Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 15: Linje 15:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
'''[[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)|Gimle]]''', [[Gimlevegen (Vestre Toten)|Gimlevegen]] 10, er en omsorgsinstitusjon på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]. Arealet er på litt over 20 mål, og grunnen er fradelt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)|Åsjordet]]. Gimle ble tatt i bruk som aldershjem i 1913. Før det var området ubebodd og ikke skylddelt. Helt siden 1913 har Gimle inngått i kommunens omsorgstjenester, nå med sykehjemsplasser, og boliger for mennesker med demens. Tilbudet omfatter nå (2020) Gimle sykehjem med 25 plasser samt Gimletun og Gimlevegen omsorgsboliger med til sammen 32 omsorgsboliger og 3 avlastningsplasser.
'''[[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)|Gimle]]''', [[Gimlevegen (Vestre Toten)|Gimlevegen]] 10, er en omsorgsinstitusjon på [[Bøverbru (tettsted)|Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]. Arealet er på litt over 20 mål, og grunnen er fradelt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)|Åsjordet]]. Gimle ble tatt i bruk som aldershjem i 1913.  


Fra 1907 og framover arbeidet en gamlehjemsforening på Bøverbru for å få reist en aldersinstitusjon.  
Gimleområdet består nå av Gimle sykehjem, dagsenter, storkjøkken og vaskeri i felles bygg og i tillegg er det to frittstående bygg med til sammen 32 heldøgnsbemannende omsorgsboliger for mennesker med demens. Gimleområdet vil være aktuelt for utbygging av heldøgns omsorgsplasser i årene fremover, og med særlig tilrettelegging for mennesker med demens, heter det i kommunens ''Omsorgplan 2040. ''


Kommunen kjøpte i utgangspunktet hele garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)|Åsjordet søndre]] for kr 12.000 etter vedtak i kommunestyret 21.juni 1909. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at den gamle hovedbygningen ikke egnet seg til å bli satt i stand til gamlehjem. Garden hadde også dårlig vannforsyning. <br />
==Det opprinnelige aldershjemmet==
Fra 1907 og framover arbeidet en gamlehjemsforening på Bøverbru for å få reist en aldersinstitusjon.<ref>Arne Lund: «Byggingen av Gimle aldershjem 1913», i årboka ''[[Totn (årbok)|Totn]]'', 1985, side 131-137 {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181263_001}}</ref>
 
Kommunen kjøpte i utgangspunktet hele garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)|Åsjordet søndre]] for kr 12.000 etter vedtak i kommunestyret 21.juni 1909, og skjøtet ble tinglyst 9.mars 1910.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129351018 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.316]</ref> Ved nærmere undersøkelse viste det seg at den gamle hovedbygningen ikke egnet seg til å bli satt i stand til gamlehjem. Garden hadde også dårlig vannforsyning. <br />
Våren 1910 kom eieren av Åsjordet nordre med tilbud til kommunen der han sa seg villig til å kjøpe mesteparten av Åsjordet søndre. Han bød kr 9.000, og kommunestyret godtok dette 1.juni 1910.<br />
Våren 1910 kom eieren av Åsjordet nordre med tilbud til kommunen der han sa seg villig til å kjøpe mesteparten av Åsjordet søndre. Han bød kr 9.000, og kommunestyret godtok dette 1.juni 1910.<br />
Innenfor det arealet kommunen fremdeles eide ble et flatt og sentralt område kalt Klufttåjet sett ut som tomt for gamlehjemmet. ''«Den del, som kommunen har igjen av eiendommen ... benævnes "Gimle"»'', het det ved skylddelingen i juni 1910. Det er ikke påvist at navnet Gimle hadde noen lokal tilknytning, og trolig ble det valgt ut fra tidens interesse for norrøn mytologi, der Gimle er en sal i gudenes borg.
Innenfor det arealet kommunen fremdeles eide ble et flatt og sentralt område kalt Klufttåjet sett ut som tomt for gamlehjemmet. ''«Den del, som kommunen har igjen av eiendommen ... benævnes "Gimle"»'', het det ved utskiftningen i 1910.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070129351252|Toten tingrett Pantebok nr. 23, 1909-1911, side 550}}</ref> Det er ikke påvist at navnet Gimle hadde noen lokal tilknytning, og trolig ble det valgt ut fra tidens interesse for norrøn mytologi, der Gimle er en sal i gudenes borg.


Ordfører [[Olav Gjørvad]] laget den første skisse til utformingen av bygningen, og denne ble bearbeidet av arkitekt [[Haldor Larsen Børve|Børve]] som var i distriktet i anledning oppføring av [[Presteseter sykehus]]. Byggingen ble utført av lokale håndverkere: murerarbeidet av Sigvard Slettum og tømrerarbeidet av [[Karl Kluften]].  
Ordfører [[Olav Gjørvad]] laget den første skisse til utformingen av bygningen, og denne ble bearbeidet av arkitekt [[Haldor Larsen Børve|Børve]] som var i distriktet i anledning oppføring av [[Presteseter sykehus]]. Byggingen ble utført av lokale håndverkere: murerarbeidet av Sigvard Slettum og tømrerarbeidet av [[Karl Kluften]].  


Hovedbygningen på Gimle er et stort, hvitt trehus som fremdeles står der. Aldershjemmet ble tatt i bruk sommeren 1913, og hadde omkring 20 beboere. Den første styreren het Marte Ousdal, og hadde i 1910 ledet et barnehjem på Gjøvik.  
Hovedbygningen på Gimle er et stort, hvitt trehus som fremdeles står der. Aldershjemmet ble tatt i bruk sommeren 1913, og hadde omkring 20 beboere. Den første styreren het Marte Ousdal, og hadde i 1910 ledet et barnehjem på Gjøvik.<ref>{{folketelling|pf01036440005272|Marthe Ousdal|1910|Vardal herred}}</ref> Fra starten av utgjorde gardsdrift en del av aldershjemmet, og driftsbygningen sto også klar i 1913. Noe senere ble det bygget både stabbur og grisefjøs. På Gimle hadde man hest, kyr, griser og høns.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, side 1106</ref> Tidlig i juni måned 1959 startet arbeidet med å rive de to uthusene på gardsbruket, og å flytte stabburet.<ref>''Oppland Arbeiderblad 6.juni 1959'' side 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19590606_36_127_1}}</ref> Tomtegrunnen skulle brukes til å bygge nye lokaler for beboere, og med dette var det slutt på gardsdriften på Gimle. Stabburet har blitt flyttet til områdets vestligste del og satt i stand som seremonibygg.
 
==Nyere bygninger og driftsendringer==
I 1959 ble det planlagt å utvide Gimle med 20 senger for pleiepasienter og 40 senger for oppegående eldre. Den eksisterende bygningen skulle danne kjernen for den videre utbygging, og de nye avdelingene skulle komme som fløyer til den.<ref>''Oppland Arbeiderblad 12.mars 1959'' side 1.  {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19590312_36_60_1}}</ref>
 
Lokalene ble innviet første helgen i august 1961. «Det ble en av de festdager man ikke glemmer på Bøverbru lørdag da den nye fløyen til Aldershjemmet Gimle ble innviet», rapporterte en lokalavis.<ref>''Oppland Arbeiderblad 7.august 1961'' side 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19610807_39_179_1}}</ref> Den nye pleieavdelingen i én etasje var bygget vinkelrett på det eksterende huset og ovenfor dette, mens den nye aldersavdelingen i to etasjer var bygget nedenfor. Vestibyle og oppholdsrom bandt sammen hele bygningsmassen. Aldersavdelingen ble stundom kalt ''Pensjonisten''.
 
Arkitekt Helge Skoug på Gjøvik var arkitekt for dette prosjektet såvel som for de nye tilbyggene som skulle komme ut over 1970- tallet.
 
Opprettelsen av sykeavdeling innebar at Gimle ikke var et rendyrket aldershjem, og etter hvert ble benevnelsen alders- og sykehjem innarbeidet i navnet.<ref>Observert første gang juni 1970 i stillingsutlysinger: ''Oppland Arbeiderblad 12.juni 1970'' side 26. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19700612_47_132_1}}</ref>
 
I oktober 1970 var det innvielse av ny sykehjemsfløy som var en forlengelse oppover (østover) av den forrige. Nybygget var - i denne omgang - på én etasje, og ga netto 25 nye sykehjemsplasser. En avisoverskrift betegnet Gimle som «Et av landets mest moderne sykehjem».<ref>''Oppland Arbeiderblad 20.oktober 1970'' side 8. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19701020_47_243_1}}</ref>
 
Planene for ytterligere utvidelse ble godkjent av Helsedirektoratet og Sosialdepartementet våren 1975. Det var planlagt 30 nye sykehjemsplasser i en ny andreetasje oppå den sist bygde fløyen, og det var fremdeles arkitekt Skoug som sto for tegningene.<ref>''Oppland Arbeiderblad 10.september 1975'' side 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19750910_52_208_1}}</ref> På sensommeren 1977 ble den nye avdelingen tatt i bruk. Av de 30 nye plassene var det 12 på enkeltrom og 18 på dobbeltrom. Bestyreren på institusjonen hadde sett det som ønskelig med flere enkeltrom.<ref>''Totens Blad 15.september 1977'' side 1. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19770915_50_106_1}}</ref>
 
Fra 4.mai 1992 gikk tidligere Gimle Alders- og Sykehjem over til å bli et rent sykehjem, og skulle fra da av benevnes Gimle sykehjem.<ref>Vestre Toten kommune: Hovedutvalg for Helsevern og sosialomsorg 23.juni 1992</ref>
 
Gimletun, et bokollektiv for aldersdemente, var ferdig våren 1999. Der er det 16 rom, fordelt på to avdelinger, hver med 8 beboerrom som vender inn mot et felles oppholdsrom. Hensikten er å ha en innredning der de eldre lettere kan kjenne seg igjen.<ref>''Oppland Arbeiderblad 15.april 1999'' side 12. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19990415_76_85_1}}</ref>
 
Gimlevegen omsorgsboliger åpnet med 18 plasser i oktober 2013. Også dette er et tilbud til aldersdemente.<ref>''Oppland Arbeiderblad 6.november 2013'' side 9. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20131106_89_257_1}}</ref>
 
==Veger og vegnavn==
Den parsellen av fylkesveg 2370 som går nær Gimle har navn etter institusjonen, og heter dermed [[Gimlevegen (Vestre Toten)|Gimlevegen]].<br />
Vegen [[Gimlesvingen (Vestre Toten)|Gimlesvingen]] ligger i utkanten av den opprinnelige gamlehjemsgarden.
 
== Referanser ==
<references />


== Litteratur og kilder ==
== Litteratur og kilder ==
*Vestre Toten kommune: Plandokumentet [https://vestre-toten.kommune.no/globalassets/tjenesteomrader/helse-omsorg-og-sosial/omsorgsplanvtk_2040_vedtatt.pdf Omsorgsplan 2040], vedtatt i kommunestyret 22.februar 2018, side 19
*Undersiden [https://www.vestre-toten.kommune.no/helse-og-omsorg/helse-og-omsorg-vestre-toten-kommune/#heading-h3-6 ''Virksomhet institusjon og heldøgns botilbud''] på Vestre Toten kommunes hjemmeside
*{{Totens bygdebok II}}, side 266-268
*{{Totens bygdebok II}}, side 266-268
*Lund, Arne: «Byggingen av Gimle aldershjem 1913». [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181263_001''TOTN Årbok'' 1985], side 131-137
*Lund, Arne: «Byggingen av Gimle aldershjem 1913», i årboka ''[[Totn (årbok)|Totn]]'', 1985, side 131-137 {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181263_001}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129351018 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.316]
*Lund, Arne: ''Gimles historie 1913-1985'', utgitt 1986 av Gimles Venner. Finnes på Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkivboks 227
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129351252 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.23, 1909-1911, s.550]
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036440005272 Digitalarkivet Folketelling 1910]
*Pantebøker, folketellinger og aviser som spesifisert i referansene
*Vestre Toten kommunes hjemmeside:[https://www.vestre-toten.kommune.no/helse-og-omsorg/omsorg/omsorgstjenesten/ Omsorgstjenesten],[https://www.vestre-toten.kommune.no/helse-og-omsorg/omsorg/omsorgstjenesten/#heading-h3-6 Organisering]
 
==Galleri==
<gallery>
 
Gimle aldershjem, Vestre Toten, ca.1955.jpg|Den gamle hovedbygningen, mellom stabbur og uthus {{byline|Gunnar Simonsen|ca.1955}}
Gimle, Vestre Toten - sykehjemsfløyen.jpg|Flyfoto fra Gimle i 1964 {{byline|Widerøe Flyveselskap|1964}}
 
</gallery>


[[Kategori:Bøverbru]]
[[Kategori:Bøverbru]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Eldresentre_og_aldershjem]]  
[[Kategori:Eldresentre_og_aldershjem]]  
[[Kategori:Omsorgsbygninger]]  
[[Kategori:Omsorgsinstitusjoner]]  
[[Kategori:Sjukeheimer]]
[[Kategori:Sjukeheimer]]
 
{{bm}}
{{artikkelkoord|60.66574588|N|10.67675169|Ø}}
{{artikkelkoord|60.66574588|N|10.67675169|Ø}}
Skribenter
2 100

redigeringer