Gjøvik kommune: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Industrihistorie: forkorter avsnitt om Gjøvik Trevarefabrikk på grunn av egen artikkel om denne
(La til et avsnitt om Gjøvik Trevarefabrikk)
(→‎Industrihistorie: forkorter avsnitt om Gjøvik Trevarefabrikk på grunn av egen artikkel om denne)
Linje 49: Linje 49:
[[Gjøvik Bruk]] drev jevnt og trutt fram til 1984. På det meste, rundt 1970, var det 110 ansatte ved bedriften. I 1976 ble det klarlagt at veien langs Mjøsstranda ville komme over industriområdet til [[Gjøvik Bruk]]. Som erstatning for denne nedleggelsen kom det i gang et samarbeid med [[Moelven Bruk]] og [[Lillehammer Dampsag]]. Disse tre dannet da [[Mjøsbruket]] på [[Biri]]. Mellom gamle [[Gjøvik Bruk]] og den planlagte nye veien langs Mjøs-stranda kom så [[CC-Mart’n]]. Samtidig var det planlagt en parkeringsplass til 700 biler og et møbelsenter i [[Gjøvik Bruk]]s lagerhus. Gravearbeidene til kjøpesenteret kom i gang april 1985 og det sto ferdig til åpning oktober året etter.
[[Gjøvik Bruk]] drev jevnt og trutt fram til 1984. På det meste, rundt 1970, var det 110 ansatte ved bedriften. I 1976 ble det klarlagt at veien langs Mjøsstranda ville komme over industriområdet til [[Gjøvik Bruk]]. Som erstatning for denne nedleggelsen kom det i gang et samarbeid med [[Moelven Bruk]] og [[Lillehammer Dampsag]]. Disse tre dannet da [[Mjøsbruket]] på [[Biri]]. Mellom gamle [[Gjøvik Bruk]] og den planlagte nye veien langs Mjøs-stranda kom så [[CC-Mart’n]]. Samtidig var det planlagt en parkeringsplass til 700 biler og et møbelsenter i [[Gjøvik Bruk]]s lagerhus. Gravearbeidene til kjøpesenteret kom i gang april 1985 og det sto ferdig til åpning oktober året etter.


Treforedlingsbedriften Gjøvik Trevarefabrikk var i virksomhet fra tidlig 1900-tall til 1977. I 1811 ble det anlagt kanal med driftsvann til Nedre Gjøviks nye sag og mølle som da lå nederst i parken, like ved Strandgata. Denne saga fikk Alf Mjøen flyttet til ei tomt nedenfor Strandgata, like inntil sørsida av Hunnselva. Jens A. Ugland overtok denne i 1905 og startet «Gjøvik Trævarefabrik».J. A. Ugland døde brått i 1916. Da måtte broren, Olaf A. Ugland komme til Gjøvik for å overta bedriften i 1917. I 1922 hadde trevarefabrikken følgende varer i sitt sortiment: dører, vinduer, trapper, listverk og butikkinnredninger. Dessuten tok de seg nybygging og reparasjoner; videre hadde de en del robåter til salgs. O. A. Uglands eldste sønn og kompanjong, Thor Ugland, døde i 1948. Samme høst døde også O. A. Ugland og da kjøpte sønnen Nils Ugland ut de andre søsknene og overtok fabrikken. På denne tiden var Gjøvik kommune ute etter tomt for den nye buss-sentralen som var under planlegging. Gjøvik Trevarefabrikk i Strandgata 13 fikk da i 1958 bytte sin tomt med en på Kirkebyjordet, nå Ringvegen 8. Der holdt de til, til den ble nedlagt i 1977.
Treforedlingsbedriften [[Gjøvik Trevarefabrikk]] var i virksomhet fra tidlig 1900-tall til 1977. Den holdt lenge til i Strandgata 13, men 1950-tallet var Gjøvik kommune ute etter tomt for nye bussentral. I 1958 fikk derfor fabrikken bytte sin tomt med en på Kirkebyjordet, nå Ringvegen 8. Der holdt de til, til den ble nedlagt i 1977.


Gjøvik har også hatt betydelig konfeksjonsindustri, blant annet [[Karson]], [[Strøms Konfeksjonsfabrikk]], [[Merit Konfeksjon]] / [[Stormark]] i [[Snertingdal]], [[Norheim Trikotasje]], [[Opplandske Luefabrikk]], [[Skjortefabrikken]], [[Snertsøm]] og [[Opkofa]].
Gjøvik har også hatt betydelig konfeksjonsindustri, blant annet [[Karson]], [[Strøms Konfeksjonsfabrikk]], [[Merit Konfeksjon]] / [[Stormark]] i [[Snertingdal]], [[Norheim Trikotasje]], [[Opplandske Luefabrikk]], [[Skjortefabrikken]], [[Snertsøm]] og [[Opkofa]].
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer