564
redigeringer
m
→Parken - tre epoker med spor av europeisk hagekunst
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Parken ble anlagt av Ingeborg og Caspar Kauffeldt rundt 1810. De hadde et komplett hageanlegg ut fra det som var moderne på slutten av 1700- tallet, med en inngjerdet grønnsakshage, frukt- og bærhage, samt lystpark. Parken har hatt preg av landskapsstilen, der man trakk landskapet inn i hageanlegget gjennom utsiktslinjer til omgivelsene utenfor parken blant annet fra det bevarte lønnelysthuset mot sør. De kan ha fått hjelp til å planlegge parken av den kompetente danske gartneren, Carl Teisner, som var ansatt hos deres nabo [[Anders Lysgaard]] på [[Biri]]. | Parken ble anlagt av Ingeborg og Caspar Kauffeldt rundt 1810. De hadde et komplett hageanlegg ut fra det som var moderne på slutten av 1700- tallet, med en inngjerdet grønnsakshage, frukt- og bærhage, samt lystpark. Parken har hatt preg av landskapsstilen, der man trakk landskapet inn i hageanlegget gjennom utsiktslinjer til omgivelsene utenfor parken blant annet fra det bevarte lønnelysthuset mot sør. De kan ha fått hjelp til å planlegge parken av den kompetente danske gartneren, Carl Teisner, som var ansatt hos deres nabo [[Anders Lysgaard]] på [[Biri]]. | ||
Statsagronom Niels Hansen og Augusta Mjøen hadde også et sterkt nyttefokus med utnyttelse av vannkraft og matproduksjon. Blomsterparterret på østsiden av hovedbygningen ble etablert av ekteparet Hansen, rundt 1865 - 1870. Dette må ha vært et viktig sted for familien for det finnes mange fotografier fra bedet, bl.a. et svært stemningsfullt bilde fra dåpen til barnebarnet, [[Sonja Mjøen]], i 1899. Blomsterparterret er fremdeles et fargerikt blikkfang i parken og er et spor etter den overdådige hagestilen som var på moten på slutten av 1800-tallet, også i Mjøsområdet. Det er sannsynlig at den svenske gartneren Anders Nordstrøm, som hadde handelsgartneri på Hamar, har planlagt og kanskje anlagt blomsterparterret. | Statsagronom Niels Hansen og Augusta Mjøen hadde også et sterkt nyttefokus med utnyttelse av vannkraft og matproduksjon. Blomsterparterret på østsiden av hovedbygningen ble etablert av ekteparet Hansen, rundt 1865 - 1870. Dette må ha vært et viktig sted for familien for det finnes mange fotografier fra bedet, bl.a. et svært stemningsfullt bilde fra dåpen til barnebarnet, [[Sonja Mjøen]], i 1899. Blomsterparterret er fremdeles et fargerikt blikkfang i parken og er et spor etter den overdådige hagestilen som var på moten på slutten av 1800-tallet, også i Mjøsområdet. Det er sannsynlig at den svenske gartneren [[Anders Nordstrøm]], som hadde handelsgartneri på Hamar, har planlagt og kanskje anlagt blomsterparterret. | ||
Ekteparets sønn, generalkrigskommisær Alf Mjøen, flyttet næringsvirksomheten ut av parken og den ble en ren prydpark. Mjøen videreutviklet vannarrangement i parken med en prydkanal med øyer og broer i typisk romantisk landskapsstil i tida 1894 - 1904. Storparten av dette er borte i dag, men deler er bevart og utgjør et verdifullt innslag i parken. Svært karakteristisk er også alléen av sembrafuru fra Strandgata. Den ble plantet på begynnelsen av 1900-tallet og sammen med andre store, gamle trær, utgjør disse trærne hovedstrukturen i parken. Det blir fortalt at gartner [[Einar S. Elfstedt]] plantet deler av allèen i 1915. Steingjerdene ut mot bygatene ble anlagt av Mjøen på 1920-tallet og er restaurert i årene 2014 - 2019. Disse hageelementene sammen med det seksarmede solbedet på tunet viser en nyere formal stil. Alf Mjøen var stolt av at han hadde bidratt "til byens forskjønnelse" som han sa selv i et intervju i forbindelse med hans 60-årsdag i avisa Velgeren i 1929. | Ekteparets sønn, generalkrigskommisær Alf Mjøen, flyttet næringsvirksomheten ut av parken og den ble en ren prydpark. Mjøen videreutviklet vannarrangement i parken med en prydkanal med øyer og broer i typisk romantisk landskapsstil i tida 1894 - 1904. Storparten av dette er borte i dag, men deler er bevart og utgjør et verdifullt innslag i parken. Svært karakteristisk er også alléen av sembrafuru fra Strandgata. Den ble plantet på begynnelsen av 1900-tallet og sammen med andre store, gamle trær, utgjør disse trærne hovedstrukturen i parken. Det blir fortalt at gartner [[Einar S. Elfstedt]] plantet deler av allèen i 1915. Steingjerdene ut mot bygatene ble anlagt av Mjøen på 1920-tallet og er restaurert i årene 2014 - 2019. Disse hageelementene sammen med det seksarmede solbedet på tunet viser en nyere formal stil. Alf Mjøen var stolt av at han hadde bidratt "til byens forskjønnelse" som han sa selv i et intervju i forbindelse med hans 60-årsdag i avisa Velgeren i 1929. | ||