Gjøvik bibliotek: Forskjell mellom sideversjoner

Gjøviks næringsliv har bestandig vært preget av at byen ligger i et jordbruksdistrikt. Samarbeid med omkringliggende bygdekommuner har vært nødvendig. Et slikt samarbeid var særlig aktuelt i ”de harde 30-åra”. I denne tida gikk Gjøvik og bygdekommunen [[Vardal]] sammen i flere saker. Det gjaldt blant annet felles brannvesen og vannverk. I 1936 ble det oppnådd enighet om felles folkebibliotek. Gjøvik Folkeboksamling ble utvidet til også å omfatte Vardal, og navnet ble endret til Gjøvik og Vardal Folkeboksamling. Samarbeidet var ganske enestående i sitt slag. Ordningen med interkommunalt bibliotek var bare prøvd et par andre steder i landet. Forsøket viste seg å falle svært heldig ut. Men en kan jo si at bygdefolk fikk lang vei til biblioteket, selv om tilbudet på leserstoff selvfølgelig ble bedre. Og så var det vel ikke snakk om desentralisering den gangen.

Under okkupasjonen foretok tyskerne en større utrenskning av bøker i biblioteket, og i [[1942]] fikk lærer Peder Brudevold avskjed som bibliotekar på grunn av ”sin opptreden” ved [[Gjøvik Skole]] 8. april 1942. Han og andre var pålagt å ta timer for lærerne som var sendt til Kirkenes, men nektet, og Brudevold oppfordret en del barn til å gå hjem.

I fredsåret [[1945]] kom 275 av 400 bortkomne bind til rette igjen, mens nazilitteraturen ble plassert i kjelleren på biblioteket. Sjefsbibliotekaren fortalte i et intervju at folk under krigen leste mye geografi og historie. Nazilitteraturen som biblioteket ble forsynt med, ble boikottet, bortsett fra det nazistene selv lånte. Etter krigen kom det en voldsom oppsving i folks leselyst. Biblioteket kjøpte inn Nordahl Grieg, Sigurd Evensmo m.fl.  

Et avisinnlegg fra desember 1947 handler om bakeren på [[Toten]] som kjørte bøker i ”kakubilen”, altså brødbilen. Da det ikke ble noen offentlig bokbil, slo han opp plakater på grindstolpene om at det og det klokkeslett kommer ”kakubilen” med bøker. Konklusjonen på innlegget var at ”mennesket lever ikke av brød alene…”.

Situasjonen ble atskillig bedre da biblioteket i [[1951]] kunne flytte ned til første etasje. [[Gjøvik Rådhus|rådhuset]] fikk et tilbygg, og biblioteket overtok lokalene til Vinmonopolet på gateplan.

Årene i Gjøvik rådhus ble bare en mellomstasjon på vei mot nybygg. I 1961 kunne biblioteket flytte inn i nye lokaler ved siden av byens kino. Her var det 400 kvm gulvflate, 150 kvm magasinrom og ca 1300 m hylleplass. Lokalene var smakfullt og praktisk innredet med barneavdeling, referansesal og et galleri med plass for flere meter hyller. Biblioteket kunne også ta i bruk et nytt utlånssystem, for kommunen hadde innvilget penger til Foto-utlånssystem. Det offisielle navnet på biblioteket ble nå Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek. Vardal ble sløyfet fordi Gjøvik og Vardal i 1964 er slått sammen i en storkommune. Sentralbiblioteket ble forandret til fylkesbibliotek i følge den nye bibliotekloven av 1971.

I 1999 fikk de to bibliotekene hver sin sjef i 100 % stilling. Oppland fylkesbibliotek ble en egen fagenhet i Oppland fylkeskommune fra 2001, noe som innebar et vendepunkt for fylkesbiblioteket. Fra da av inngikk fylkesbiblioteket som en del av fylkeskommunens øvrige virksomhet, og bibliotekene fikk en tydeligere rolle i regional utvikling. Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek er to adskilte organisasjoner med forskjellige oppgaver og mål for virksomhetene. Det er nasjonale føringer og fylkeskommunens overordnede mål og strategier som er førende for fylkesbibliotekets virksomhet.  

I 1988 ligger katalogen for første gang på data. Utlån og søking er nå mulig i biblioteksystemet Media. Det har tatt to år å få alle katalogkort registrert. Innføring av digitale verktøy og de nye mulighetene dette har gikk bibliotekene og lånerne, kan sies å være den største forandringen i bibliotekvesenets historie. Med internett og world wide web har utviklingen skutt rekordfart. I 2012 snakker vi om håndholdte mobile enheter og nettbrett, og egne web-apps for å kunne søke og håndtere egne lån og reserveringer. E-bøker vil snart komme for fullt. Og biblioteket er representert på sosiale medier som blogg og facebook.

I 2000 skiftet Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesibibliotek til biblioteksystemet Aleph, og i selve jubileumsåret 2012 ble det igjen skiftet, denne gangen til Bibliofil. Økt selvbetjening blir en vesentlig del av bibliotekets teknologiske utvikling fremover.

Under Lillehammer OL i 1994 bygget Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek opp et eget OL-bibliotek. Samlingen er fortsatt inntakt og tilgjengelig. Personalet hadde egne OL-uniformer.

I 2005 deltok Gjøvik bibliotek i prosjektet BLEST, et samarbeidsprosjekt mellom bibliotekene i Gjøvik-regionen, fylkesbiblioteket, og med Biblioteksentralen AL som prosjektleder. En del av prosjektet resulterte i en Bokomat på kjøpesenteret CC på Gjøvik. Her var det selvbetjent utlån og innlevering av bøker på en automat, som det første i Norge.

I 2011 feiret Gjøvik by 150-år og prosjektet ”Hele Gjøvik leser” ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Oppland fylkesbibliotek. 4000 eksemplarer av en spesialutgave av Bjørnstjerne Bjørnsons En glad gutt ble delt ut gratis til byens befolkning. (Lenke til Hele Gjøvik leser på lokalwikien).

Folkebibliotekene er det offentlige tilbudet innbyggerne er mest fornøyd med. (På andreplass kommer fastlegeordningen.). De siste årene har Gjøvik bibliotek hatt i overkant at 100 000 besøk pr. år, og et gjennomsnittlig utlån på ca. 3,6 bøker/medier pr. innbygger pr. år. Brukerundersøkelse gjennomført høsten 2011 viser at de fleste er meget fornøyd med bibliotekets tilbud og service. Stadig flere bruker biblioteket som møteplass, og bibliotekutviklingen går mer i retning av møteplass og kulturarrangør.

Gjøvik bibliotek er en del av Gjøvik Kultursenter, som omhandler kommunens kulturarenaer langs Hunnselva (Kulturhuset, Gjøvik gård, Kauffeldgården og Gjøvik bibliotek). I løpet av 2012 skal Gjøvik kultursenter opprette en felles Kulturportal på nett, der arrangementer og tilbud skal presenteres. Samarbeid er sentralt, og Gjøvik bibliotek vil som kultur- og læringsarena aktivt være med på å bygge opp under Gjøviks by- og stedsutvikling.