Veiledere, Administratorer
173 409
redigeringer
pirk, åpner for redigering
(pirk, åpner for redigering) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gjøvik gård 2006.jpg|Gjøvik gård i 2006.|Mahlum.}} | |||
{{thumb | '''[[Gjøvik gård]]''', tidligere kalt ''Nedre Gjøvik'' og ''Ner-Gjøvik'', er en tidligere gård i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 61). Eiendommen har gitt navn til byen [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]], og deler av [[Sørbyen (Gjøvik)|Sørbyen]] er bygd på gårdens grunn. Gjøvik gård er i dag en viktig bypark med museum, konserthall, lekeplass og kafe. Hele eiendommen med bygninger og park er fredet. Parken er åsted for [[Gjøvikmarken]], som arrangeres ei uke i september. | ||
'''[[Gjøvik gård]]''', tidligere kalt ''Nedre Gjøvik'' og ''Ner-Gjøvik'', er en tidligere gård i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 61). Eiendommen har gitt navn til byen [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]], og deler av [[Sørbyen (Gjøvik)|Sørbyen]] er bygd på | |||
Gjøviks gamle navn var Djupvik (den djupe vika) og nevnes første gang i 1432. Nedre Gjøvik ble seinere skilt fra [[Øvre Gjøvik (gard)|Øvre Gjøvik]] og fikk en viktig ressurs i grense og bruksrett til [[Hunnselva]] og [[Mjøsa]]. Forpakter på [[Biri Glassverk]], [[Caspar Kauffeldt]], kjøpte Nedre Gjøvik i 1804 Han etablerte [[Gjøvigs Glasværk]] i 1807 - Norges første privateide glassverk - på nordsiden av Hunnselva. Kauffeldt rev de små og gamle bygningene på Nedre Gjøvik og bygde nye etter tidens mote ute i Europa. Hovedbygningen i tidlig [[empirestil]] stod ferdig i 1810 og Caspar, Ingeborg og tre barn flyttet inn. Sønnen [[Wexel Hansen Kauffeldt]] testamenterte i 1857 alle sine verdier til kommunen dersom det lille tettstedet der glassverket lå, fikk kjøpstadsrettigheter og ble by innen fem år. Dette var en viktig grunn til at Gjøvik fikk bystatus i 1861. | Gjøviks gamle navn var Djupvik (den djupe vika) og nevnes første gang i 1432. Nedre Gjøvik ble seinere skilt fra [[Øvre Gjøvik (gard)|Øvre Gjøvik]] og fikk en viktig ressurs i grense og bruksrett til [[Hunnselva]] og [[Mjøsa]]. Forpakter på [[Biri Glassverk]], [[Caspar Kauffeldt]], kjøpte Nedre Gjøvik i 1804 Han etablerte [[Gjøvigs Glasværk]] i 1807 - Norges første privateide glassverk - på nordsiden av Hunnselva. Kauffeldt rev de små og gamle bygningene på Nedre Gjøvik og bygde nye etter tidens mote ute i Europa. Hovedbygningen i tidlig [[empirestil]] stod ferdig i 1810 og Caspar, Ingeborg og tre barn flyttet inn. Sønnen [[Wexel Hansen Kauffeldt]] testamenterte i 1857 alle sine verdier til kommunen dersom det lille tettstedet der glassverket lå, fikk kjøpstadsrettigheter og ble by innen fem år. Dette var en viktig grunn til at Gjøvik fikk bystatus i 1861. | ||
| Linje 18: | Linje 17: | ||
Ekteparets sønn, generalkrigskommisær Alf Mjøen, flyttet næringsvirksomheten ut av parken og den ble en ren prydpark. Mjøens tilføyelser har delvis hatt en romantisk landskapsstilkarakter i form av prydkanalen, og en nyere formal stil med sembrafurualléen, steingjerder og solbed. | Ekteparets sønn, generalkrigskommisær Alf Mjøen, flyttet næringsvirksomheten ut av parken og den ble en ren prydpark. Mjøens tilføyelser har delvis hatt en romantisk landskapsstilkarakter i form av prydkanalen, og en nyere formal stil med sembrafurualléen, steingjerder og solbed. | ||
Alf Mjøen skriver om parken til broren Reidar 4.juni 1942: | Alf Mjøen skriver om parken til broren Reidar 4. juni 1942: | ||
<blockquote>«''... Parken er fuld av Fugle, som hver synger sine enkle men velklingende Strofer, de er oppe hver evige Morgen for å hilse på Solen i Døgnets skjønneste Time. Jeg er sikker på at de kjenner mig alle sammen, for det er næsten ingen som vandrer i Parken utenom mig. Mine små Naturfosser risler så det er en Lyst.'' | <blockquote>«''... Parken er fuld av Fugle, som hver synger sine enkle men velklingende Strofer, de er oppe hver evige Morgen for å hilse på Solen i Døgnets skjønneste Time. Jeg er sikker på at de kjenner mig alle sammen, for det er næsten ingen som vandrer i Parken utenom mig. Mine små Naturfosser risler så det er en Lyst.'' | ||
| Linje 34: | Linje 33: | ||
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kjeldearkiv:Brev_fra_J%C3%B8rgine_til_Magnhild_Fjeldstad#Brev_fra_J.C3.B8rgine_til_Magnhild_Fjeldstad_12._mars_1923 Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad, 12. mars 1923.] | *[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kjeldearkiv:Brev_fra_J%C3%B8rgine_til_Magnhild_Fjeldstad#Brev_fra_J.C3.B8rgine_til_Magnhild_Fjeldstad_12._mars_1923 Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad, 12. mars 1923.] | ||
*Brev fra Alf Mjøen til Reidar Mjøen, 4. juni 1942, OAEA: E-A-00145. | |||
*Brev fra Alf Mjøen til Reidar Mjøen, 4.juni 1942, OAEA: E-A-00145. | *Froknestad, Heidi: Manus 12. mai 2019, upublisert. | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||