Gisledal (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
(Koordinert bilder og tekst med artikkel om Gislebakken og Gisledal mølle.) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Gisledal mølle.jpg|Tor Weinholdt har skaffet dette fine bildet av Gisledal mølle fra 1907. Bestefaren Peder Westbye tok bildet i 1910.}} | <onlyinclude>{{thumb|Gisledal mølle.jpg|Tor Weinholdt har skaffet dette fine bildet av Gisledal mølle fra 1907. Bestefaren Peder Westbye tok bildet i 1910.}} | ||
'''[[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]]''' er navnet som ble brukt på det området som ligger mellom jernbanen og [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]s utløp i [[Nitelva]], men navnet er ikke lenger i daglig bruk. Navnet [[Gislebakken]] er ifølge ''Skedsmo bygdebok III'' nevnt allerede i 1764. Israel Johansen Gislebakken ble i 1790 viet til Kiersti Henriksdatter Ryeneie. Nedre Gislebakken var eid av Knud Ryen, enkefru Ingier og Holm Holmsen. Gisledalen var i eldre tid husmannsplass under Stalsberg. Den ble nedlagt 1865 og «utlagt til Hovedjernbanen». Fra 1800-tallet er navnet brukt som betegnelse på [[Gisledal mølle]].</onlyinclude> | '''[[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]]''' er navnet som ble brukt på det området som ligger mellom jernbanen og [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]s utløp i [[Nitelva]], men navnet er ikke lenger i daglig bruk. Navnet [[Gislebakken]] er ifølge ''Skedsmo bygdebok III'' nevnt allerede i 1764. Israel Johansen Gislebakken ble i 1790 viet til Kiersti Henriksdatter Ryeneie. Nedre Gislebakken var eid av Knud Ryen, enkefru Ingier og Holm Holmsen. Gisledalen var i eldre tid husmannsplass under [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]]. Den ble nedlagt 1865 og «utlagt til Hovedjernbanen». Fra 1800-tallet er navnet brukt som betegnelse på [[Gisledal mølle]].</onlyinclude> | ||
<gallery> | <gallery> | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
</gallery> | </gallery> | ||
Navnet Gisledal var vanlig helt fram til NSBs stoppested ble anlagt i 1938. Det ble den gang foreslått fem navn: Gisle, Gisledal, Sagdal, Seglen og Stalsberg. Seglen var navnet på den første bomvokteren for planovergangen hvor Gislebakken i rundt femti år krysset sporene og gikk videre i Gamle Strømsvei. Etter inngående drøftinger i Skedsmo herredsstyre ble det til slutt flertall for navnet Sagdalen. NSB satte likevel opp skilt med navnet Sagdal, men dette måtte de endre. | Navnet Gisledal var vanlig helt fram til NSBs stoppested ble anlagt i [[1938]]. Det ble den gang foreslått fem navn: Gisle, Gisledal, Sagdal, Seglen og Stalsberg. Seglen var navnet på den første bomvokteren for planovergangen hvor [[Gislebakken]] i rundt femti år krysset sporene og gikk videre i [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]]. Etter inngående drøftinger i [[Skedsmo]] herredsstyre ble det til slutt flertall for navnet '''Sagdalen'''. NSB satte likevel opp skilt med navnet Sagdal, men dette måtte de endre. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Sideversjonen fra 27. feb. 2011 kl. 15:29
Gisledal er navnet som ble brukt på det området som ligger mellom jernbanen og Sagelvas utløp i Nitelva, men navnet er ikke lenger i daglig bruk. Navnet Gislebakken er ifølge Skedsmo bygdebok III nevnt allerede i 1764. Israel Johansen Gislebakken ble i 1790 viet til Kiersti Henriksdatter Ryeneie. Nedre Gislebakken var eid av Knud Ryen, enkefru Ingier og Holm Holmsen. Gisledalen var i eldre tid husmannsplass under Stalsberg. Den ble nedlagt 1865 og «utlagt til Hovedjernbanen». Fra 1800-tallet er navnet brukt som betegnelse på Gisledal mølle.
Skjematisk kart fra 1854 Som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist.Foto: Kilde: Halvor Haavelmo Fra bondegårder til by.
Sagdalen - Mølleområdet. Kartskisse 1950. Rød markerer murbygninger, trebygninger med næringsvirksomhet er markert med gult.
Gisledal med møller og annen bebyggelse ved Sagelva i 1915.Foto: Akershusmuseets samlinger
Møllebebyggelsen i Sagdalen 1970. Foran til venstre smia, til høyre uthus i Brodal, Skjettenveien 3. Bak fra venstre Gisledal mølle, Nedre mølle og Spinneriet fra 1888.Foto: Akershusmuseets samlinger
Navnet Gisledal var vanlig helt fram til NSBs stoppested ble anlagt i 1938. Det ble den gang foreslått fem navn: Gisle, Gisledal, Sagdal, Seglen og Stalsberg. Seglen var navnet på den første bomvokteren for planovergangen hvor Gislebakken i rundt femti år krysset sporene og gikk videre i Gamle Strømsvei. Etter inngående drøftinger i Skedsmo herredsstyre ble det til slutt flertall for navnet Sagdalen. NSB satte likevel opp skilt med navnet Sagdal, men dette måtte de endre.
Litteratur
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. 1950.
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. 1955.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.