] på [[Sunnmøre]] sommaren [[1917]].}}
<onlyinclude>{{thumb|Geiter.JPG|Folk og geiter på Nesasætra i [[Volda kommune]] på [[Sunnmøre]] sommaren [[1917]].}}</onlyinclude>
'''[[Geit]]''' ({{nyn.}}/{{bokm.}}; eldre bokmål/riksmål òg ''gjet'') er eit drøvtyggande klauvdyr som er vanlig som husdyr. Geita er særlig veleigna i brattlendt og karrig landskap, og til mjølkebruk der ein ikkje har nok fôr til kyr. Frå gammalt av har geita vore rekna som fattigmannsdyr. </onlyinclude> I [[Sæmundar Edda]] (Eldre Edda) les vi:
{{thumb|Lappget.jpg|Lappgeita er ein truga rase som hører heime i den nordlige delen av det [[sørsamar|sørsamiske]] området; dei dyra som finst i dag stammar frå [[Vilhelmina]] rett aust for [[Børgefjell]].|Jon Julius Sandal}}
{{thumb|0824 geiter ryddar gravfeltet v Hakadal krk.jpg|Geita er god til å rydde gras og vekster. her er dei i sving ved gravfeltet ved Hakadal kyrkje.|Olve Utne|2007}}
<onlyinclude>'''[[Geit]]''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]; eldre bokmål/riksmål òg ''gjet''), lat. ''Capra hircus'', er eit drøvtyggande klauvdyr som er vanlig som husdyr. Geita er særlig veleigna i brattlendt og karrig landskap, og til mjølkebruk der ein ikkje har nok fôr til kyr. Frå gammalt av har geita vore rekna som fattigmannsdyr. </onlyinclude> I [[Sæmundar Edda]] (Eldre Edda) les vi:
{{sitat|
{{sitat|
Bv er betra,<br/>
Bv er betra,<br/>
Linje 10: Linje 12:
&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;– [[Hávamál]] 36
&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;– [[Hávamál]] 36
}}
}}
I [[Ivar Mortensson-Egnund]]si omsetjing (1905, revidert 1964 og 1974) blir dette: ''Eit lite bu / er betre enn inkje, / heime er kvar mann herre. / Hev du geiter to / og ein tausperra sal, / då tarv du ikkje tigge.''
I [[Ivar Mortensson-Egnund]] si omsetjing (1905, revidert 1964 og 1974) blir dette: ''Eit lite bu / er betre enn inkje, / heime er kvar mann herre. / Hev du geiter to / og ein tausperra sal, / då tarv du ikkje tigge.''


<onlyinclude>Geitemjølka har først og fremst vorte bruka til ysting av [[kvit geitost]], [[møssmør]] (lett innkoka, smørbar myse) og [[brunost]] (heilt innkoka, skjerbar myse). Møssmør og brunost kan innehalde geitemjølk (ofte kalla «ekte geitost», kumjølk (ofte kalla «mysost») eller ei blanding (ofte kalla «gudbrandsdalsost», «misværost» og liknande etter opphavsstaden). </onlyinclude>
<onlyinclude>Geitemjølka har først og fremst vorte bruka til ysting av [[kvit geitost]], [[møssmør]] (lett innkoka, smørbar myse) og [[brunost]] (heilt innkoka, skjerbar myse). Møssmør og brunost kan innehalde geitemjølk (ofte kalla «ekte geitost», kumjølk (ofte kalla «mysost») eller ei blanding (ofte kalla «gudbrandsdalsost», «misværost» og liknande etter opphavsstaden). </onlyinclude>


{{thumb|Lappget.jpg|Lappgeita er ein truga rase som hører heime i den nordlige delen av det [[sørsamar|sørsamiske]] området; dei dyra som finst i dag stammar frå [[Vilhelmina]] rett aust for [[Børgefjell]].|Jon Julius Sandal}}
<onlyinclude>Viktige tradisjonelle geitrasar i Noreg var [[dølageit]] (skimlut gudbrandsdalsgeit), [[kvit telemarksgeit]], [[vestlandsgeit]] (vestlandsk landrase) og [[nordlandsgeit]] &mdash; alle desse vart ihopslegne under namnet [[norsk mjølkegeit]] mot slutten av [[1900-talet]] &mdash; og [[kystgeit]]. [[Islandsgeit]]a eller den islandske landnåmsgeita har òg opphavet sitt i norrøne geiter. Over grensa til [[Sverige]] finn vi [[lappgeit]] (frå [[Vilhelmina]]), [[jamtgeit]] (frå [[Frostviken]] og andre deler av [[Jamtland]]) og [[göingeget]] (frå Sør-Sverige). </onlyinclude>
<onlyinclude>Viktige tradisjonelle geitrasar i Noreg var [[dølageit]], [[kvit telemarksgeit]], [[vestlandegeit]] og [[nordlandsgeit]] &mdash; alle desse vart ihopslegne under namnet [[norsk mjølkegeit]] mot slutten av [[1900-talet]] &mdash; og [[kystgeit]]. [[Islandsgeit]]a eller den islandske landnåmsgeita har òg opphavet sitt i norrøne geiter. Over grensa til [[Sverige]] finn vi [[lappgeit]] (frå [[Vilhelmina]]), [[jamtgeit]] (frå [[Frostviken]] og andre deler av [[Jamtland]]) og [[göingegeit]] (frå Sør-Sverige). </onlyinclude>


<onlyinclude>Frå slutten av [[1900-talet]] har ein del andre rasar vorte importert og er no relativt vanlige &mdash; først og fremst [[mohairgeit]] ([[1992]]), [[kasjmirgeit]] ([[1994]]), [[boergeit]] ([[2002]]) og [[dverggeit]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>Frå slutten av [[1900-talet]] har ein del andre rasar vorte importert og er no relativt vanlige &mdash; først og fremst [[mohairgeit]] ([[1992]]), [[kasjmirgeit]] ([[1994]]), [[boergeit]] ([[2002]]) og [[dverggeit]]. </onlyinclude>


[[kategori:småfe]]
== Lenkjer ==
* [http://www.nsg.no/geit/ Geiteavl] - på sidene til [[Norsk Sau og Geit]]
 
=== Norsk mjølkegeit ===
* [http://www.nordgen.org/husdyrdb/visrase.php?id=63 Norsk melkegeit] på sidene til [[Nordisk Genbank Husdyr]]
 
=== Kystgeit ===
* [http://www.nordgen.org/husdyrdb/visrase.php?id=61 Kystgeit] på sidene til [[Nordisk Genbank Husdyr]]
* [http://www.kystgeit.com/ Kystgeit.com] - kystgeita på Sørlandet
* [http://kystgeit.wordpress.com/ Kystgeitlaget i Selje]
 
=== Andre geiterasar ===
* [http://www.norsk-kasjmirgeit.no/ Norsk Kasjmirlag]
* [http://www.norboer.no/ NorBoer] - raselag for Norsk Boergeit
* [http://mohairgeit.com/ Norsk Mohairlag]
 
[[Kategori:Småfe]]
{{f0}}
{{f0}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer