276 671
redigeringer
m
Robot: Kosmetiske endringer
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
m (Robot: Kosmetiske endringer) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Hans familiebakgrunn er ukjent, men han må ha kommet ganske ung til Norge, som en av mange [[Jylland|jyder]] som kom til Norge på den tiden og arbeidet innen handel og som embetsmenn. Han er første gang nevnt i norske kilder da han 26/27 år gammel i 1678 giftet seg med [[Elisabeth Trane (1650–1713)|Elisabeth Trane]] (1650-1713), datter av sogneprest til [[Nes prestegjeld (Akershus)|Nes på Romerike]] [[Samuel Povelsen Trane (d. 1677)|Samuel Povelsen Trane]] (ca 1617–1677) og [[Bente Jacobsdatter Hjort (1621–1691)|Bente Jacobsdatter Hjort]] (1621-1691): se [[Thrane]]. | Hans familiebakgrunn er ukjent, men han må ha kommet ganske ung til Norge, som en av mange [[Jylland|jyder]] som kom til Norge på den tiden og arbeidet innen handel og som embetsmenn. Han er første gang nevnt i norske kilder da han 26/27 år gammel i 1678 giftet seg med [[Elisabeth Trane (1650–1713)|Elisabeth Trane]] (1650-1713), datter av sogneprest til [[Nes prestegjeld (Akershus)|Nes på Romerike]] [[Samuel Povelsen Trane (d. 1677)|Samuel Povelsen Trane]] (ca 1617–1677) og [[Bente Jacobsdatter Hjort (1621–1691)|Bente Jacobsdatter Hjort]] (1621-1691): se [[Thrane]]. | ||
Året etter han ble gift, fikk han [[borgerskap]] i Christiania, og kunne da begynne oppbyggingen av sitt handelshus som baserte sin virksomhet på importvarer og eksport av trelast til [[Amsterdam]], [[London]], [[København]] og andre havner. Han ble i 1692 [[stadshauptmann]] og sjef for byens [[Christiania Borgervæpning|borgervæpning]]. | Året etter han ble gift, fikk han [[borgerskap]] i Christiania, og kunne da begynne oppbyggingen av sitt handelshus som baserte sin virksomhet på importvarer og eksport av trelast til [[Amsterdam]], [[London]], [[København]] og andre havner. Han ble i 1692 [[stadshauptmann]] og sjef for byens [[Christiania Borgervæpning|borgervæpning]]. | ||
== Handelshus == | == Handelshus == | ||
Andersen greide å slå seg opp som kjøpmann, og bygget også opp et rederi og var på et tidspunkt byens nest største reder. Som reder eide han både skipsparter og hele skip. | Andersen greide å slå seg opp som kjøpmann, og bygget også opp et rederi og var på et tidspunkt byens nest største reder. Som reder eide han både skipsparter og hele skip. | ||
Med utgangspunkt i eiendommer på [[Romerike]] hvor hans hustru var fra og hvor han fikk et stort nettverk blant viktige personer, kjøpte han opp eiendommer som ga ham kontroll på ressursene i skogene og sager hvor han kunne skjære eget tømmer eller tømmer kjøpt fra bønder. Fra 1693 forpaktet han Stockfleth-godset i [[Fet]] på Romerike med tre sager i [[Glomma]] og deres eksportkvoter. Han begynte i løpet av dette siste tiåret av 1600-tallet å kjøpe opp gårder med skog og sager langs [[Akerselva]]. | Med utgangspunkt i eiendommer på [[Romerike]] hvor hans hustru var fra og hvor han fikk et stort nettverk blant viktige personer, kjøpte han opp eiendommer som ga ham kontroll på ressursene i skogene og sager hvor han kunne skjære eget tømmer eller tømmer kjøpt fra bønder. Fra 1693 forpaktet han Stockfleth-godset i [[Fet]] på Romerike med tre sager i [[Glomma]] og deres eksportkvoter. Han begynte i løpet av dette siste tiåret av 1600-tallet å kjøpe opp gårder med skog og sager langs [[Akerselva]]. | ||
{{thumb|Fossesholm.jpg|Andersen eide [[Fossesholmgodset]] fra 1697 til 1710.|Eao|2006}} | {{thumb|Fossesholm.jpg|Andersen eide [[Fossesholmgodset]] fra 1697 til 1710.|Eao|2006}} | ||
I 1697 kjøpte han seg også opp langs et tredje vassdrag, da han sammen med kjøpmannen Jørgen Poulsen (Neumann) (1653-1709) kjøpte [[Fossesholmgodset]] på [[Eiker]], og med dette kjøpet fulgte også fem sager ved [[Drammenselva]]. | I 1697 kjøpte han seg også opp langs et tredje vassdrag, da han sammen med kjøpmannen Jørgen Poulsen (Neumann) (1653-1709) kjøpte [[Fossesholmgodset]] på [[Eiker]], og med dette kjøpet fulgte også fem sager ved [[Drammenselva]]. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Politisk aktør == | == Politisk aktør == | ||
Andersen var en svært dyktig nettverksbygger og opparbeidet seg et stort sosialt og politisk kontaktnett med folk av betydning og myndighet innen handel og embetsverket, både i Christiania og i København som var stedet for alle viktige beslutninger i det sentraliserte [[enevelde]]t [[Danmark-Norge]]. Wilhelm Edinger(1659-1733), vinhandler i København og direktør for Der Ostindiske Komp. (og gift fra 1686 med Else Margrethe Wigand Michelbecker [1668-1720]) «må ha vært Andersens vekselmegler i København, i hvert fall inntil 1709», skriver Ola Teige i sin studie av 2008, «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750», på s. 184. | Andersen var en svært dyktig nettverksbygger og opparbeidet seg et stort sosialt og politisk kontaktnett med folk av betydning og myndighet innen handel og embetsverket, både i Christiania og i København som var stedet for alle viktige beslutninger i det sentraliserte [[enevelde]]t [[Danmark-Norge]]. Wilhelm Edinger(1659-1733), vinhandler i København og direktør for Der Ostindiske Komp. (og gift fra 1686 med Else Margrethe Wigand Michelbecker [1668-1720]) «må ha vært Andersens vekselmegler i København, i hvert fall inntil 1709», skriver Ola Teige i sin studie av 2008, «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750», på s. 184. | ||
Han var derfor mye i København som representant og talsmann for den sosiale, økonomiske og politiske eliten i Christiania og fungerte som en uformelle leder for denne og var fast førsteunderskriver på [[supplikk]]er til kongen. | Han var derfor mye i København som representant og talsmann for den sosiale, økonomiske og politiske eliten i Christiania og fungerte som en uformelle leder for denne og var fast førsteunderskriver på [[supplikk]]er til kongen. | ||
== Den store tollsviket == | == Den store tollsviket == | ||
Oppgangstiden i perioden mellom 1660 og 1700, var særlig knyttet til den sterke veksten i trelasthanden. Denne hadde imidlertid behov for sterke reguleringer, og fra 1688 regulerte [[Sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] både hvilke sager som kunne skjære for eksport, og volumet. | Oppgangstiden i perioden mellom 1660 og 1700, var særlig knyttet til den sterke veksten i trelasthanden. Denne hadde imidlertid behov for sterke reguleringer, og fra 1688 regulerte [[Sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] både hvilke sager som kunne skjære for eksport, og volumet. | ||
På denne tiden lå også merkantilismen til grunn for den økonomiske politikken, hvor en gjennom toll og reguleringer søkte at eksporten var større enn importen og dette eksportoverskuddet ble dekket av import av sølv og gull. Det ble derfor en høy toll på mange importvarer, og denne tollinnkrevingen ble forvaltet av en svak og dårlig lønnet tolletat. Kombinert med landets lange kyst, store avstander og vanskelig geografi for overvåking av grensene, åpnet for utstrakt smugling og korrupsjon av tolletaten. | På denne tiden lå også merkantilismen til grunn for den økonomiske politikken, hvor en gjennom toll og reguleringer søkte at eksporten var større enn importen og dette eksportoverskuddet ble dekket av import av sølv og gull. Det ble derfor en høy toll på mange importvarer, og denne tollinnkrevingen ble forvaltet av en svak og dårlig lønnet tolletat. Kombinert med landets lange kyst, store avstander og vanskelig geografi for overvåking av grensene, åpnet for utstrakt smugling og korrupsjon av tolletaten. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
Andersen og de andre handelsmmenene møtte trusselen fra Tobiesen ved å invitere ham inn i tollsviket og gi ham en andel av bestikkelsene, og Andersen tilbød også Kongen i 1703 å forpakte tollen sønnafjells. Slik forpaktning var ganske vanlig på denne tiden, og garanterte Kongen inntekt og sparte tilsvarende også store utgifter ved tollinnkrevningen. Det kan også antas at forpaktere var mer vidgjære i tjenesten, da dette økte deres inntekter. Andersen dro nytte av sine København-kontakter og klarte å gå tildelt tillforpaktningen og ble ansatt som generaltollforvalter. Dette var utvilsomt primært fra Anderseens side for å beskytte seg selv og sine medsammensvorne mot uønsket statlig kontroll. | Andersen og de andre handelsmmenene møtte trusselen fra Tobiesen ved å invitere ham inn i tollsviket og gi ham en andel av bestikkelsene, og Andersen tilbød også Kongen i 1703 å forpakte tollen sønnafjells. Slik forpaktning var ganske vanlig på denne tiden, og garanterte Kongen inntekt og sparte tilsvarende også store utgifter ved tollinnkrevningen. Det kan også antas at forpaktere var mer vidgjære i tjenesten, da dette økte deres inntekter. Andersen dro nytte av sine København-kontakter og klarte å gå tildelt tillforpaktningen og ble ansatt som generaltollforvalter. Dette var utvilsomt primært fra Anderseens side for å beskytte seg selv og sine medsammensvorne mot uønsket statlig kontroll. | ||
Tobiesen svarte imidelertid med å fortelle | Tobiesen svarte imidelertid med å fortelle ledelsen i [[Rentekammeret]] i København om alt han visste, og Kongen sendte i 1705 en undersøkelseskommisjon til Christiania for å etterforske og dømme i saker som måtte komme opp. I denne prosessen ble hele tiollsviket rullet opp og både kjøpmmenn og skippere fikk straffefritak for å legge kortene på bordet. | ||
Andersen forsøkte å distansere seg mest mulig fra saken og la ansvaret på tollbetjentene. Disse viste på sin side til Andersen og hevdet at han både visste og deltok i tollsviket. I løpet av 1706 gjennomførte kommisjonen rettsaker mot tollbetjentene, som ble funnet skyldige og straffet hardt. Kommisjonen anslo kronens tap som følge av tollsviket til 100 000 riksdaler. | Andersen forsøkte å distansere seg mest mulig fra saken og la ansvaret på tollbetjentene. Disse viste på sin side til Andersen og hevdet at han både visste og deltok i tollsviket. I løpet av 1706 gjennomførte kommisjonen rettsaker mot tollbetjentene, som ble funnet skyldige og straffet hardt. Kommisjonen anslo kronens tap som følge av tollsviket til 100 000 riksdaler. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 55: | Linje 51: | ||
Hans to døtre ektet også offiserer: | Hans to døtre ektet også offiserer: | ||
Datteren [[Benedicte Dorothea Giords (1684–1752)|Bente Giords]] (Giordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere generalløytnant og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, [[Hans Heinrich Scheel (1668–1738)|Hans Heinrich Scheel]] (1668–1738): se [[Scheel (utdypende artikkel)]]. | Datteren [[Benedicte Dorothea Giords (1684–1752)|Bente Giords]] (Giordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere generalløytnant og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, [[Hans Heinrich Scheel (1668–1738)|Hans Heinrich Scheel]] (1668–1738): se [[Scheel (utdypende artikkel)]]. | ||
Datteren [[Dorthe Gjords|Dorothea Giords]] (1686-1742) ble i 1728 gift med daværende oberstløytnant, senere [[stiftamtmann]] i [[Akershus stiftamt]] fra 1740 til 1750 og deretter overpresident i København, [[Frederik Otto von Rappe]]<ref>{{Weidling 2000}}, s. 269.</ref>. | Datteren [[Dorthe Gjords|Dorothea Giords]] (1686-1742) ble i 1728 gift med daværende oberstløytnant, senere [[stiftamtmann]] i [[Akershus stiftamt]] fra 1740 til 1750 og deretter overpresident i København, [[Frederik Otto von Rappe]]<ref>{{Weidling 2000}}, s. 269.</ref>. | ||
Døtrene med ektemenn arvet Giord Andersen, og det store [[Nordmarksgodset]] ble solgt til kjøpmann Peder Eriksen Grøn (1682-1737) i Christiania. | Døtrene med ektemenn arvet Giord Andersen, og det store [[Nordmarksgodset]] ble solgt til kjøpmann Peder Eriksen Grøn (1682-1737) i Christiania. | ||
==Referanser== | == Referanser == | ||
<references /> | <references /> | ||
==Kilder== | == Kilder == | ||
*{{Weidling 2000}}, s. 119f. | * {{Weidling 2000}}, s. 119f. | ||
* Teige, Ola: «[https://docplayer.me/1559033-Eliten-i-christianias-sosiale-og-politiske-nettverk-1680-1750.html Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750]» (2008), dr.avh. ISSN 0806-3222. | * Teige, Ola: «[https://docplayer.me/1559033-Eliten-i-christianias-sosiale-og-politiske-nettverk-1680-1750.html Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750]» (2008), dr.avh. ISSN 0806-3222. | ||
* [https://nbl.snl.no/Gjord_Andersen Gjord Andersen] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | * [https://nbl.snl.no/Gjord_Andersen Gjord Andersen] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
* [https://snl.no/Gjord_Andersen Gjord Andersen] i ''[[Store norske leksikon]]'' | * [https://snl.no/Gjord_Andersen Gjord Andersen] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
{{DEFAULTSORT:Andersen, Giord}} | {{DEFAULTSORT:Andersen, Giord}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Dommere]] | [[Kategori:Dommere]] | ||
| Linje 83: | Linje 80: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1720]] | [[Kategori:Dødsfall i 1720]] | ||
[[Kategori:Eiker Leksikon]] | [[Kategori:Eiker Leksikon]] | ||