Giord Andersen (1651–1720): Forskjell mellom sideversjoner

Ola Teige: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh., s.184ff: «[Navnet kursivert:] Wilhelm Edinger må ha vært Andersens  vekselmegler i København, i hvert fall inntil 1709. Dette var ingen hvem som helst, Edinger var en av Københavns ledende kjøpmenn. Han tilhørte en velstående vinhandlerslekt med gode kontakter, blant annet leverte han vin til hoffet. Men hoveddelen av hans formue stammet fra omfattende varehandel, rederivirksomhet og internasjonal veksel- og kommisjonshandel, særlig for Rentekammeret. Han var dessuten en av direktørene i Asiatisk Kompani. / Det er mulig at københavneren Hans Stuve, som var James Colletts agent i hovedstaden, også hadde oppdrag for Andersen. I 1699 overførte Stuve 517 rd. til Andersen i Norge. Han var uansett mer en faktor som solgte veksler på markedet, og drev ikke med selvstendig internasjonal finansvirksomhet som Edinger. / [Navnet kursivert:] Jacob Lerche (ca. 1656-1721) nevnes ofte i brevene fra Andersen i Christiania til Høyer i København. Lerche var postforvalter i København og en velstående mann. I 1705 hadde han kjøpt herregården Kragerup på Sjælland for 22 000 rd. ... / ... Lerche ser ut til å ha operert som en slags bank og vekselmegler for Andersen i København etter Edinger...Postforvalteren satt altså til tider inne med tusenvis av riksdaler av Andersens penger. Etter Lerches konkurs i 1713 forsøkte Andersen, uten suksess, å få penger ut fra boet. I 1709 var Lerche blant personene i København Andersen sendte sild til. Dette tyder på at dette ikke bare var et økonomisk nettverksbånd, muligens var det også et vennskap. / Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig [[Bernt Anker]]. Anker var som Andersen avhengig av vekselmarkedet i København for å få penger og kreditt. Siden 1740-tallet, og trolig før, fantes det et sterkt ønske i Christiania om en egen bank i Norge, som skulle motvirke det norske kjøpmenn mente var en urimelig mangel på kreditt i et land med så stor utenrikshandel [!]....Ønsket om en norsk bank ble gang på gang avvist av oldenborgerstatens ledelse, noe som gjorde Bernt Anker og hans kollegaer rasende...Avhengigheten av vekselmarkedet i København var også en utfordring for Gjord Andersen. Vi så hvordan han slet med å få inn pengene Edinger skyldte ham. Andersen og hans likemenn i generasjonen av kapitalkjøpmenn i Christiania som slo seg opp etter 1688 var de første som engasjerte seg i utenlandshandel av såpass størrelse, omfang og profittpotensial at slike problemer ble aktuelle.»