Giord Andersen (1651–1720): Forskjell mellom sideversjoner

m
Opprydding
(Fjernet udokumenterte spekulasjoner. Opplysningen om at GA var født på Jylland er ikke samtidig. Ryddet bort unødvendige og ubrukte litteratureferanser.)
m (Opprydding)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]]''' (Gjord A.) (født [[5. mars]] [[1651]] på ukjent sted, muligens på Jylland, død [[19. april]] [[1720]] i [[Oslo|Christiania]]) var [[assessor]] i [[Overhoffretten]] fra 1713 til 1720 og handelsmann i Christiania.
'''[[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]]''' (Gjord A.) (født [[5. mars]] [[1651]] på ukjent sted, muligens på Jylland, død [[19. april]] [[1720]] i [[Oslo|Christiania]]) var [[assessor]] i [[Overhoffretten]] fra 1713 til 1720 og handelsmann i Christiania.


Andersen ble i 1678 gift med Elisabeth [[Thrane]] (1650–1713), som var en datter av sokneprest til [[Nes prestegjeld (Hedmark)|Nes på Hedmarken]] [[Samuel Paulsen Thrane]] og Bente Jacobsdatter Hjort (se [[Hjort (slekt)]]), barnebarnet til sogneprest i Tønsberg [[Rasmus Hjort]] og Gidse (Giske) Frantzdatter Berg. Datteren Benedicte (Bente) Dorothea Giord (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere gen.ltn. og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich v. [[Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.), og den andre datteren [[Dorthe Gjords]] (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstltn., senere stiftamtmann og overpresident i København, [[Frederik Otto von Rappe]]<ref>{{Weidling 2000}}, s. 269.</ref> (1689-1758). Disse arvet Andersen; dennes store godskompleks i Nordmarka (se [[Johan Garmann d.y.]]) ble solgt til kjøpmann Peder [[Grøn]] i Christiania.  
Andersen ble i 1678 gift med Elisabeth [[Thrane]] (1650–1713), datter av sokneprest til [[Nes prestegjeld (Hedmark)|Nes på Hedmarken]] [[Samuel Paulsen Thrane]] og Bente Jacobsdatter Hjort (se [[Hjort (slekt)]]).  
 
Datteren Benedicte (Bente) Dorothea Giord (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere gen.ltn. og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich v. [[Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.), og den andre datteren [[Dorthe Gjords]] (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstløytnant, senere stiftamtmann i Akershus og overpresident i København, [[Frederik Otto von Rappe]]<ref>{{Weidling 2000}}, s. 269.</ref> (1689-1758). Disse arvet Andersen; dennes store godskompleks i Nordmarka (se [[Johan Garmann d.y.]]) ble solgt til kjøpmann Peder [[Grøn]] i Christiania.  


Han fikk tittel av [[kommerseråd]] i 1699, [[kammerråd]] i 1709 og [[justisråd]] i 1712.
Han fikk tittel av [[kommerseråd]] i 1699, [[kammerråd]] i 1709 og [[justisråd]] i 1712.
Linje 7: Linje 9:
I 1675 ble  [[Fossesholmgodset]] på [[Eiker]] «af Høists. K. Christian den 5te skiødet til Baron Constantin von Marcellis [lensbaron Marselis]. Af ham kiøbte Justice-Raad Giord Andersen og Jørgen Poulsen [Neumann (1653-1709): se [[Hans Hansen Rosencreutz]], sitatet dér til Teige:2008 under «Litteratur»] hver sin halve Deel 1697. Jørgen Poulsens Deel kiøbte siden Gabriel von [[Cappelen]], og endelig fik hans Søn Hr. Etats-Raad v. Cappelen begge Dele igjen samlede 1762 og 63».<ref>[http://eiker.org/Arkiv-OE/Litteratur/Bok/Stroem-1784/s264.htm Strøm, s.264]</ref>Andersen eide også [[Nordmarksgodset]] 1700-1720 og Aker og Disen i Vang på Hedemark.  
I 1675 ble  [[Fossesholmgodset]] på [[Eiker]] «af Høists. K. Christian den 5te skiødet til Baron Constantin von Marcellis [lensbaron Marselis]. Af ham kiøbte Justice-Raad Giord Andersen og Jørgen Poulsen [Neumann (1653-1709): se [[Hans Hansen Rosencreutz]], sitatet dér til Teige:2008 under «Litteratur»] hver sin halve Deel 1697. Jørgen Poulsens Deel kiøbte siden Gabriel von [[Cappelen]], og endelig fik hans Søn Hr. Etats-Raad v. Cappelen begge Dele igjen samlede 1762 og 63».<ref>[http://eiker.org/Arkiv-OE/Litteratur/Bok/Stroem-1784/s264.htm Strøm, s.264]</ref>Andersen eide også [[Nordmarksgodset]] 1700-1720 og Aker og Disen i Vang på Hedemark.  


Historikeren Ola Teige skriver i sin doktorgradsavhandling av 2008 (s. 186): «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig [[Bernt Anker]].» Som det  følgende, mer omfattende sitat viser, er det her også tenkt på fremveksten av et norsk bankvesen:
Historikeren Ola Teige skriver i sin doktorgradsavhandling av 2008 (s. 186): «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig [[Bernt Anker]]».


==Referanser==
==Referanser==
Linje 16: Linje 18:
*{{Weidling 2000}}, s. 119f.  
*{{Weidling 2000}}, s. 119f.  
*[[Hans Strøm|Strøm, Hans]]: [[Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield|Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield]]
*[[Hans Strøm|Strøm, Hans]]: [[Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield|Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield]]
* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh. ISSN 0806-3222. Se langt sitat fra denne bok under litteraturlisten til artikkelen om [[Hans Hansen Rosencreutz]], Gjord Andersens gode venn.  
* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh. ISSN 0806-3222.


{{DEFAULTSORT:Andersen, Giord}}
{{DEFAULTSORT:Andersen, Giord}}
Skribenter
278

redigeringer