564
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 15: | Linje 15: | ||
Statsagronom Niels Hansen og Augusta Mjøen hadde også et sterkt nyttefokus med utnyttelse av vannkraft og matproduksjon. Blomsterparterret på østsiden av hovedbygningen ble etablert av ekteparet Hansen, rundt 1865 - 1870. Dette må ha vært et viktig sted for familien for det finnes mange fotografier fra bedet, bl.a. et svært stemningsfullt bilde fra dåpen til barnebarnet, Sonja Mjøen, i 1899. Blomsterparterret er fremdeles et fargerikt blikkfang i parken og er et spor etter den overdådige hagestilen som var på moten på slutten av 1800-tallet, også i Mjøsområdet. Det er sannsynlig at den svenske gartneren Anders Nordstrøm, som hadde handelsgartneri på Hamar, har planlagt og kanskje anlagt blomsterparterret. | Statsagronom Niels Hansen og Augusta Mjøen hadde også et sterkt nyttefokus med utnyttelse av vannkraft og matproduksjon. Blomsterparterret på østsiden av hovedbygningen ble etablert av ekteparet Hansen, rundt 1865 - 1870. Dette må ha vært et viktig sted for familien for det finnes mange fotografier fra bedet, bl.a. et svært stemningsfullt bilde fra dåpen til barnebarnet, Sonja Mjøen, i 1899. Blomsterparterret er fremdeles et fargerikt blikkfang i parken og er et spor etter den overdådige hagestilen som var på moten på slutten av 1800-tallet, også i Mjøsområdet. Det er sannsynlig at den svenske gartneren Anders Nordstrøm, som hadde handelsgartneri på Hamar, har planlagt og kanskje anlagt blomsterparterret. | ||
Ekteparets sønn, generalkrigskommisær Alf Mjøen, flyttet næringsvirksomheten ut av parken og den ble en ren prydpark. | Ekteparets sønn, generalkrigskommisær Alf Mjøen, flyttet næringsvirksomheten ut av parken og den ble en ren prydpark. Mjøen videreutviklet vannarrangement i parken med en prydkanal med øyer og broer i typisk romantisk landskapsstil i tida 1894 - 1904. Storparten av dette er borte i dag, men deler er bevart og utgjør et verdifullt innslag i parken. Svært karakteristisk er også alléen av sembrafuru fra Strandgata. Den ble plantet på begynnelsen av 1900-tallet og sammen med andre store, gamle trær, utgjør disse trærne hovedstrukturen i parken. Det blir fortalt at gartner Einar Elfstedt plantet deler av allèen i 1915. Steingjerdene ut mot bygatene ble anlagt av Mjøen på 1920-tallet og er restaurert i årene 2014 - 2019. og en nyere formal stil med sembrafurualléen, steingjerder og solbed. | ||
Alf Mjøen skriver om parken til broren Reidar 4. juni 1942: | Alf Mjøen skriver om parken til broren Reidar 4. juni 1942: |
redigeringer