Gjøvik gård: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 13: Linje 13:
Parken ble anlagt av Ingeborg og Caspar Kauffeldt rundt 1810. De hadde et komplett hageanlegg ut fra det som var moderne på slutten av 1700- tallet, med en inngjerdet grønnsakshage, frukt- og bærhage, samt lystpark. Parken har hatt preg av landskapsstilen, der man trakk landskapet inn i hageanlegget gjennom utsiktslinjer til omgivelsene utenfor parken bla. fra det bevarte lønnelysthuset mot sør. De kan ha fått hjelp til å planlegge parken av den kompetente danske gartneren, Carl Teisner, som var ansatt hos deres nabo Anders Lysgård på Biri.
Parken ble anlagt av Ingeborg og Caspar Kauffeldt rundt 1810. De hadde et komplett hageanlegg ut fra det som var moderne på slutten av 1700- tallet, med en inngjerdet grønnsakshage, frukt- og bærhage, samt lystpark. Parken har hatt preg av landskapsstilen, der man trakk landskapet inn i hageanlegget gjennom utsiktslinjer til omgivelsene utenfor parken bla. fra det bevarte lønnelysthuset mot sør. De kan ha fått hjelp til å planlegge parken av den kompetente danske gartneren, Carl Teisner, som var ansatt hos deres nabo Anders Lysgård på Biri.


Statsagronom Niels Hansen og Augusta Mjøen hadde også et sterkt nyttefokus med utnyttelse av vannkraft og matproduksjon. Blomsterparterret på østsiden av hovedbygningen ble etablert av ekteparet Hansen. Det er fremdeles et fargerikt blikkfang i parken og er et spor etter den overdådige hagestilen som var på moten på slutten av 1800-tallet.
Statsagronom Niels Hansen og Augusta Mjøen hadde også et sterkt nyttefokus med utnyttelse av vannkraft og matproduksjon. Blomsterparterret på østsiden av hovedbygningen ble etablert av ekteparet Hansen, rundt 1865 - 1870. Dette må ha vært et viktig sted for familien for det finnes mange fotografier fra bedet, bl.a. et svært stemningsfullt bilde fra dåpen til barnebarnet, Sonja Mjøen, i 1899. Blomsterparterret er fremdeles et fargerikt blikkfang i parken og er et spor etter den overdådige hagestilen som var på moten på slutten av 1800-tallet, også i Mjøsområdet. Det er sannsynlig at den svenske gartneren Anders Nordstrøm, som hadde handelsgartneri på Hamar, har planlagt og kanskje anlagt blomsterparterret.  


Ekteparets sønn, generalkrigskommisær Alf Mjøen, flyttet næringsvirksomheten ut av parken og den ble en ren prydpark. Mjøens tilføyelser har delvis hatt en romantisk landskapsstilkarakter i form av prydkanalen, og en nyere formal stil med sembrafurualléen, steingjerder og solbed.  
Ekteparets sønn, generalkrigskommisær Alf Mjøen, flyttet næringsvirksomheten ut av parken og den ble en ren prydpark. Mjøens tilføyelser har delvis hatt en romantisk landskapsstilkarakter i form av prydkanalen, og en nyere formal stil med sembrafurualléen, steingjerder og solbed.  
564

redigeringer