73
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Den 8. august i 1619 ble hun dømt for trolldom og straffen var å brennes på bål. Hun ble imidlertid benådet, da det viste seg at vitnet ikke var myndig. Vitnet var hennes egen sønn Kaare Anderssønn. Betingelsen for benådningen var at hun skulle forlate Akers len og dets underliggende len. Det viser seg at hun dukker opp igjen to år senere, og det ender i en ny dom. Hendelsen er beskrevet i lensregnskapet: | Den 8. august i 1619 ble hun dømt for trolldom og straffen var å brennes på bål. Hun ble imidlertid benådet, da det viste seg at vitnet ikke var myndig. Vitnet var hennes egen sønn Kaare Anderssønn. Betingelsen for benådningen var at hun skulle forlate Akers len og dets underliggende len. Det viser seg at hun dukker opp igjen to år senere, og det ender i en ny dom. Hendelsen er beskrevet i lensregnskapet: | ||
Anno 1623 den 4. april på Hoffsvangen rette og alminnelige tingstue, bondelensmann Hans Alfstad og menige tingalmue overværende, var skikket ærlig og velaktet Peder Jenssøn kongelige majestets fogd over Hadelands fogderi og hadde latt for retten fremføre en kvinne ved navn Gye Knudsdatter, hvilken filform er dømt for trolldomskunst, ettersom av samme dom datert tingstuen her sammesteds den 8. august 1619 kan erfares og formedelst synderlig betenkende og allermest at hennes egen sønn ved navn Kaare Andersen som henne beskyldt hadde, var umyndig, hvorfor vår kjære gunstige gode herr stattholder ærlig og velbyrdige mann Jens Juell til Kieldgaard, på kongelige majestets nådigste og gode behag hadde henne på livet forskånet, med sådan omstendighet at hun Akers len og dets underliggende len fravike og rømme skulle, hvilket hun og hadde etterkommet inntil nu for kort tid siden hun er igjenkommet, hvori bemeldte seg forholdt og rettet etter samme forpliktelse. Var derfor over henne uttalelse og dom begjærendes. | ''Anno 1623 den 4. april på Hoffsvangen rette og alminnelige tingstue, bondelensmann Hans Alfstad og menige tingalmue overværende, var skikket ærlig og velaktet Peder Jenssøn kongelige majestets fogd over Hadelands fogderi og hadde latt for retten fremføre en kvinne ved navn Gye Knudsdatter, hvilken filform er dømt for trolldomskunst, ettersom av samme dom datert tingstuen her sammesteds den 8. august 1619 kan erfares og formedelst synderlig betenkende og allermest at hennes egen sønn ved navn Kaare Andersen som henne beskyldt hadde, var umyndig, hvorfor vår kjære gunstige gode herr stattholder ærlig og velbyrdige mann Jens Juell til Kieldgaard, på kongelige majestets nådigste og gode behag hadde henne på livet forskånet, med sådan omstendighet at hun Akers len og dets underliggende len fravike og rømme skulle, hvilket hun og hadde etterkommet inntil nu for kort tid siden hun er igjenkommet, hvori bemeldte seg forholdt og rettet etter samme forpliktelse. Var derfor over henne uttalelse og dom begjærendes. | ||
Herimot var fornenvte Gye Knudsdatters erklæring og gjensvar, at efter det hun ikke var skyldige i noen trolldom, ei heller var bevist hun noen å ha forgjort, eller lovet noen ondt, derfor mente hun burde deri uskyldig å være, og bli hvor hun ernære kunne, og hendes sønn, fornevnte Kaare Andersen det av andre å være inngitt hende slikt å påsi, med videre hennes beretning. | Herimot var fornenvte Gye Knudsdatters erklæring og gjensvar, at efter det hun ikke var skyldige i noen trolldom, ei heller var bevist hun noen å ha forgjort, eller lovet noen ondt, derfor mente hun burde deri uskyldig å være, og bli hvor hun ernære kunne, og hendes sønn, fornevnte Kaare Andersen det av andre å være inngitt hende slikt å påsi, med videre hennes beretning. | ||
Da efter dette befinnes at førnevnte Gye Knudsdatter først, av førnevnte hennes sønn Kaare Andersen er tillagt å være forfaren uti trolldomskunst hvilket han her paa tingstuen i hennes eget nærvær har vedstått, og ingen kunne han derfra i noen ustandhaftighet bevege i hva middel med han bruktes. For det annet at hun er blitt døllfalden, og de kvinner som har med henne laug skulle gjøre sjølve gav henne et ondt trolldomsrykte. | Da efter dette befinnes at førnevnte Gye Knudsdatter først, av førnevnte hennes sønn Kaare Andersen er tillagt å være forfaren uti trolldomskunst hvilket han her paa tingstuen i hennes eget nærvær har vedstått, og ingen kunne han derfra i noen ustandhaftighet bevege i hva middel med han bruktes. For det annet at hun er blitt døllfalden, og de kvinner som har med henne laug skulle gjøre sjølve gav henne et ondt trolldomsrykte. | ||
For det tredje at hun er dømt for å lide for trolldom, og for det siste at hun ikke har seg forholdt og rettet etter den innrømte forpliktelse hun er på tingstuen har gjort og svart. Er derfor så for retten blitt dømt og avsagt at fornevnte Gye Knudsdatter bør å lide og refses på hennes liv, som den der i trolldom er kyndig og forfaren. Og hennes boslodd å være under kongelige majestets og Norges krone forfalt, om den ikke før er blitt oppebåret. Dette til ydermere vidnesbyrd har vi trøkt våre signetter her nedenfor. | For det tredje at hun er dømt for å lide for trolldom, og for det siste at hun ikke har seg forholdt og rettet etter den innrømte forpliktelse hun er på tingstuen har gjort og svart. Er derfor så for retten blitt dømt og avsagt at fornevnte Gye Knudsdatter bør å lide og refses på hennes liv, som den der i trolldom er kyndig og forfaren. Og hennes boslodd å være under kongelige majestets og Norges krone forfalt, om den ikke før er blitt oppebåret. Dette til ydermere vidnesbyrd har vi trøkt våre signetter her nedenfor. | ||
(13 segl) Actum ut supra, Niels Sommer egen hånd. | (13 segl) Actum ut supra, Niels Sommer egen hånd.'' | ||
== En inspirasjon for sagn og fortellinger == | == En inspirasjon for sagn og fortellinger == | ||