61
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(korrigering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
== Kommunen overtar == | == Kommunen overtar == | ||
På grunn av sviktende interesse for Arbeidersamfundet og vanskelig økonomi ble boksamlingen i 1910 solgt til kommunen for 1000 kroner. Det dreide seg om 2100 bind etter at en del verdiløse bøker var sjaltet ut. Disse skulle danne grunnstammen i et folkebibliotek for byen. Faktisk finnes denne grunnstammen av bøker i dag nesten inntakt i kjelleren på Gjøvik bibliotek. Kommunen forpliktet seg til å leie lokaler til folkesamlingen i Arbeidersamfundet, og her begynte virksomheten i [[1912]] med lærer [[Peder Brudevold]] som bibliotekar. Biblioteket var bare åpent på kveldstid, så bibliotekarstillingen var en bigeskjeft for lærer Brudevold. Biblioteket het nå Gjøvik Folkeboksamling. | |||
Folkeboksamlinga flyttet i 1927 fra Samfundet til det nye rådhuset. Ellers er det ikke så mye å si om biblioteket i mellomkrigstida. Bevilgningene var få og små og kulturlivet lå nede. Likevel ble utlånet fordoblet i denne perioden, og bokstammen økte også jevnt og trutt. | Folkeboksamlinga flyttet i 1927 fra Samfundet til det nye rådhuset. Ellers er det ikke så mye å si om biblioteket i mellomkrigstida. Bevilgningene var få og små og kulturlivet lå nede. Likevel ble utlånet fordoblet i denne perioden, og bokstammen økte også jevnt og trutt. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
== Samarbeid == | == Samarbeid == | ||
Gjøviks næringsliv har bestandig vært preget av at byen ligger i et jordbruksdistrikt. Samarbeid med omkringliggende bygdekommuner har vært nødvendig. Et slikt samarbeid var særlig aktuelt i ”de harde 30-åra”. I denne tida gikk Gjøvik og bygdekommunen [[Vardal]] sammen i flere saker. Det gjaldt blant annet felles brannvesen og vannverk. I [[1936]] ble det oppnådd enighet om felles folkebibliotek. Gjøvik Folkeboksamling ble utvidet til også å omfatte Vardal, og navnet ble endret til Gjøvik og Vardal Folkeboksamling. Samarbeidet var ganske enestående i sitt slag. Ordningen med interkommunalt bibliotek var bare prøvd et par andre steder i landet. Forsøket viste seg å falle svært heldig ut. Men en kan jo si at bygdefolk fikk lang vei til biblioteket, selv om tilbudet på lesestoff selvfølgelig ble bedre. Og så var det vel ikke snakk om desentralisering den gangen. | |||
== Krigsårene == | == Krigsårene == | ||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
== Flytting == | == Flytting == | ||
Med økt bokstamme og utvidet åpningstid steg utlånet ved Sentralbiblioteket raskt. Biblioteket hadde i alle år holdt til i Arbeidersamfundets gamle lokaler. I [[1927]] flyttet biblioteket inn i [[Gjøviks gamle rådhus|byens nye rådhus]] noen hundre meter lenger bort i gata. Biblioteket ble henvist til noen ledige rom i tredje etasje. Dette var nok ikke akkurat noe standsmessig tilholdssted for et fylkesbibliotek. Vi leser i Gjøvikavisen [[Velgeren (avis)|Velgeren]] i [[1949]] om ”et trekkfullt loft med redselsfulle lokaler” og ”de 41 trappetrinn”. | |||
Situasjonen ble atskillig bedre da biblioteket i [[1951]] kunne flytte ned til første etasje. Rådhuset fikk et tilbygg, og biblioteket overtok lokalene til [[Gjøvik vinmonopol|Vinmonopolet]] på gateplan. | Situasjonen ble atskillig bedre da biblioteket i [[1951]] kunne flytte ned til første etasje. Rådhuset fikk et tilbygg, og biblioteket overtok lokalene til [[Gjøvik vinmonopol|Vinmonopolet]] på gateplan. | ||
| Linje 73: | Linje 73: | ||
== Prosjekter == | == Prosjekter == | ||
Biblioteket har gjennomført mange prosjekter gjennom årene, og det vil ikke være plass til å nevne alle her. Noen vil vi imidlertid huske ekstra godt. | |||
Under Lillehammer-[[OL]] i [[1994]] bygget Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek opp et eget OL-bibliotek. Samlingen er fortsatt inntakt og tilgjengelig. Personalet hadde egne OL-uniformer. | Under Lillehammer-[[OL]] i [[1994]] bygget Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek opp et eget OL-bibliotek. Samlingen er fortsatt inntakt og tilgjengelig. Personalet hadde egne OL-uniformer. | ||
| Linje 103: | Linje 103: | ||
== Biblioteksjefer == | == Biblioteksjefer == | ||
*[[Peder Brudevold]] 1912-42 og 1945-47 | *[[Peder Brudevold]] 1912-42 og 1945-47 | ||
*[[Else Qvale]] 1949-73 | *[[Else Qvale]] 1949-73 | ||