Gislerud (Øvre Eiker, 115/34): Forskjell mellom sideversjoner

→‎Leilendinger og beboere før 1931: +beboere fra 1810 til 1839
(→‎Kilder: +folketellingene)
(→‎Leilendinger og beboere før 1931: +beboere fra 1810 til 1839)
Linje 36: Linje 36:
Hvem som til enhver tid brukte og bebodde Gislerud, er det vanskelig å få full oversikt over, men på grunnlag av ulike kilder er det mulig å identifisere en god del av dem som har vært knyttet til gården opp gjennom årene:
Hvem som til enhver tid brukte og bebodde Gislerud, er det vanskelig å få full oversikt over, men på grunnlag av ulike kilder er det mulig å identifisere en god del av dem som har vært knyttet til gården opp gjennom årene:
<br>
<br>
<br>
===Leilendinger mellom 1810 og 1838===
Etter 1810 fulgte en periode der Gislerud var delt mellom flere leilendinger, og der brukerne skiftet nokså hyppig. Ved [[folketellingen 1825]] opplyses det at det var to leilendinger på gården, samt tre husmenn med jord, en jordløs husmann og en håndverker. Til sammen bodde det 13 menn og 12 kvinner under gården, derav fem ektepar. Dessuten var det to tjenestefolk. Husmannsplassene må ha vært [[Holtungen (Øvre Eiker, 115/37)|Holtungen]] og [[Geiteryggen (Eiker, Hakavik)|Geiteryggen]].
Ved [[folketellingen 1835]] ble de to plassene ført for seg, og da bodde det på [[Holtungen (Øvre Eiker, 115/37)|Holtungen]] 10 personer fordelt på to husstander - en husmannsfamilie med jord og en daglønner. På [[Geiteryggen (Eiker, Hakavik)|Geiteryggen]] var det 8 personer, også der fordelt på en husmannsfamilie og en daglønner. På Gislerud var det 10 personer fordelt på tre husstander - to leilendinger og en daglønner, samt en fattiglem. Til sammen hadde de to leilendingene to hester, fire kuer, ti sauer og en gris. Det ble dyrket 3/4 tønne bygg, 1/2 tønne blandkorn, 2 <small>1/2</small> tønne havre og 8 tønner med poteter.
I denne perioden virker det som om husmennene på [[Holtungen (Øvre Eiker, 115/37)|Holtungen]] og [[Geiteryggen (Eiker, Hakavik)|Geiteryggen]] også nevnes som «Gislerud» eller «Gislerudeie», slik at det kan være vanskelig å vite hvem som bodde på selve Gislerud og hvem som bodde på plassene.
I 1813 nevnes ungkarl Thor Tostensen Gislerud i kirkeboka i forbindelse med at han fikk et barn utenfor ekteskap.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 23/5-1813: Malene, født 25/4-1813, barn av ungkarl Thor Tostensen Gislerud og pige Æli Olsd. Flødager, Westfossen. Uægte</ref> Muligens var han tjenestegutt på gården.
<br>
===1817-1830: Ole Andersen og Kari Pedersdatter===
Da Anders Olsen Gislerud døde i 1810, fortsatte antakelig enken Oline Olsdatter å bo på gården sammen med barna. Datteren Inger var da 20 år, mens sønnene Ole og Nils bare var 13 og 10 år gamle. Det er uklart hvor lenge Oline levde. I 1817 giftet imidlertid Ole Andersen seg med Kari Pedersdatter, som var tjenestejente på [[Hakavik (Eiker)|Hakavik]].<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 27/2-1817: Ole Andersen Gislerud Fossesholmeie, 20 og Kari Pedersd. Hagevigen Fossesholm (t), 29</ref> De overtok etter alt å dømme den halvdelen av Gislerud som Anders Olsen hadde hatt og drev dette bruket fram til slutten av 1830-tallet, sannsynligvis helt fram til Anders Jacobsen overtok som leilending i 1838/39.<ref>Ole og Kari bodde på Gislerud da datteren Oline ble konfirmert i 1836:[https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000942949 Kirkebok for Eiker. Konfirmasjon 25/9-1836]. Det er uklart om de døde eller om de flyttet.</ref> De fikk barna:
*Ane Dorthea Olsdatter, født 25/4-1817.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 18/5-1817: Ane Dorthea, barn av Ole Andersen Gislerud, Fossesholmeie og Kari Pedersd.</ref>
*Anders Olsen, født 11/12-1819.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 6/2-1820: Anders, barn av Ole Andersen Gislerud, Fossesholmeie og Kari Pedersd.</ref>
*Oline Olsdatter, født 9/12-1822.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 26/12-1822: Oline, barn av Ole Andersen Gislerud og Kari Pedersd.</ref>
*Nils Olsen, født 27/10-1825.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 11/12-1825: Nils, barn av Ole Andersen Gislerud og Kari Persd.</ref>
*Ole Olsen, født 24/2-1827.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 3/6-1827: Ole, barn av Ole Andersen Gislerud, Fossesholm lægd og Kari Persd.</ref>
*Peder Olsen, født 6/1-1830.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 7/2-1830: Peder, barn av Ole Andersen Gislerud, Fossesholm lægd, og Kari Pedersd.</ref>
Den yngre broren, Nils Andersen, ble også boende på gården i mer enn ti år etter at den eldre broren hadde overtatt forpaktningen. Han giftet seg i 1826 med den 17 år eldre Ingeborg Olsdatter fra [[Boksrud (Øvre Eiker)|Boksrud]],<ref>
[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000937661 Kirkebok for Eiker. Vielse 28/12-1826</ref> og de bodde fortsatt på Gislerud da sønnen Anders ble født i 1828.<ref> Kirkebok for Eiker. Dåp 1/5-1828: Anders, barn av Nils Andersen Gislerud u.Fossesholm og Ingebor Olsd.</ref> Deretter må de ha flyttet fra Hakavik.
<br>
===1809-ca.1820: Torger Iversen og Dorte Nilsdatter===
Den andre halvdelen av Gislerud, der Iver Torgersen hadde vært leilending, ble antakelig overtatt av enken, Else Nielsdatter, som døde i 1809, og deretter av sønnen Torger Iversen. Han giftet seg med Dorthe Maria Nilsdatter, og de fikk tre barn mellom 1816 og 1820 mens de bodde på Gislerud. Da et fjerde barn ble døpt i 1823, ble imidlertid [[Teigen (Sandsvær)|Teigen]] i [[Sandsvær]] oppgitt som bosted:
*Maria Lisabet Torgersdatter, født 15/1-1816 på Gislerud. <ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 3/3-1816: Mari Lisabet, barn av Torger Iversen Gislerud Fossesholmeie og Dorthe Maria Nilsd.</ref>
*Else Maria Torgersdatter, født 19/9-1817 på Gislerud.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 5/10-1817: Else Maria, barn av Torger Iversen Gislerud Fossesholmeie og Dorthe Nilsd.</ref>
Gorro Maria Torgersdatter, født 26/4-1820 på Gislerud.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 14/5-1820: Gorro Maria, barn av Torger Iversen Gislerud Fossesholmeie og Dorte Maria Nilsd.</ref>
*Nils Torgersen, født 26/3-1823 på Teigen i Sandsvær.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 20/4-1823: Nils, barn av Tørger Iversen Gislerud paa Teijgen i Sandsværd og Mari Nilsd.</ref>
<br>
===Ca.1820-ca.1830: Lars Isachsen og Mari Knudsdatter===
Mellom [[1816]] og [[1822]] fikk ekteparet Lars Isachsen og Mari Knudsdatter flere barn mens de bodde i [[Hakavik (Eiker)|Hakavik]], men bare i [[1822]] ble Gislerud nevnt som bosted. Dette kan stemme med at dette ekteparet tok over Torger Iversens halvdel da denne flyttet til Sandsvær.
Lars var fra [[Hof kommune (Vestfold)|Hof]], og han ble gift i [[1812]] med Mari Knutsdatter fra [[Sjulerud (Hof)|Sjulerud]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001667019 Ministerialbok for Hof prestegjeld - vielse 10/10-1812]</ref> Det første barnet deres ble også født der, men kort etter flyttet de til [[Hakavik (Eiker)|Hakavik]], der de fikk fire barn mellom 1816 og 1822. De bodde på Gislerud så seint som i [[1827]], da den eldste sønnen ble konfirmert,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000934841 Ministerialbok for Eiker prestegjeld - konfirmasjon 21/10-1827]</ref> men da det neste barnet ble konfirmert fire år seinere, hadde de flyttet til [[Bollerud (Øvre Eiker)|Bollerud]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000905412 Ministerialbok for Eiker prestegjeld - konfirmasjon 30/9-1832]</ref>
Lars og Mari hadde følgende barn:
*Isaac Larsen, født 1812 på [[Sjulerud (Hof)|Sjulerud]] i [[Hof prestegjeld]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012403302 Ministerialbok for Hof prestegjeld - dåp 21/6-1812]</ref>
*Gurine Larsdatter, født 11/1-1816 i Hakavik.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 25/2-1816: Gurine, barn av Lars Isachsen Hagevigen u/Fossesholm og Mari Knudsd.</ref>
*Knud Larsen, født 3/3-1818 i Hakavik.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 22/3-1818: Knud, barn av Lars Isachsen Hagevigen u/Fossesholm og Mari Knudsd.</ref>
*Knud Larsen, født 27/5-1820 i Hakavik.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 25/6-1820: Knud, barn av Lars Isachsen Hagevig, Fossesholmeie og Mari Knudsd.</ref>
*Hændrica Larsdatter, født 13/10-1822 på Gislerud.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 17/11-1822: Hændrica, barn av Lars Isaaksen Gislerud u. Fossesholmeie og Mari Knudsd.</ref>
Det er uklart hvem som overtok som leilending etter at Lars Isachsen og Mari Knudsdatter flyttet. Muligens overtok Ole Andersen forpaktningen også av denne halvdelen, slik at Gislerud var samlet under én leilending fra omkring 1830. Dette var i hvert fall tilfelle da nye forpaktningskontrakter ble inngått i 1839.
<br>
===Ca.1824-ca.1833: Erik Eriksen og Eli Christensdatter===
Samtidig med at Ole Andersen og Lars Isachsen forpaktet hver sin halvdel av Gislerud, finner vi nok et ektepar på gården - Erik Eriksen og Eli Christensdatter. Han var sagmester og forpaktet antakelig ikke noe jord, men bodde med kone og barn på Gisleruds grunn. Tidligere hadde Erik Eriksen vært sagmester ved sagene i [[Vestfossen]], og han giftet seg med Eli Christensdatter fra [[Dørjebru (Eiker)|Dørjebru]] i [[1807]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001147252 Minesterialbok for Eiker prestegjeld: Vielse 20/11-1807]</ref> Ekteparet hadde flere barn før de flyttet til Hakavik, mens flere ble født da de bodde der:
*Christine Eriksdatter, født 1809.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003168590 Kirkebok for Eiker: Dåp 26/11-1809]</ref>
*Erik Eriksen, født 1814.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003171082 Kirkebok for Eiker: Dåp 21/8-1814]</ref>
*Christen Eriksen, født 1816.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001800663 Kirkebok for Eiker: Dåp 1816]</ref>
*Peder Eriksen, født 1819.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001806118 Kirkebok for Eiker: Dåp 1819]</ref>
*Boel Margrethe Eriksdatter, født 1821.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001811245 Kirkebok for Eiker: Dåp 1821]</ref>
*Karen Oline Eriksdatter, født 1824 og død samme år.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 4/12-1824: Karen Oline (død), barn av Erik Eriksen Gislerud og Eli Christensd.</ref>
*Lars Andreas Eriksen, født 15/11-1826.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 4/3-1826: Lars Andreas, barn av Saugmester Erik Eriksen Gislerud, Fossesholmeie, og Eli Christensd.</ref>
Erik Eriksen og Eli Christensdatter bodde fortsatt på Gislerud i 1833 da sønnen Peder ble konfirmert.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000940465 Kirkebok for Eiker: Konfirmasjon 29/9-1833]</ref> Det er uklart hvor lenge de ble boende her etter dette.
<br>
<br>


Linje 49: Linje 109:
*Peter Andersen, født 7/7-1858.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 15/8-1858: Peter, barn av Leilænding Anders Jacobsen Gislerud og Marie Sørensd.</ref> Gift 1882 med Johanne Othilie Syvertsdatter fra [[Vestfossen]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000847605 Kirkebok for Eiker: Vielse 17/9-1882]</ref> Han bosatte seg seinere i Sandefjord.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01037133000402 Folketellingen 1900: Sandefjord - krets 11, liste 12]</ref>
*Peter Andersen, født 7/7-1858.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 15/8-1858: Peter, barn av Leilænding Anders Jacobsen Gislerud og Marie Sørensd.</ref> Gift 1882 med Johanne Othilie Syvertsdatter fra [[Vestfossen]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000847605 Kirkebok for Eiker: Vielse 17/9-1882]</ref> Han bosatte seg seinere i Sandefjord.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01037133000402 Folketellingen 1900: Sandefjord - krets 11, liste 12]</ref>


Både ved [[folketellingen 1865]] og [[folketellingen 1875]] bodde alle de seks barna hjemme hos foreldrene. Anders er oppført som gårdbruker, leilending og tømmerkjører, mens de vokste barna «hjelper Faderen med Gaardsbruget».
På 1840-tallet nevnes også en mann ved navn Christen Jacobsen Gislerud, i forbindelse med at han to ganger får et barn utenfor ekteskap.<ref>Kirkebøker for Eiker. Dåp 2/4-1843: Christiane, barn av ungkarl Christen Jacobsen Gislerud og pige Barbroe Syversd. Mastebogen. Dåp 25/3-1849: Peter Andreas, barn av ungkarl Christen Jacobsen Gislerud og pige Mari Pedersd. Sundet</ref> Han kan ha vært en ugift bror av Anders som bodde på gården. I 1849 giftet han seg med Barbro Syversdatter Røgaas og ble husmann under Hakavik.<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 5/11-1849: Christen Jacobsen Hagevigen, 30 og Barbara Syversd. Røgaas, 29</ref>
 
Både ved [[folketellingen 1865]] og [[folketellingen 1875]] bodde alle de seks barna til Anders og Mari hjemme hos foreldrene. Anders er oppført som gårdbruker, leilending og tømmerkjører, mens de vokste barna «hjelper Faderen med Gaardsbruget».


I 1865 var det en betydelig husdyrbesetning på gården, med tre hester, åtte kuer og tolv sauer. Det ble også dyrket noe korn - 3/8 tønne hvete, 1/4 tønne rug, 1 tønne bygg og 4 tønner havre - samt 8 tønner poteter og 1/8 tønne erter.
I 1865 var det en betydelig husdyrbesetning på gården, med tre hester, åtte kuer og tolv sauer. Det ble også dyrket noe korn - 3/8 tønne hvete, 1/4 tønne rug, 1 tønne bygg og 4 tønner havre - samt 8 tønner poteter og 1/8 tønne erter.
Administratorer, Skribenter
26 161

redigeringer