Gjøvik bibliotek: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Hele_Gjøvik_leser_inngangsparti.jpg|Gjøvik bibliotek i juni 2011, da prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble lansert. Borggården var pyntet til fest.|[[Bruker:Solbra|Solfrid Braastad]]}}

'''[[Gjøvik bibliotek]]''' har vært kommunalt bibliotek siden 1912. Folkebiblioteket er en videreføring av Arbeidersamfundets bibliotek som startet sin virksomhet i 1875. Gjøvik bibliotek ble i 1947 tildelt rollen som sentralbibliotek for fylket, og fra 1973 har [[Oppland fylkesbibliotek]] vært en fylkeskommunal institusjon samlokalisert med Gjøvik bibliotek. I 2013 ble ''Gjøvik bibliotek og litteraturhus'' det offisielle navnet.  

{{thumb høyre|Gjøvik gamle rådhus Hunnsvegen 1948.jpg|Rådhuset sett fra Hunnsvegen. Biblioteket flyttet inn i toppetasjen i 1927.|Nelly Westby Knutsen (1948)}}

{{thumb høyre|Biblioteket i 3.etg i rådhuset.jpg|Bibliotekets lokaler i 3. etasje i rådhuset, ca. 1940-50.}}

Det var et problem hvordan en best mulig skulle formidle lesestoff til den som bodde langt unna biblioteket. Muligheten av en bokbil ble drøftet. Tanken var å fylle en bil med bøker fra biblioteket og kjøre rundt på bygdene. På den måten ville avsidesliggende grender med dårlig forbindelse med byen også få mulighet til regelmessig kontakt med biblioteket. Bakeren på [[Toten]] kjørte selv bøker i «kakubilen», altså brødbilen.

Sentralbiblioteket skulle bidra til å forbedre bibliotektjenesten i Oppland. Dette skulle skje gjennom kurs og opplæring til ansatte ved folkebibibliotekene, og gjennom  formidling av et bredere utvalg bøker. De fleste som først arbeidet ved folkebibliotekene i Oppland hadde ikke bibliotekutdanning. Sentralbiblioteket arrangerte derfor årlige kurs for deltidsbibliotekarer. Etterhvert arrangerte sentralbiblioteket kurs i samarbeid med Oppland biblioteklag, som er en sammenslutning av folke og skoleboksamlinger, bibliotekarer og andre interesserte. Fra 1959 ble det holdt jevnlige kurs for samlingsstyrere/skolebibliotekarer. Fra vinteren 1953- 54 ble sentralbiblioteket depot for samlingen «statens vandreboksamling». Samlingen besto av bokkasser med vanlige folkebibliotekbøker, billedbøker, barnebøker, bøker på engelsk, tysk, fransk, spansk og italiensk, som folkebiblioteker og institusjoner kunne låne. Sentralbiblioteket hadde også en samling med boksett til studieringene i Oppland. Fra 1951 hadde sentralbiblioteket skolefilmsentral. Pedagogisk senter i Gjøvik overtok ansvaret ved årsskiftet 1979/80.  

Fra 1951 arrangerte senralbiblioteket samrådsmøter for folkebibliotekene. Fra 1975 arbeidsmøte for biblioteklederne, fra 1982 samrådsmøtet for skolebibliotek og fra 1983 barnebokmøter. Fra 1970 utgav Fylkesbiblioteket ''Opplandsstikka - meldingsblad for Oppland fylkesbibliotek''.

{{thumb høyre|Lokaler ved kinoen.jpg|I 1961 flyttet biblioteket inn i lokaler ved siden av kinoen.}}

 

{{thumb høyre|Hele Gjøvik leser glad gutt.jpg|Hele Gjøvik leser ''En glad gutt''.|Marte Skoglund (2011)}}

I [[2005]] deltok Gjøvik bibliotek i prosjektet BLEST, et samarbeidsprosjekt mellom bibliotekene i Gjøvik-regionen, fylkesbiblioteket, og med Biblioteksentralen AL som prosjektleder. En del av prosjektet resulterte i en Bokomat på [[CC Gjøvik|kjøpesenteret CC]] på Gjøvik. Her var det selvbetjent utlån og innlevering av bøker på en automat, som det første i Norge.

I [[2011]] feiret Gjøvik by 150 år, og prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Oppland fylkesbibliotek. 4000 eksemplarer av en spesialutgave av [[Bjørnstjerne Bjørnsons]] ''En glad gutt'' ble delt ut gratis til byens befolkning.

 

{{thumb høyre|Else Qvale.jpg|Else Qvale var biblioteksjef i hele 24 år, fra 1949 til 1973. I hennes tid ble biblioteket flyttet til nybygget ved [[Strand Hotel (Gjøvik)|Strand Hotel]].}}

*[[Sissel Solem]] 1991-94

*[[Kristin Aldo]] 2007-10 og 2014-