276 462
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(Meråpent, ekstern lenke, {{bm}}) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Hele_Gjøvik_leser_inngangsparti.jpg|Gjøvik bibliotek i juni 2011, da prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble lansert. Borggården var pyntet til fest.|[[Bruker:Solbra|Solfrid Braastad]]}} | ||
'''[[Gjøvik bibliotek]]''' har vært kommunalt bibliotek siden 1912. Folkebiblioteket er en videreføring av Arbeidersamfundets bibliotek som startet sin virksomhet i 1875. Gjøvik bibliotek ble i 1947 tildelt rollen som sentralbibliotek for fylket, og fra 1973 har [[Oppland fylkesbibliotek]] vært en fylkeskommunal institusjon samlokalisert med Gjøvik bibliotek. I 2013 ble ''Gjøvik bibliotek og litteraturhus'' det offisielle navnet. I 2022 ble biblioteket [[meråpent]]. | '''[[Gjøvik bibliotek]]''' har vært kommunalt bibliotek siden 1912. Folkebiblioteket er en videreføring av Arbeidersamfundets bibliotek som startet sin virksomhet i 1875. Gjøvik bibliotek ble i 1947 tildelt rollen som sentralbibliotek for fylket, og fra 1973 har [[Oppland fylkesbibliotek]] vært en fylkeskommunal institusjon samlokalisert med Gjøvik bibliotek. I 2013 ble ''Gjøvik bibliotek og litteraturhus'' det offisielle navnet. I 2022 ble biblioteket [[meråpent]]. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
== Kommunen overtar == | == Kommunen overtar == | ||
{{ | {{Thumb|Gjøvik gamle rådhus Hunnsvegen 1948.jpg|Rådhuset sett fra Hunnsvegen. Biblioteket flyttet inn i toppetasjen i 1927.|[[Nelly Westby Knutsen]]|1948}} | ||
På grunn av sviktende interesse for Arbeidersamfundet og vanskelig økonomi ble boksamlingen i 1910 solgt til kommunen for 1000 kroner. Det dreide seg om 2100 bind etter at en del verdiløse bøker var sjaltet ut. Disse skulle danne grunnstammen i et folkebibliotek for byen. Faktisk finnes denne grunnstammen av bøker i dag nesten inntakt i kjelleren på Gjøvik bibliotek. Kommunen forpliktet seg til å leie lokaler til folkesamlingen i Arbeidersamfundet, og her begynte virksomheten i [[1912]] med lærer [[Peder Brudevold]] som bibliotekar. Biblioteket var bare åpent på kveldstid, så bibliotekarstillingen var en bigeskjeft for Brudevold. Biblioteket het nå Gjøvik Folkeboksamling. | På grunn av sviktende interesse for Arbeidersamfundet og vanskelig økonomi ble boksamlingen i 1910 solgt til kommunen for 1000 kroner. Det dreide seg om 2100 bind etter at en del verdiløse bøker var sjaltet ut. Disse skulle danne grunnstammen i et folkebibliotek for byen. Faktisk finnes denne grunnstammen av bøker i dag nesten inntakt i kjelleren på Gjøvik bibliotek. Kommunen forpliktet seg til å leie lokaler til folkesamlingen i Arbeidersamfundet, og her begynte virksomheten i [[1912]] med lærer [[Peder Brudevold]] som bibliotekar. Biblioteket var bare åpent på kveldstid, så bibliotekarstillingen var en bigeskjeft for Brudevold. Biblioteket het nå Gjøvik Folkeboksamling. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
== Samarbeid == | == Samarbeid == | ||
{{ | {{Thumb|Biblioteket i 3.etg i rådhuset.jpg|Bibliotekets lokaler i 3. etasje i rådhuset, ca. 1940-50.}} | ||
Gjøviks næringsliv har bestandig vært preget av at byen ligger i et jordbruksdistrikt. Samarbeid med omkringliggende bygdekommuner har vært nødvendig. Et slikt samarbeid var særlig aktuelt i «de harde 30-åra». I denne tida gikk Gjøvik og bygdekommunen [[Vardal]] sammen i flere saker. Det gjaldt blant annet felles brannvesen og vannverk. I [[1936]] ble det oppnådd enighet om felles folkebibliotek. Gjøvik Folkeboksamling ble utvidet til også å omfatte Vardal, og navnet ble endret til Gjøvik og Vardal Folkeboksamling. Samarbeidet var ganske enestående i sitt slag. Ordningen med interkommunalt bibliotek var bare prøvd et par andre steder i landet. Forsøket viste seg å falle svært heldig ut. Selv om bygdefolk fikk lang vei til biblioteket, ble tilbudet på lesestoff bedre. | Gjøviks næringsliv har bestandig vært preget av at byen ligger i et jordbruksdistrikt. Samarbeid med omkringliggende bygdekommuner har vært nødvendig. Et slikt samarbeid var særlig aktuelt i «de harde 30-åra». I denne tida gikk Gjøvik og bygdekommunen [[Vardal]] sammen i flere saker. Det gjaldt blant annet felles brannvesen og vannverk. I [[1936]] ble det oppnådd enighet om felles folkebibliotek. Gjøvik Folkeboksamling ble utvidet til også å omfatte Vardal, og navnet ble endret til Gjøvik og Vardal Folkeboksamling. Samarbeidet var ganske enestående i sitt slag. Ordningen med interkommunalt bibliotek var bare prøvd et par andre steder i landet. Forsøket viste seg å falle svært heldig ut. Selv om bygdefolk fikk lang vei til biblioteket, ble tilbudet på lesestoff bedre. | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
== Flytting == | == Flytting == | ||
{{ | {{Thumb|Lokaler ved kinoen.jpg|I 1961 flyttet biblioteket inn i lokaler ved siden av kinoen.}} | ||
Med økt bokstamme og utvidet åpningstid steg utlånet ved Sentralbiblioteket raskt. Biblioteket hadde i alle år holdt til i Arbeidersamfundets gamle lokaler. I [[1927]] flyttet biblioteket inn i [[Gjøviks gamle rådhus|byens nye rådhus]] noen hundre meter lenger bort i gata. Biblioteket ble henvist til noen ledige rom i tredje etasje. Gjøvikavisen ''[[Velgeren (avis)|Velgeren]]'' fortalte i [[1949]] om «et trekkfullt loft med redselsfulle lokaler» og «de 41 trappetrinn», ikke noe standsmessig tilholdssted for et fylkesbibliotek. | Med økt bokstamme og utvidet åpningstid steg utlånet ved Sentralbiblioteket raskt. Biblioteket hadde i alle år holdt til i Arbeidersamfundets gamle lokaler. I [[1927]] flyttet biblioteket inn i [[Gjøviks gamle rådhus|byens nye rådhus]] noen hundre meter lenger bort i gata. Biblioteket ble henvist til noen ledige rom i tredje etasje. Gjøvikavisen ''[[Velgeren (avis)|Velgeren]]'' fortalte i [[1949]] om «et trekkfullt loft med redselsfulle lokaler» og «de 41 trappetrinn», ikke noe standsmessig tilholdssted for et fylkesbibliotek. | ||
| Linje 73: | Linje 73: | ||
== Prosjekter == | == Prosjekter == | ||
{{ | {{Thumb|Hele Gjøvik leser glad gutt.jpg|Hele Gjøvik leser ''En glad gutt''.|Marte Skoglund (2011)}} | ||
Biblioteket har gjennomført mange prosjekter gjennom årene. Under Lillehammer-[[OL]] i [[1994]] bygget Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek opp et eget OL-bibliotek. Samlingen er fortsatt inntakt og tilgjengelig. Personalet hadde egne OL-uniformer. | Biblioteket har gjennomført mange prosjekter gjennom årene. Under Lillehammer-[[OL]] i [[1994]] bygget Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek opp et eget OL-bibliotek. Samlingen er fortsatt inntakt og tilgjengelig. Personalet hadde egne OL-uniformer. | ||
| Linje 97: | Linje 97: | ||
== Biblioteksjefer == | == Biblioteksjefer == | ||
{{ | {{Thumb|Else Qvale.jpg|Else Qvale var biblioteksjef i hele 24 år, fra 1949 til 1973. I hennes tid ble biblioteket flyttet til nybygget ved [[Strand Hotel (Gjøvik)|Strand Hotel]].}} | ||
*[[Peder Brudevold]] 1912-42 og 1945-47 | *[[Peder Brudevold]] 1912-42 og 1945-47 | ||
*[[Else Qvale]] 1949-73 | *[[Else Qvale]] 1949-73 | ||