564
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Nedre Gjøvik ble seinere skilt fra [[Øvre Gjøvik (gard)|Øvre Gjøvik]] og fikk en viktig ressurs i grense og bruksrett til [[Hunnselva]] og [[Mjøsa]]. Forpakter på [[Biri Glassverk]], [[Caspar Kauffeldt]], kjøpte Nedre Gjøvik i 1804. Han etablerte [[Gjøvigs Glasværk]], Norges første privateide glassverk, på naboeiendommen som tilhørte storgården [[Hunn]] på nordsiden av Hunnselva i 1807. Kauffeldt rev de små og gamle bygningene på Nedre Gjøvik og bygde nye etter tidens mote ute i Europa. Hovedbygningen i tidlig [[empirestil]] stod ferdig i 1810 og Caspar, [[Ingeborg g. Lysgaard]] og tre barn flyttet inn. Sønnen [[Wexel Hansen Kauffeldt]] testamenterte i 1857 alle sine verdier til kommunen dersom det lille tettstedet der glassverket lå, fikk kjøpstadsrettigheter og ble by innen fem år. Dette var en viktig grunn til at Gjøvik fikk bystatus i 1861. | Nedre Gjøvik ble seinere skilt fra [[Øvre Gjøvik (gard)|Øvre Gjøvik]] og fikk en viktig ressurs i grense og bruksrett til [[Hunnselva]] og [[Mjøsa]]. Forpakter på [[Biri Glassverk]], [[Caspar Kauffeldt]], kjøpte Nedre Gjøvik i 1804. Han etablerte [[Gjøvigs Glasværk]], Norges første privateide glassverk, på naboeiendommen som tilhørte storgården [[Hunn]] på nordsiden av Hunnselva i 1807. Kauffeldt rev de små og gamle bygningene på Nedre Gjøvik og bygde nye etter tidens mote ute i Europa. Hovedbygningen i tidlig [[empirestil]] stod ferdig i 1810 og Caspar, [[Ingeborg g. Lysgaard]] og tre barn flyttet inn. Sønnen [[Wexel Hansen Kauffeldt]] testamenterte i 1857 alle sine verdier til kommunen dersom det lille tettstedet der glassverket lå, fikk kjøpstadsrettigheter og ble by innen fem år. Dette var en viktig grunn til at Gjøvik fikk bystatus i 1861. | ||
Statsagronom [[Niels Hansen]] og lensmann Jon Mjøen kjøpte Nedre Gjøvik på auksjonen etter Kauffeldt i 1861. Hansen var gift med Mjøens datter [[Augusta Mjøen|Augusta]]. Med Hansen kom en landbruksinteressert kar til garden. Ny mølle stod ferdig i 1862. Gården ble skysstasjon i 1867. Dagens låve ble flyttet og påbygd i 1870-åra. [[Generalkrigskommissær]] [[Alf Mjøen]] overtok gården i 1894. | Statsagronom [[Niels Hansen]] og lensmann Jon Mjøen kjøpte Nedre Gjøvik på auksjonen etter Kauffeldt i 1861. Hansen var gift med Mjøens datter [[Augusta Mjøen|Augusta]]. Med Hansen kom en landbruksinteressert kar til garden. Ny mølle stod ferdig i 1862. Gården ble skysstasjon i 1867. Dagens låve ble flyttet og påbygd i 1870-åra. [[Generalkrigskommissær]] [[Alf Mjøen]] overtok gården i 1894. | ||
Gjøvik gård var en stor arbeidsplass med alle sine sidevirksomheter, og etter hvert utleieleiligheter. I 1910 var det 17 personer som bodde her, alle med arbeid på gården. Det var gårdsbestyrer, agronom, underagronom, sveiser, griskokk, innejenter, kontordamer og kjørekarer. | |||
En historie som forteller om gardsdrifta på 1920-tallet: Ei stund var det stort grisefjøs (det seinere hønsehuset og [[Gjøvikhallen]] i dag) på Gjøvik gård. I 1923 skreiv [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 12. mars 1923|Jørgine Fjeldstad i Nordlia]] at de hadde mistet en arbeidskar til Alf Mjøen: «Lars skulde gravet her men nu skal han flytte til Mjøn i Gjøvik og stelle 160 svin og 5 kuer, saa nu vet jeg ikke hvem vi faar til at grave.» | |||
Alf Mjøen var stortingsmann for [[Arbeiderdemokratene]] først på 1900-tallet. Mjøen testamenterte Gjøvik gård til Gjøvik kommune i 1952 med ønske om at gårdens tradisjoner som et kultursenter skulle komme byens befolkning til gode. Eiendommen skulle ha navnet "Gjøvik gårds kultursenter, grunnlagt av generalkrigskommissær Alf Mjøen". Gjøvik kommune overtok eiendommen i 1956 da Mjøen døde. | |||
== Parken - tre epoker med spor av europeisk hagekunst == | == Parken - tre epoker med spor av europeisk hagekunst == | ||
| Linje 49: | Linje 55: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||