Gjøvik bibliotek: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Biblioteket i 3.etg i rådhuset.jpg|Bibliotekets lokaler i 3. etasje i rådhuset, ca. 1940-50.}}Gjøviks næringsliv har bestandig vært preget av at byen ligger i et jordbruksdistrikt. Samarbeid med omkringliggende bygdekommuner har vært nødvendig. Et slikt samarbeid var særlig aktuelt i ”de harde 30-åra”. I denne tida gikk Gjøvik og bygdekommunen [[Vardal]] sammen i flere saker. Det gjaldt blant annet felles brannvesen og vannverk. I [[1936]] ble det oppnådd enighet om felles folkebibliotek. Gjøvik Folkeboksamling ble utvidet til også å omfatte Vardal, og navnet ble endret til Gjøvik og Vardal Folkeboksamling. Samarbeidet var ganske enestående i sitt slag. Ordningen med interkommunalt bibliotek var bare prøvd et par andre steder i landet. Forsøket viste seg å falle svært heldig ut. Men en kan jo si at bygdefolk fikk lang vei til biblioteket, selv om tilbudet på lesestoff selvfølgelig ble bedre. Og så var det vel ikke snakk om desentralisering den gangen.