99
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
[[Gjøvik Glassverk]] var det første industrisamfunnet ved Hunnselvas utløp. Produksjonen kom i gang i april 1807, og med noen opphold var verket i drift fram til 1843. Et nytt Gjøvik Glassverk var i drift 1994 – 2017. Produktene i det første verket var vindusglass, senere også drikkeglass av alle slag, apotekerglass, flasker og alle slags nytte- og pyntegjenstander. Verket var det første private glassverk i Norge og representerte starten på industristedet og kjøpstaden/byen Gjøvik. | [[Gjøvik Glassverk]] var det første industrisamfunnet ved Hunnselvas utløp. Produksjonen kom i gang i april 1807, og med noen opphold var verket i drift fram til 1843. Et nytt Gjøvik Glassverk var i drift 1994 – 2017. Produktene i det første verket var vindusglass, senere også drikkeglass av alle slag, apotekerglass, flasker og alle slags nytte- og pyntegjenstander. Verket var det første private glassverk i Norge og representerte starten på industristedet og kjøpstaden/byen Gjøvik. | ||
[[O. Mustad & Søn]] er et industrikonsern som ble etablert på [[Brusveen (Gjøvik)|Brusveen]] i 1832 i [[Vardal kommune]], nå [[Gjøvik]]. I det store varesortimentet var fiskekrok mest kjent. Ordet fiskekrok heter fortsatt "Mustad" på mange språk. Fiskekrokdelen av konsernet ble solgt i 2011. På det meste var det om lag 1200 ansatte ved bedriften, på 1970-tallet. | |||
[[Holmen Brænderi]] er et næringsmiddelbedrift som ble etablert i Vardal i 1854. Potetbrenneriet kom i gang i 1857, fire år før Gjøvik ble kjøpstad. Da ble brenneriet en stor og sentral arbeidsplass i den nye byen og har vært det siden. Anlegget ble bygd på plassen Holmen under Hunn gård der det fortsatt står fabrikkbygninger fra bedriften. Produktspekteret ble sterkt utvidet, med blant annet potetmel, kraftfor fra egen mølle, okseslakt fra eget oksefjøs, mineralvann, tørket potetmos og pommes frites. Nye fabrikkbygninger ble bygget på kommunens gamle søppelfylling på Mjøsstranda og hele dette anlegget ble solgt i 1982. Da ble en ny bedrift etablert: Norske Potetindustrier, senere Hoff Norske Potetindustrier som fortsatt driver stort. | |||
[[Firmaet Jens H. Bye]] var en Næringsmiddelbedriften som produserte et stort antall kjemisk-tekniske produkter fra 1900 og framover til utpå 1960-tallet. Den startet som en assortert forretning i 1862. Grunnleggerens sønn [[Hans R. Bye]] startet med de teknisk-kjemiske artikler i 1900 og et hermetikkanlegg i 1908. Fabrikken hadde sitt produksjonsanlegg i den delen som vendte mot Sommerfeldts gate. Eiendommens adresse var Storgaten 15, med klesbutikken til Rolf Backe mot Storgata de siste årene før Bye-gården brant i 1964. Velkjent er de store mengder erteskolmer som lå utenfor fabrikken om høsten. Det ble nedlagt store mengder erter i hermetikkavdelingen. | |||
[[Alfstad Garveri og Skofabrikk]] var et garveri som ble startet i 1875 ved at garver [[Hans Alfstad|Hans Christian Alfstad]] f. 20. august 1847 på [[Østre Toten]], fikk kjøpt garveri med stampe av [[Hans Mustad]]. Alfstad utvidet med lær- og skinnhandel, startet skomakerverksted og senere også skofabrikk i 1910. Skofabrikken ble overtatt av brødrene Alf og Lars Onsrud og det ble starten på [[Gjøvik Skofabrikk]]. Etter Alfstads død i 1917 overtok hans datter Anne Alfstad driften under navnet [[H. Alfstads Garveri]]. | |||
[[Hunton Fiber]] er en treforedlingsbedrift som ble etablert i Gjøvik i 1889. Da hadde firmaet [[L. A. Enger]] kjøpt [[Berghusfallet]] i [[Hunnselva]], Hunns gamle sag og mølle og store arealer for bedriften. Samme høst startet produksjonen av brunpapp basert på egenprodusert tremasse. Senere gikk man over til å lage bygningsplater og byggesystemer basert på tre og trefiber. | |||
Ny fabrikk for trefiberisolasjon ble åpnet på Skjerven i [[Gjøvik]] i mars 2019. Det leveres isolasjonsmateriale i plater og til innblåsing. | Ny fabrikk for trefiberisolasjon ble åpnet på Skjerven i [[Gjøvik]] i mars 2019. Det leveres isolasjonsmateriale i plater og til innblåsing. | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
[[Øveraasen]] AS er en mekanisk bedrift i Gjøvik som produserer snøryddingsutstyr for flyplasser, jernbane og veier. Brødrene Hans og Even Øveraasen startet bedriften som Brødrene Øveraasen motorfabrik i 1908. Det startet på [[Wangsagtomta]] i Strandgata, nord for [[Hunnselva]], men flyttet i 1911 lenger sør i gata. Det ble produsert motorer som slo godt an, Trygg-motoren ble laget både for stasjonær drift og som båtmotor. I 1923 startet produksjonen av snøploger og fra slutten av 1950-tallet konsentrerte bedriften seg om snøryddingsutstyr. I 1963 flyttet den til industriområdet på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]] der den fortsatt (2020) ligger. | [[Øveraasen]] AS er en mekanisk bedrift i Gjøvik som produserer snøryddingsutstyr for flyplasser, jernbane og veier. Brødrene Hans og Even Øveraasen startet bedriften som Brødrene Øveraasen motorfabrik i 1908. Det startet på [[Wangsagtomta]] i Strandgata, nord for [[Hunnselva]], men flyttet i 1911 lenger sør i gata. Det ble produsert motorer som slo godt an, Trygg-motoren ble laget både for stasjonær drift og som båtmotor. I 1923 startet produksjonen av snøploger og fra slutten av 1950-tallet konsentrerte bedriften seg om snøryddingsutstyr. I 1963 flyttet den til industriområdet på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]] der den fortsatt (2020) ligger. | ||
[[Toten Cellulose]] var en treforedlingsbedrift som ble etablert i 1904 som en videreføring av de tidligere bedriftene Gjøvik Træsliberi etablert 1872 og Gjøvik Cellulosefabrikk etablert 1882. Fabrikken lå i tidligere [[Vardal kommune]], fra 1964 Gjøvik kommune. Disse fabrikkene hadde en stor del av æren for dannelsen av tettstedet [[Hunndalen]] på slutten av 1800-tallet. Til nedleggelsen i 1981 var "Cellulosen" stedets største arbeidsplass. | |||
[[Gjøvik Bruk]] var en treforedlingsbedriften som ble etablert i 1929 på tomta nord for [[Gjøvik]] Brygge der CC ligger i dag. Produksjonen i sagbruket og høvleriet kunne startes opp i lokalene etter tidligere [[Fischers Dampsag og Høvleri]] som hadde måttet gi opp på grunn av sviktende konjunkturer. [[Fredrik Fischer]] hadde investert i de mest moderne og effektive maskiner slik at [[Gjøvik Bruk]] fikk et godt teknisk grunnlag å starte drifta på. Før Fischers Bruk hadde [[overrettssakfører M. E. Hoff]] drevet sagbruk her fra 1875. | |||
[[Gjøvik Bruk]] drev jevnt og trutt fram til 1984. På det meste, rundt 1970, var det 110 ansatte ved bedriften. I 1976 ble det klarlagt at veien langs Mjøsstranda ville komme over industriområdet til [[Gjøvik Bruk]]. Som erstatning for denne nedleggelsen kom det i gang et samarbeid med [[Moelven Bruk]] og [[Lillehammer Dampsag]]. Disse tre dannet da [[Mjøsbruket]] på [[Biri]]. Mellom gamle [[Gjøvik Bruk]] og den planlagte nye veien langs Mjøs-stranda kom så [[CC-Mart’n]]. Samtidig var det planlagt en parkeringsplass til 700 biler og et møbelsenter i [[Gjøvik Bruk]]s lagerhus. Gravearbeidene til kjøpesenteret kom i gang april 1985 og det sto ferdig til åpning oktober året etter. | [[Gjøvik Bruk]] drev jevnt og trutt fram til 1984. På det meste, rundt 1970, var det 110 ansatte ved bedriften. I 1976 ble det klarlagt at veien langs Mjøsstranda ville komme over industriområdet til [[Gjøvik Bruk]]. Som erstatning for denne nedleggelsen kom det i gang et samarbeid med [[Moelven Bruk]] og [[Lillehammer Dampsag]]. Disse tre dannet da [[Mjøsbruket]] på [[Biri]]. Mellom gamle [[Gjøvik Bruk]] og den planlagte nye veien langs Mjøs-stranda kom så [[CC-Mart’n]]. Samtidig var det planlagt en parkeringsplass til 700 biler og et møbelsenter i [[Gjøvik Bruk]]s lagerhus. Gravearbeidene til kjøpesenteret kom i gang april 1985 og det sto ferdig til åpning oktober året etter. | ||
[[Gjøvik Trevarefabrikk]] var i virksomhet fra tidlig 1900-tall til 1977. Den holdt lenge til i Strandgata 13, men på 1950-tallet var Gjøvik kommune ute etter tomt for nye buss-sentral. I 1958 fikk derfor fabrikken bytte sin tomt med en på Kirkebyjordet, nå Ringvegen 8. Der holdt den til, til den ble nedlagt i 1977. | |||
Gjøvik har også hatt betydelig konfeksjonsindustri, blant annet [[Karson]], [[Strøms Konfeksjonsfabrikk]], [[Merit Konfeksjon]] / [[Stormark]] i [[Snertingdal]], [[Norheim Trikotasje]], [[Opplandske Luefabrikk]], [[Skjortefabrikken]], [[Snertsøm]] og [[Opkofa]]. | Gjøvik har også hatt betydelig konfeksjonsindustri, blant annet [[Karson]], [[Strøms Konfeksjonsfabrikk]], [[Merit Konfeksjon]] / [[Stormark]] i [[Snertingdal]], [[Norheim Trikotasje]], [[Opplandske Luefabrikk]], [[Skjortefabrikken]], [[Snertsøm]] og [[Opkofa]]. | ||