276 671
redigeringer
(→Rigg) |
m (Robot: Endrer mal: Portal) |
||
(20 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|C01878crj Glomstadgeita.jpg|Melfæringen «Glomstadgeita» under segl.|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|18. juni 2011}} | <onlyinclude>{{thumb|C01878crj Glomstadgeita.jpg|Melfæringen «Glomstadgeita» under segl.|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|18. juni 2011}} | ||
Omgrepet '''[[geitbåt]]''' viser vanlegvis til den tradisjonelle opne og oftast [[spissgatta]] [[robåt|ro]]- og [[seglbåt]]typen frå [[Nordmøre]] og [[Romsdal]]en — og i eldre tid [[Fosen]] og området kring [[Trondheimsfjorden]] òg. Geitbåten hører typologisk sett med til dei rundstemnde [[vestlandsbåt]]ane heller enn til dei i nyare tid mykje meir rettstemnde [[åfjordsbåt]]ane og [[nordlandsbåt]]ane. Geitbåten skil seg ut frå dei andre tradisjonelle opne båttypane frå [[Vestlandet]] og nordover ved den korte og relativt djupe kjølen, den halvplanande skrogforma og den svært langstrakte overgangen frå kjøl til stamn — eigenskapar som gjer denne båten til ein djerv havseglar og god bidevindsseglar.</onlyinclude> | Omgrepet '''[[geitbåt]]''' viser vanlegvis til den tradisjonelle opne og oftast [[spissgatta]] [[robåt|ro]]- og [[seglbåt]]typen frå [[Nordmøre]] og [[Romsdal]]en — og i eldre tid [[Fosen]] og området kring [[Trondheimsfjorden]] òg. Geitbåten hører typologisk sett med til dei rundstemnde [[vestlandsbåt]]ane heller enn til dei i nyare tid mykje meir rettstemnde [[åfjordsbåt]]ane og [[nordlandsbåt]]ane. Geitbåten skil seg ut frå dei andre tradisjonelle opne båttypane frå [[Vestlandet]] og nordover ved den korte og relativt djupe kjølen, den halvplanande skrogforma og den svært langstrakte overgangen frå kjøl til stamn — eigenskapar som gjer denne båten til ein djerv havseglar og god bidevindsseglar.</onlyinclude> | ||
Linje 57: | Linje 56: | ||
==== Lårsegl ==== | ==== Lårsegl ==== | ||
Søfjordingane og romsdalsgeitene har normalt ''[[lårsegl]]'' (asymmetrisk råsegl, luggersegl) — ein segltype som elles tradisjonelt har vorte bruka på [[Sunnmøre]] og i nyare tid i [[Fjordane]] òg. Utom Norge finst lårseglet tradisjonelt på [[Island]], i [[Skottland]] og i [[Spania]], [[Frankrike]], [[Italia]] og kring [[Adriahavet]]. Opphavet til lårseglet er usikkert. Somme ser på det om ei vidareutvikling av [[råsegl]]et med utgangspunkt i Norskekysten, og andre ser på det som påverka av [[latinarsegl]]et med utgangspunkt i det nordvestlege [[Middelhavet]]. | |||
Søfjordingane og romsdalsgeitene har normalt ''[[lårsegl]]'' (asymmetrisk råsegl, luggersegl) — ein segltype som elles tradisjonelt har vorte bruka på [[Sunnmøre]] og i nyare tid i [[Fjordane]] òg. Utom Norge finst lårseglet tradisjonelt på [[Island]], i [[Skottland]] og i [[Frankrike]]. Opphavet til lårseglet er usikkert. Somme ser på det om ei vidareutvikling av [[råsegl]]et med utgangspunkt i Norskekysten, og andre ser på det som påverka av [[latinarsegl]]et med utgangspunkt i det nordvestlege [[Middelhavet]]. | |||
<gallery widths="200" heights="200"> | |||
Barcoluengo 1756.jpg|Ein spansk 1700-tals ''barcoluengo'' med lårsegl i ''Diccionario de Arquitectura Naval Antigua y Moderna'' (1756) av Juan José Navarro de Viana y Búfalo (1687-1772). | |||
C16416 geitbåtsegl.jpg|Eit typisk geitbåtsegl. {{byline|Olve Utne|2015}} | |||
</gallery> | |||
Seglet har tradisjonelt vore laga av [[hamp]] eller [[lin]], som i motsetning til [[bomull]]s[[kanvas]] gjev mjuke, fleksible segl som fyller godt. (Overgangen frå lårsegl til den mindre fleksible ''[[gaffelrigg|lysterriggen]]'' fram mot slutten av [[1800-talet]] kan nok komma av at bomullsduken vart så mykje billigare enn hamp- og linsegla.) | Seglet har tradisjonelt vore laga av [[hamp]] eller [[lin]], som i motsetning til [[bomull]]s[[kanvas]] gjev mjuke, fleksible segl som fyller godt. (Overgangen frå lårsegl til den mindre fleksible ''[[gaffelrigg|lysterriggen]]'' fram mot slutten av [[1800-talet]] kan nok komma av at bomullsduken vart så mykje billigare enn hamp- og linsegla.) | ||
Linje 64: | Linje 67: | ||
Lårseglet ser ut til å ha endra seg noko i løpet av perioden vi veit noko om. Ole Ekilsøyvåg frå [[Averøy]]a nemner<ref>{{Fugelsøy 1962}}</ref> at råa i gamle dagar ikkje var breiare enn at ho kunne liggja på tvert i båten frå esing til esing, medan ho i nyare tid hadde vorte breiare, så endane nådde ''en god kvart utenbords''. | Lårseglet ser ut til å ha endra seg noko i løpet av perioden vi veit noko om. Ole Ekilsøyvåg frå [[Averøy]]a nemner<ref>{{Fugelsøy 1962}}</ref> at råa i gamle dagar ikkje var breiare enn at ho kunne liggja på tvert i båten frå esing til esing, medan ho i nyare tid hadde vorte breiare, så endane nådde ''en god kvart utenbords''. | ||
{{thumb|C23089cr melfæring seglet oppe.jpg|Kulerakkje på ein melfæring med lårsegl.|Olve Utne|2017}} | |||
Ole Ekilsøyvåg nemner òg ymse andre proporsjonar: Mastra var kring 2/3 av båtlengda. Underliket av lårseglet nådde frå fremre lyroddar til hammelromskeipane. Råa var festa til mastra med ein ''rakkje'', som var eit krumma trestykke i eldre tid og kulerakke seinare. Var vinden ustabil, kunne det hende ein segla rakklaus for å kunne låre seglet raskare om det trongst. Draget gikk gjennom eit hol i mastra der det var innsett eit stykke edeltre i eldre tider og ei trinse i nyare tid. Draget var fastgjort nede i ein trepik oppunder esingen. Seglhalsen var hekta på seglstikka som stod i eit av hola i ripa. Ved bidevindsseglas vart seglhalsen sett i lo heilt framme ved lyrodden; i lens vart seglstikka sett i det attaste holet midtskips, og seglet fungerte som skværsegl. Skjøtet var enkelt på småe båtar og dobbelt på dei større. Det vart fastgjort i ei urve som satt i hammelbandet. | Ole Ekilsøyvåg nemner òg ymse andre proporsjonar: Mastra var kring 2/3 av båtlengda. Underliket av lårseglet nådde frå fremre lyroddar til hammelromskeipane. Råa var festa til mastra med ein ''rakkje'', som var eit krumma trestykke i eldre tid og kulerakke seinare. Var vinden ustabil, kunne det hende ein segla rakklaus for å kunne låre seglet raskare om det trongst. Draget gikk gjennom eit hol i mastra der det var innsett eit stykke edeltre i eldre tider og ei trinse i nyare tid. Draget var fastgjort nede i ein trepik oppunder esingen. Seglhalsen var hekta på seglstikka som stod i eit av hola i ripa. Ved bidevindsseglas vart seglhalsen sett i lo heilt framme ved lyrodden; i lens vart seglstikka sett i det attaste holet midtskips, og seglet fungerte som skværsegl. Skjøtet var enkelt på småe båtar og dobbelt på dei større. Det vart fastgjort i ei urve som satt i hammelbandet. | ||
Linje 86: | Linje 90: | ||
''Melfæringen'' har to rorsrom med eit halvrom mellom. Han svarar til den vanlege færingen blant åfjordsbåtane og ''hundromsfæringen'' blant nordlandsbåtane. I alle desse falla, frå Nordmøre og nordover, utgjer dette grunnstørrelsen i sin tradisjon. Søretter Vestlandet er grunnstørrelsen derimot den mindre færingen utan det ekstra halvrommet. Melfæringen er gjerne kring 17½–20 engelske fot frå stamn til stamn. Melfæringen er letthandterleg for to personar under både årar og segl, om enn ikkje så vêrsterk som den litt større seksringen/treroingen. Han har gjerne vora bruka til heimefiske og lokal skyss. | ''Melfæringen'' har to rorsrom med eit halvrom mellom. Han svarar til den vanlege færingen blant åfjordsbåtane og ''hundromsfæringen'' blant nordlandsbåtane. I alle desse falla, frå Nordmøre og nordover, utgjer dette grunnstørrelsen i sin tradisjon. Søretter Vestlandet er grunnstørrelsen derimot den mindre færingen utan det ekstra halvrommet. Melfæringen er gjerne kring 17½–20 engelske fot frå stamn til stamn. Melfæringen er letthandterleg for to personar under både årar og segl, om enn ikkje så vêrsterk som den litt større seksringen/treroingen. Han har gjerne vora bruka til heimefiske og lokal skyss. | ||
<gallery> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
Søfjordsfæring Hennset (Kielland).jpg|Søfjords-melfæring med rett atterlik. Denne færingen vart bygd på Hennset {{byline|Kristian Kielland|193+-åra?}} | Søfjordsfæring Hennset (Kielland).jpg|Søfjords-melfæring med rett atterlik. Denne færingen vart bygd på Hennset {{byline|Kristian Kielland|193+-åra?}} | ||
1904 geitbaatfaering.jpg|Melfæring ved [[Mellemverftet]] i [[Kristiansund]]. {{byline|Olve Utne|2007}} | 1904 geitbaatfaering.jpg|Melfæring ved [[Mellemverftet]] i [[Kristiansund]]. {{byline|Olve Utne|2007}} | ||
Linje 94: | Linje 98: | ||
C20088 melfæring.jpg|Melfæring ved flytebryggja ved [[Husasnotra]] i [[Valsøyfjorden]] på [[Nordmøre]]. {{byline|Olve Utne|2016}} | C20088 melfæring.jpg|Melfæring ved flytebryggja ved [[Husasnotra]] i [[Valsøyfjorden]] på [[Nordmøre]]. {{byline|Olve Utne|2016}} | ||
C20091 melfæring.jpg|Melfæring ved flytebryggja ved [[Husasnotra]] i [[Valsøyfjorden]] på [[Nordmøre]]. {{byline|Olve Utne|2016}} | C20091 melfæring.jpg|Melfæring ved flytebryggja ved [[Husasnotra]] i [[Valsøyfjorden]] på [[Nordmøre]]. {{byline|Olve Utne|2016}} | ||
C23084 melfæring styrbords vant, fallet og skautet.jpg|Styrbords vant, fallet og skautet. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23088 melfæring seglhalsen.jpg|Seglhalsen. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23089 melfæring seglet oppe.jpg|Vi ser opp mot mastertoppen. To vant står i lo (øvst); eitt står i le, og attom dét er fallet. Seglet er eit lårsegl. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23089cr melfæring seglet oppe.jpg|Kulerakkje. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23107 melfæring.jpg|Under seglas i lett vind. Kastvolen ligg mot le her, det er ikkje typisk. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C02567cr Lensmannsbaaten (Stangvik).jpg|[[Lensmannsbåt frå Stangvik]] — ein [[søfjording]]s-melfæring bygd av [[Ole Reiten]] («Saksinn») seint på 1800-talet og bruka som [[lensmannsbåt]] i tida 1890–1910. | C02567cr Lensmannsbaaten (Stangvik).jpg|[[Lensmannsbåt frå Stangvik]] — ein [[søfjording]]s-melfæring bygd av [[Ole Reiten]] («Saksinn») seint på 1800-talet og bruka som [[lensmannsbåt]] i tida 1890–1910. | ||
C02569cr Lensmannsbaaten (Stangvik).jpg|[[Lensmannsbåt frå Stangvik]] — ein [[søfjording]]s-melfæring bygd av [[Ole Reiten]] («Saksinn») seint på 1800-talet og bruka som [[lensmannsbåt]] i tida 1890–1910. | C02569cr Lensmannsbaaten (Stangvik).jpg|[[Lensmannsbåt frå Stangvik]] — ein [[søfjording]]s-melfæring bygd av [[Ole Reiten]] («Saksinn») seint på 1800-talet og bruka som [[lensmannsbåt]] i tida 1890–1910. | ||
C02570cr Lensmannsbaaten (Stangvik).jpg|[[Lensmannsbåt frå Stangvik]] — ein [[søfjording]]s-melfæring bygd av [[Ole Reiten]] («Saksinn») seint på 1800-talet og bruka som [[lensmannsbåt]] i tida 1890–1910. | C02570cr Lensmannsbaaten (Stangvik).jpg|[[Lensmannsbåt frå Stangvik]] — ein [[søfjording]]s-melfæring bygd av [[Ole Reiten]] («Saksinn») seint på 1800-talet og bruka som [[lensmannsbåt]] i tida 1890–1910. | ||
C02571 Lensmannsbaaten (Stangvik).jpg|[[Lensmannsbåt frå Stangvik]] — ein [[søfjording]]s-melfæring bygd av [[Ole Reiten]] («Saksinn») seint på 1800-talet og bruka som [[lensmannsbåt]] i tida 1890–1910. | C02571 Lensmannsbaaten (Stangvik).jpg|[[Lensmannsbåt frå Stangvik]] — ein [[søfjording]]s-melfæring bygd av [[Ole Reiten]] («Saksinn») seint på 1800-talet og bruka som [[lensmannsbåt]] i tida 1890–1910. | ||
Melfæring (20210708 164746).jpg|Nybygd [[Aurgjeldsgeit|aurgjelds]]-[[melfæring]] i [[Leira (Aure)|Leira]] i [[Aure kommune]]. {{byline|Olve Utne|2021}} | |||
Melfæring (20210708 164953).jpg|Nybygd [[Aurgjeldsgeit|aurgjelds]]-[[melfæring]] i [[Leira (Aure)|Leira]] i [[Aure kommune]]. {{byline|Olve Utne|2021}} | |||
Melfæring (20210708 164947).jpg|Nybygd [[Aurgjeldsgeit|aurgjelds]]-[[melfæring]] i [[Leira (Aure)|Leira]] i [[Aure kommune]]. {{byline|Olve Utne|2021}} | |||
Melfæring (20210708 164937).jpg|Nybygd [[Aurgjeldsgeit|aurgjelds]]-[[melfæring]] i [[Leira (Aure)|Leira]] i [[Aure kommune]]. {{byline|Olve Utne|2021}} | |||
Melfæring (20210708 164802).jpg|Nybygd [[Aurgjeldsgeit|aurgjelds]]-[[melfæring]] i [[Leira (Aure)|Leira]] i [[Aure kommune]]. {{byline|Olve Utne|2021}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
=== Trirøing === | === Trirøing === | ||
[[Trirøring]]en, òg kalla trerøring og seksæring og seksring, har tre par årar. Lengda på stamnskjerv er 8¾–9½ [[båtalen]], og LOA i engelske fot er kring 21–22. Trirøringen har meir rorskraft og meir stabilitet enn færingen og var rekna som den minste allvêrsbåten for fjordbruk. | [[Trirøring]]en, òg kalla trerøring og seksæring og seksring, har tre par årar. Lengda på stamnskjerv er 8¾–9½ [[båtalen]], og LOA i engelske fot er kring 21–22. Trirøringen har meir rorskraft og meir stabilitet enn færingen og var rekna som den minste allvêrsbåten for fjordbruk. | ||
<gallery> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
Fil:C01855 geitbåt-trirøing.jpg|Trirøing under kappseglas i [[Kråksundet]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | Fil:C01855 geitbåt-trirøing.jpg|Trirøing under kappseglas i [[Kråksundet]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | ||
Fil:C01856 geitbåt-trirøing.jpg|Trirøing under kappseglas i [[Kråksundet]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | Fil:C01856 geitbåt-trirøing.jpg|Trirøing under kappseglas i [[Kråksundet]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | ||
Linje 134: | Linje 149: | ||
=== Fyring === | === Fyring === | ||
[[Fyring]]en har fire par årar. Dei minste fyringane har tre fulle rorsrom og ein skottror på [[honnband]]et. Desse båtane blir òg kalla ''honnfyringar'' og svarar til [[halvfjerming]]en blant [[åfjordsbåt]]ane. Dei fullrømte fyringane vart berre kalla fyringar og svarar til dei minste fyringane blant åfjordsbåtane. Generelt er fyringane 10–11 båtalen på stamnskjerv, og i engelske fot LOA måler dei 24–27 fot. Fyringane, som dei større femringane, vart ofte bruka til [[linefiske]]. | [[Fyring]]en har fire par årar. Dei minste fyringane har tre fulle rorsrom og ein skottror på [[honnband]]et. Desse båtane blir òg kalla ''honnfyringar'' og svarar til [[halvfjerming]]en blant [[åfjordsbåt]]ane. Dei fullrømte fyringane vart berre kalla fyringar og svarar til dei minste fyringane blant åfjordsbåtane. Generelt er fyringane 10–11 båtalen på stamnskjerv, og i engelske fot LOA måler dei 24–27 fot. Fyringane, som dei større femringane, vart ofte bruka til [[linefiske]]. | ||
<gallery> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
C01862 geitbåt-fyring.jpg|Fyring under kappseglas i [[Kråksundet]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C01863 geitbåt-fyring.jpg|Fyring under kappseglas i [[Kråksundet]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C01864 geitbåt-fyring.jpg|Fyring under kappseglas i [[Kråksundet]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C01865 geitbåt-fyring.jpg|Fyring under kappseglas i [[Kråksundet]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C01940 geitbåt-fyring.jpg|Fyring under kappseglas i [[Kråksundet]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C01941 geitbåt-fyring.jpg|Fyring under kappseglas i [[Kråksundet]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C01942 geitbåt-fyring.jpg|Fyring under kappseglas i [[Kråksundet]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C01943 geitbåt-fyring.jpg|Fyring under kappseglas i [[Kråksundet]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C01944 geitbåt-fyring.jpg|Fyring under kappseglas i [[Kråksundet]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02539 Gressetgeita.png|[[Gressetbåten]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02540cr Gressetgeita.jpg|[[Gressetbåten]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02541 Gressetgeita.jpg|[[Gressetbåten]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02542 Gressetgeita.jpg|[[Gressetbåten]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02543 Gressetgeita.jpg|[[Gressetbåten]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02544 Gressetgeita.jpg|[[Gressetbåten]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02547 Gressetgeita.jpg|[[Gressetbåten]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
29701g fyring etter Gressetgeita.jpg|Nybygd fyring etter [[Gressetbåten]]. {{byline|Olve Utne|2015}} | |||
C23034 aurgjeldsfyring.jpg|Nybygd fyring etter Gressetbåten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23035 aurgjeldsfyring.jpg|Nybygd fyring etter Gressetbåten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23037 aurgjeldsfyring.jpg|Nybygd fyring etter Gressetbåten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23050 aurgjeldsfyring.jpg|Nybygd fyring etter Gressetbåten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23056 aurgjeldsfyring.jpg|Nybygd fyring etter Gressetbåten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
=== Femring === | === Femring === | ||
Dei minste femringane har fire fullrømte rorsrom og eit skottror. Slike kan bli kalla honnfemringar. Den fullrømte femringen er neste størrelse. Femringane måler 11½–13 båtalen på stamnskjerv, og LOA i engelske fot er 28–30 fot. (Blant åfjordsbåtane vart det som heiter femringar på Nordmøre rekna under fyringane.) [[Femring]]en med sine fem par årar vart, som fyringen, særleg bruka til [[linefiske]]. | Dei minste femringane har fire fullrømte rorsrom og eit skottror. Slike kan bli kalla honnfemringar. Den fullrømte femringen er neste størrelse. Femringane måler 11½–13 båtalen på stamnskjerv, og LOA i engelske fot er 28–30 fot. (Blant åfjordsbåtane vart det som heiter femringar på Nordmøre rekna under fyringane.) [[Femring]]en med sine fem par årar vart, som fyringen, særleg bruka til [[linefiske]]. | ||
<gallery> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
C01955 geitbåt-femring.jpg|Femring under kappseglas i [[Kråksundet]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C01957 geitbåt-femring.jpg|Femring under kappseglas i [[Kråksundet]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C01861 geitbåt-femring.jpg|Femring under kappseglas i [[Kråksundet]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C01964 geitbåt-femring.jpg|Femring under kappseglas i [[Kråksundet]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C23197 Havhesten (geitbåtfemring).jpg|Utsetting av [[Havhesten (geitbåtfemring)|Havhesten]], lagsbåten til [[Kystlaget Geitbåtens Venner]]. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23198 Havhesten (geitbåtfemring).jpg|Utsetting av Havhesten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23199 Havhesten (geitbåtfemring).jpg|Utsetting av Havhesten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23200 Havhesten (geitbåtfemring).jpg|Utsetting av Havhesten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23202 Havhesten (geitbåtfemring).jpg|Utsetting av Havhesten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23210 Havhesten (geitbåtfemring).jpg|Utsetting av Havhesten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23211 Havhesten (geitbåtfemring).jpg|Utsetting av Havhesten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23220 Havhesten (geitbåtfemring).jpg|Utsetting av Havhesten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23222_Geitbåtens_Venner_Havhesten_og_stavlinenaustet.jpg|Utsetting av Havhesten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23226 Havhesten (geitbåtfemring).jpg|Utsetting av Havhesten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23227 Havhesten (geitbåtfemring).jpg|Utsetting av Havhesten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23228 Havhesten (geitbåtfemring).jpg|Utsetting av Havhesten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23229 Havhesten (geitbåtfemring).jpg|Utsetting av Havhesten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23235 Havhesten (geitbåtfemring).jpg|Utsetting av Havhesten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23233_Havhesten_-_dugnaden_ferdig.jpg|Utsetting av Havhesten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
=== Fjørnfar === | === Fjørnfar === | ||
Ifølgje [[Jon Bojer Godal]] har [[Fjørmannsfar|fjørnfar]] fem rom, men attersegla svarar til | Ifølgje [[Jon Bojer Godal]] har [[Fjørmannsfar|fjørnfar]] fem rom, men attersegla svarar til 1½ rom. | ||
=== Toskgansbåt === | === Toskgansbåt === | ||
[[Toskgansbåt]]ane med sine seks par årar vart, som namnet viser, bruka hovudsakleg til [[garnfiske]] etter [[torsk]] — særleg utpå havbankane. | [[Toskgansbåt]]ane med sine seks par årar vart, som namnet viser, bruka hovudsakleg til [[garnfiske]] etter [[torsk]] — særleg utpå havbankane. | ||
<gallery> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
fil:Toskgansbåt Joesten Meek - Raudegga 1904.jpg|Toskgansbåt ved Raudegga i 1904. | fil:Toskgansbåt Joesten Meek - Raudegga 1904.jpg|Toskgansbåt ved Raudegga i 1904. | ||
fil:1915 toskgansbaat detalj.jpg|Detalj av toskgansbåt. {{byline|Olve Utne}} | fil:1915 toskgansbaat detalj.jpg|Detalj av toskgansbåt. {{byline|Olve Utne}} | ||
Linje 177: | Linje 212: | ||
Det er munnleg tradisjon på [[Tustna]] for at det skal ha eksistert geitbåtar med åtte par årar opp til ei stund innpå 1800-talet. Desse båtane skal ha vore kalla ''åttringar''. Eit rykte fortel at det skal ha eksistert éin båt med ni par årar til inn på 1900-talet. [[Carl Frederik Diriks]] refererer da òg til slike åttringar og har med ei teikning av ein i artikkelen sin om båttypar. Blant åfjordsbåtane blir båtar med åtte fulle rom (men aldri meir enn seks par årar) kalla ''toskgansbåta''. | Det er munnleg tradisjon på [[Tustna]] for at det skal ha eksistert geitbåtar med åtte par årar opp til ei stund innpå 1800-talet. Desse båtane skal ha vore kalla ''åttringar''. Eit rykte fortel at det skal ha eksistert éin båt med ni par årar til inn på 1900-talet. [[Carl Frederik Diriks]] refererer da òg til slike åttringar og har med ei teikning av ein i artikkelen sin om båttypar. Blant åfjordsbåtane blir båtar med åtte fulle rom (men aldri meir enn seks par årar) kalla ''toskgansbåta''. | ||
<gallery> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
fil:Diriks Fig. 18-19 Nordmoer-Ottring.png|Nordmørsåttring teikna av [[Carl Frederik Diriks]]. | fil:Diriks Fig. 18-19 Nordmoer-Ottring.png|Nordmørsåttring teikna av [[Carl Frederik Diriks]]. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
Linje 184: | Linje 219: | ||
=== Romsdalsgeit === | === Romsdalsgeit === | ||
<gallery> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
Fil:7752 romsdalsgeit bygd av Oystein Elgvasslien.jpg|Romsdalsgeit under bygging av [[Øystein Elgvasslien]] i [[Husasnotra]]. | Fil:7752 romsdalsgeit bygd av Oystein Elgvasslien.jpg|Romsdalsgeit under bygging av [[Øystein Elgvasslien]] i [[Husasnotra]]. | ||
Fil:7753 romsdalsgeit bygd av Oystein Elgvasslien.jpg| | Fil:7753 romsdalsgeit bygd av Oystein Elgvasslien.jpg| | ||
Linje 193: | Linje 228: | ||
=== Kjerkjebåtar === | === Kjerkjebåtar === | ||
<gallery> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
Fil:C02558 Fjordamerra (1842).jpg|[[«Fjordamerra» (1842)]] | Fil:C02558 Fjordamerra (1842).jpg|[[«Fjordamerra» (1842)]] | ||
Fil:Ou1997 Trondheim Kysten Landsstemne (detalj).jpg|Frå [[KYSTENs landsstemne 1997]] i [[Trondheim]]. | Fil:Ou1997 Trondheim Kysten Landsstemne (detalj).jpg|Frå [[KYSTENs landsstemne 1997]] i [[Trondheim]]. | ||
Linje 208: | Linje 243: | ||
* Jon Bojer Godal: «Fjordamerra», i ''[[Årbok for Nordmøre historielag]]'', 1994. | * Jon Bojer Godal: «Fjordamerra», i ''[[Årbok for Nordmøre historielag]]'', 1994. | ||
* Jon Bojer Godal: «Nordmørsbåten - kruna på verket i norsk båtbygging», i ''[[Årbok for Nordmøre historielag]], 1990. | * Jon Bojer Godal: «Nordmørsbåten - kruna på verket i norsk båtbygging», i ''[[Årbok for Nordmøre historielag]], 1990. | ||
* [[Leksikon:Geitbåt|Geitbåt]] i ''[[Norsk historisk leksikon]]''. | |||
== Eksterne lenkjer == | == Eksterne lenkjer == | ||
Linje 221: | Linje 257: | ||
* [https://www.facebook.com/geitbaat/ Geitbåt] på Facebook | * [https://www.facebook.com/geitbaat/ Geitbåt] på Facebook | ||
{{ | {{Forside|Nordmøre}} | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
[[ | [[Kategori:Geitbåter|*]] | ||
[[ | [[Kategori:Nordmøre]] | ||
[[ | [[Kategori:Romsdal]] | ||
[[Kategori:Klinkbygging]] | [[Kategori:Klinkbygging]] | ||
{{ikke koord}} | {{ikke koord}} | ||
{{nn}} | {{nn}} | ||
{{Galleriartikkel}} |