Veiledere, Administratorer
173 083
redigeringer
lenke
(kategorisering) |
(lenke) |
||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
Det var et problem hvordan en best mulig skulle formidle lesestoff til den som bodde langt unna biblioteket. Muligheten av en bokbil ble drøftet. Tanken var å fylle en bil med bøker fra biblioteket og kjøre rundt på bygdene. På den måten ville avsidesliggende grender med dårlig forbindelse med byen også få mulighet til regelmessig kontakt med biblioteket. En baker på [[Toten]] kjørte selv bøker i «kakubilen», altså brødbilen. | Det var et problem hvordan en best mulig skulle formidle lesestoff til den som bodde langt unna biblioteket. Muligheten av en bokbil ble drøftet. Tanken var å fylle en bil med bøker fra biblioteket og kjøre rundt på bygdene. På den måten ville avsidesliggende grender med dårlig forbindelse med byen også få mulighet til regelmessig kontakt med biblioteket. En baker på [[Toten]] kjørte selv bøker i «kakubilen», altså brødbilen. | ||
Sentralbiblioteket skulle bidra til å forbedre bibliotektjenesten i Oppland. Dette skulle skje gjennom kurs og opplæring til ansatte ved folkebibibliotekene, og gjennom formidling av et bredere utvalg bøker. De fleste som først arbeidet ved folkebibliotekene i Oppland, hadde ikke bibliotekutdanning. Sentralbiblioteket arrangerte derfor årlige kurs for deltidsbibliotekarer. Etterhvert arrangerte sentralbiblioteket kurs i samarbeid med Oppland biblioteklag, som er en sammenslutning av folke og skoleboksamlinger, bibliotekarer og andre interesserte. Fra 1959 ble det holdt jevnlige kurs for samlingsstyrere/skolebibliotekarer. Fra vinteren 1953- 54 ble sentralbiblioteket depot for samlingen «statens vandreboksamling». Samlingen besto av bokkasser med vanlige folkebibliotekbøker, billedbøker, barnebøker, bøker på engelsk, tysk, fransk, spansk og italiensk, som folkebiblioteker og institusjoner kunne låne. Sentralbiblioteket hadde også en samling med boksett til studieringene i Oppland. Fra 1951 hadde sentralbiblioteket skolefilmsentral. Pedagogisk senter i Gjøvik overtok ansvaret ved årsskiftet 1979/80. | Sentralbiblioteket skulle bidra til å forbedre bibliotektjenesten i Oppland. Dette skulle skje gjennom kurs og opplæring til ansatte ved folkebibibliotekene, og gjennom formidling av et bredere utvalg bøker. De fleste som først arbeidet ved folkebibliotekene i Oppland, hadde ikke bibliotekutdanning. Sentralbiblioteket arrangerte derfor årlige kurs for deltidsbibliotekarer. Etterhvert arrangerte sentralbiblioteket kurs i samarbeid med Oppland biblioteklag, som er en sammenslutning av folke og skoleboksamlinger, bibliotekarer og andre interesserte. Fra 1959 ble det holdt jevnlige kurs for samlingsstyrere/skolebibliotekarer. Fra vinteren 1953-54 ble sentralbiblioteket depot for samlingen «statens vandreboksamling». Samlingen besto av bokkasser med vanlige folkebibliotekbøker, billedbøker, barnebøker, bøker på engelsk, tysk, fransk, spansk og italiensk, som folkebiblioteker og institusjoner kunne låne. Sentralbiblioteket hadde også en samling med boksett til studieringene i Oppland. Fra 1951 hadde sentralbiblioteket skolefilmsentral. Pedagogisk senter i Gjøvik overtok ansvaret ved årsskiftet 1979/80. | ||
Fra 1951 arrangerte sentralbiblioteket samrådsmøter for folkebibliotekene. Fra 1975 arbeidsmøte for biblioteklederne, fra 1982 samrådsmøtet for skolebibliotek og fra 1983 barnebokmøter. Fra 1970 utgav Fylkesbiblioteket ''Opplandsstikka - meldingsblad for Oppland fylkesbibliotek''. | Fra 1951 arrangerte sentralbiblioteket samrådsmøter for folkebibliotekene. Fra 1975 arbeidsmøte for biblioteklederne, fra 1982 samrådsmøtet for skolebibliotek og fra 1983 barnebokmøter. Fra 1970 utgav Fylkesbiblioteket ''[[Opplandsstikka|Opplandsstikka - meldingsblad for Oppland fylkesbibliotek]]''. | ||
== Flytting == | == Flytting == | ||