Geitbåt: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 32: Linje 32:
== Geitbåtnamnet i skriftkulturen ==
== Geitbåtnamnet i skriftkulturen ==
{{thumb|Norsk Kunngjørelsestidende 1922 09 29 Vrakgods.jpg|Kunngjering i ''[[Norsk Kunngjørelsestidende]]'' i 1922: Ein berga ''tjærebredd heksbaat (gjetbaat)'' er bestemt seld om ikkje eigaren melder seg.}}
{{thumb|Norsk Kunngjørelsestidende 1922 09 29 Vrakgods.jpg|Kunngjering i ''[[Norsk Kunngjørelsestidende]]'' i 1922: Ein berga ''tjærebredd heksbaat (gjetbaat)'' er bestemt seld om ikkje eigaren melder seg.}}
Geitbåtnamnet har hovudsakleg vore muntleg bruka fram til nyare tid. I litterære kjelder frå 1800-talet blir det heller nemnt ''Nordmørsbaade'' eller ''Nordmørebaade''. Men ordet ''gjetbaat'' dukkar opp i avisannonsar først på 1900-talet. I skjønnlitteraturen blir ordet bruka av [[Olav Duun]] i romanen ''Hilderøya'' (1912), og da om åfjordsbåten:<ref>Sitert frå Olav Duun: [http://www.nb.no/nbsok/nb/d3cb8de04464302262db766580c95ef9?index=1 ''Hilderøya : skuleutgåve'']. Oslo : Norli, 1942. </ref>
Geitbåtnamnet har hovudsakleg vore muntleg bruka fram til nyare tid. I litterære kjelder frå 1800-talet blir det heller nemnt ''Nordmørsbaade'' eller ''Nordmørebaade''. Men ordet ''gjetbaat'' dukkar opp i avisannonsar først på 1900-talet. I skjønnlitteraturen blir ordet bruka av [[Olav Duun]] i romanen ''Hilderøya'' (1912), og da om åfjordsbåten:<ref>Sitert frå Olav Duun: [ww.nb.no/nbsok/nb/1eccdf3f5345a2ef2c98d8d62a5bec94?index=65 ''Hilderøya'']. Oslo : Norli, 1912. </ref>


{{sitat|
{{sitat|
Svein kvilde på årane. Han hadde òg rådd seg nybåt, ein Åfjords-sekstring, geit, dei kalla, flåbygd og lang og med ein lang grann geitehals til framstamn. Han var trekvit enno og såg ikkje frak ut. Tung under årane kjendest han òg. Men det skulle vera gode seglbåtar, desse. Han fekk ta det gamle sekstringsseglet så lenge, endådet var no ikkje rart.
Svein kvilte paa aarane. Han hadde òg raadd seg nybaat, ein [[åfjordsbåt|Aafjords]]-[[seksring|sekstring]], gjeit, dei kalla, flaabygd og lang og med ein lang grann gjeitehals til framstamn. Han var trekvit enno og saag ikkje frak ut. Tung under aarane kjentes han òg. Men det skulde vera gode seglbaatar, desse. Han fekk ta det gamle sekstringssegle saalenge, endaa det var no ikkje rart.


Då lét det ei høg remjing frå Hyllenaustet, tydeleg eit geitmål som brækte åt han. Svein heitna om kinnene. Han visste kva dette ville seia. Det var helsing til geitbåten. Men det var beiskare saft under, såpass kjende han Etvart Jørgen.
Daa let det ei høg remjing fraa Hyllenauste, granngivelig eit gjeitmaal som brækte aat han. Svein heitna om kinnene. Han visste kva dette vilde seie. Det var helsing til gjeitbaaten. Men det var beiskare saft under, saapass kjente han Etvart Jørgen.
}}
}}


Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer