Gisledal (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Pirker og merker som F1.) |
(Årstall gjort aktive.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Gisledal mølle.jpg|Tor Weinholdt har skaffet dette fine bildet av Gisledal mølle fra 1907. Bestefaren Peder Westbye tok bildet i 1910.}} | <onlyinclude>{{thumb|Gisledal mølle.jpg|Tor Weinholdt har skaffet dette fine bildet av Gisledal mølle fra 1907. Bestefaren Peder Westbye tok bildet i 1910.}} | ||
'''[[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]]''' er navnet som ble brukt på det området som ligger mellom jernbanen og [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]s utløp i [[Nitelva]], men navnet er ikke lenger i daglig bruk. Navnet [[Gislebakken]] er ifølge ''Skedsmo bygdebok III'' nevnt allerede i 1764. Israel Johansen Gislebakken ble i 1790 viet til Kiersti Henriksdatter Ryeneie. Nedre Gislebakken var eid av Knud Ryen, enkefru Ingier og Holm Holmsen. Gisledalen var i eldre tid [[husmannsplass]] under [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]]. Den ble nedlagt 1865 og «utlagt til Hovedjernbanen». Fra 1800-tallet er navnet brukt som betegnelse på [[Gisledal mølle]].</onlyinclude> | '''[[Gisledal (Skedsmo)|Gisledal]]''' er navnet som ble brukt på det området som ligger mellom jernbanen og [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]s utløp i [[Nitelva]], men navnet er ikke lenger i daglig bruk. Navnet [[Gislebakken]] er ifølge ''Skedsmo bygdebok III'' nevnt allerede i [[1764]]. Israel Johansen Gislebakken ble i [[1790]] viet til Kiersti Henriksdatter Ryeneie. Nedre Gislebakken var eid av Knud Ryen, enkefru Ingier og Holm Holmsen. Gisledalen var i eldre tid [[husmannsplass]] under [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]]. Den ble nedlagt [[1865]] og «utlagt til Hovedjernbanen». Fra [[1800]]-tallet er navnet brukt som betegnelse på [[Gisledal mølle]].</onlyinclude> | ||
<br /><br /> | <br /><br /> | ||
<gallery> | <gallery> |
Sideversjonen fra 5. mar. 2011 kl. 20:58
Gisledal er navnet som ble brukt på det området som ligger mellom jernbanen og Sagelvas utløp i Nitelva, men navnet er ikke lenger i daglig bruk. Navnet Gislebakken er ifølge Skedsmo bygdebok III nevnt allerede i 1764. Israel Johansen Gislebakken ble i 1790 viet til Kiersti Henriksdatter Ryeneie. Nedre Gislebakken var eid av Knud Ryen, enkefru Ingier og Holm Holmsen. Gisledalen var i eldre tid husmannsplass under Stalsberg. Den ble nedlagt 1865 og «utlagt til Hovedjernbanen». Fra 1800-tallet er navnet brukt som betegnelse på Gisledal mølle.
Navnet Gisledal var vanlig helt fram til NSBs stoppested ble anlagt i 1938. Det ble den gang foreslått fem navn: Gisle, Gisledal, Sagdal, Seglen og Stalsberg. Seglen var navnet på den første bomvokteren for planovergangen hvor Gislebakken i rundt femti år krysset sporene og gikk videre i Gamle Strømsvei. Etter inngående drøftinger i Skedsmo herredsstyre ble det til slutt flertall for navnet Sagdalen. NSB satte likevel opp skilt med navnet Sagdal, men dette måtte de endre.
Litteratur
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. 1950.
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. 1955.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.