Gjøe Knudsdatter: Forskjell mellom sideversjoner

I lensregnskapene for Akershus på 1600-tallet finner vi Gjøe nevnt flere ganger. I 1619 er det kvittert for å ha mottatt halve Gjøe Knudsdatters formue, 2 daler og 12 skilling. Dette beløpet var dømt fra henne fordi hun «Troldoms konnster haffuer ladet seg medbesinde».  

Den 8. august i 1619 ble hun dømt for trolldom og straffen var å brennes på bål. Hun ble imidlertid benådet, da det viste seg at vitnet ikke var myndig. Vitnet var hennes egen sønn Kaare Anderssønn. Betingelsen for benådningen var at hun skulle forlate Akers len og dets underliggende len. Det viser seg at hun dukker opp igjen to år senere, og det ender i en ny dom. Hendelsen er beskrevet i lensregnskapet:  

Anno 1623 den 4. april på Hoffsvangen rette og alminnelige tingstue, bondelensmann Hans Alfstad og menige tingalmue overværende, var skikket ærlig og velaktet Peder Jenssøn kongelige majestets fogd over Hadelands fogderi og hadde latt for retten fremføre en kvinne ved navn Gye Knudsdatter, hvilken filform er dømt for trolldomskunst, ettersom av samme dom datert tingstuen her sammesteds den 8. august 1619 kan erfares og formedelst synderlig betenkende og allermest at hennes egen sønn ved navn Kaare Andersen som henne beskyldt hadde, var umyndig, hvorfor vår kjære gunstige gode herr stattholder ærlig og velbyrdige mann Jens Juell til Kieldgaard, på kongelige majestets nådigste og gode behag hadde henne på livet forskånet, med sådan omstendighet at hun Akers len og dets underliggende len fravike og rømme skulle, hvilket hun og hadde etterkommet inntil nu for kort tid siden hun er igjenkommet, hvori bemeldte seg forholdt og rettet etter samme forpliktelse. Var derfor over henne uttalelse og dom begjærendes.  

Herimot var fornenvte Gye Knudsdatters erklæring og gjensvar, at efter det hun ikke var skyldige i noen trolldom, ei heller var bevist hun noen å ha forgjort, eller lovet noen ondt, derfor mente hun burde deri uskyldig å være, og bli hvor hun ernære kunne, og hendes sønn, fornevnte Kaare Andersen det av andre å være inngitt hende slikt å påsi, med videre hennes beretning.