564
redigeringer
→Parken - tre epoker med spor av europeisk hagekunst
| Linje 29: | Linje 29: | ||
{{thumb|169G.jub.jpg|Gjøvik gård mellom 1885-1890. Ukjent kunstner.|Mjøsmuseet}} | {{thumb|169G.jub.jpg|Gjøvik gård mellom 1885-1890. Ukjent kunstner.|Mjøsmuseet}} | ||
{{thumb|Gjøvik gård illustrasjon nr 4.jpg|Dåpen til Sonja Mjøen i 1899 i «blomsterhaven» på Gjøvik gård hos bestemor Augusta og bestefar Niels Hansen.|[[Hilda Julin]]/[[Mjøsmuseet]]s fotoarkiv}} | {{thumb|Gjøvik gård illustrasjon nr 4.jpg|Dåpen til Sonja Mjøen i 1899 i «blomsterhaven» på Gjøvik gård hos bestemor Augusta og bestefar Niels Hansen.|[[Hilda Julin]]/[[Mjøsmuseet]]s fotoarkiv}} | ||
{{thumb|Gjøvik gård - no-nb digifoto 20160303 00028 NB MIT FNR 07157.jpg|Foto fra 1940-åra som viser en ung sembrafuruallé og | {{thumb|Gjøvik gård - no-nb digifoto 20160303 00028 NB MIT FNR 07157.jpg|Foto fra 1940-åra som viser en ung sembrafuruallé og møllerstua til høgre.|Nasjonalbiblioteket}} | ||
{{thumb|Gjøvik gård - no-nb digifoto 20160303 00053 NB MIT FNR 07158.jpg|Foto fra 1940-åra som viser mølledam med foss og sembrafuruallé. Hovedbygningen i bakgrunnen.|Nasjonalbiblioteket}} | {{thumb|Gjøvik gård - no-nb digifoto 20160303 00053 NB MIT FNR 07158.jpg|Foto fra 1940-åra som viser mølledam med foss og sembrafuruallé. Hovedbygningen i bakgrunnen.|Nasjonalbiblioteket}} | ||
Parken ble anlagt av Ingeborg og Caspar Kauffeldt rundt 1810. De hadde et komplett hageanlegg ut fra det som var moderne på slutten av 1700- tallet, med en inngjerdet grønnsakshage, frukt- og bærhage, samt lystpark. Parken har hatt preg av landskapsstilen, der man trakk landskapet inn i hageanlegget gjennom utsiktslinjer til omgivelsene utenfor parken blant annet fra det bevarte lønnelysthuset mot sør. De kan ha fått hjelp til å planlegge parken av den kompetente danske gartneren, Carl Teisner, som var ansatt hos deres nabo [[Anders Lysgaard]] på [[Biri]]. | Parken ble anlagt av Ingeborg og Caspar Kauffeldt rundt 1810. De hadde et komplett hageanlegg ut fra det som var moderne på slutten av 1700- tallet, med en inngjerdet grønnsakshage, frukt- og bærhage, samt lystpark. Parken har hatt preg av landskapsstilen, der man trakk landskapet inn i hageanlegget gjennom utsiktslinjer til omgivelsene utenfor parken blant annet fra det bevarte lønnelysthuset mot sør. De kan ha fått hjelp til å planlegge parken av den kompetente danske gartneren, Carl Teisner, som var ansatt hos deres nabo [[Anders Lysgaard]] på [[Biri]]. | ||