Gjøvik kommune: Forskjell mellom sideversjoner

"Slanket" avsnittet om Gjøvik Bruk
(→‎Industrihistorie: forkorter avsnitt om bedrift med egen artikkel)
("Slanket" avsnittet om Gjøvik Bruk)
Linje 50: Linje 50:
[[Jemtland (bedrift)|Jemtland as]] er en metallbearbeidende bedrift i [[Thomasdalen]], stiftet i 1919 av blikkenslager [[Olaf Jemtland]]. Han leide et verksted i bakgården til Storgata 5. Det ble produsert store mengder blikk dagligvareartikler i dette verkstedet i mange år. Nye lokaler for produksjon ble innredet i Ø. Totenveg 106 i 1954 og i Storgata holdt man på til 1975. I 1980 ble nytt bygg innviet på Rambekk og den stadige utvidelse av produktspekter og salgsvolum førte bedriften videre til Thomasdalen, i det tidligere «Norbokbygget».  
[[Jemtland (bedrift)|Jemtland as]] er en metallbearbeidende bedrift i [[Thomasdalen]], stiftet i 1919 av blikkenslager [[Olaf Jemtland]]. Han leide et verksted i bakgården til Storgata 5. Det ble produsert store mengder blikk dagligvareartikler i dette verkstedet i mange år. Nye lokaler for produksjon ble innredet i Ø. Totenveg 106 i 1954 og i Storgata holdt man på til 1975. I 1980 ble nytt bygg innviet på Rambekk og den stadige utvidelse av produktspekter og salgsvolum førte bedriften videre til Thomasdalen, i det tidligere «Norbokbygget».  


[[Gjøvik Bruk]] var en treforedlingsbedrift som ble etablert i 1929 på tomta nord for [[Gjøvik brygge]] der CC ligger i dag. Produksjonen i sagbruket og høvleriet kunne startes opp i lokalene etter tidligere [[Fischers Dampsag og Høvleri]] som hadde måttet gi opp på grunn av sviktende konjunkturer. [[Fredrik Fischer]] hadde investert i de mest moderne og effektive maskiner slik at [[Gjøvik Bruk]] fikk et godt teknisk grunnlag å starte drifta på. Før Fischers Bruk hadde [[overrettssakfører M. E. Hoff]] drevet sagbruk her fra 1875.  
[[Gjøvik Bruk]] var en treforedlingsbedrift som ble etablert i 1929 på tomta nord for [[Gjøvik brygge]] der CC ligger i dag. Produksjonen i sagbruket og høvleriet startet opp i lokalene etter tidligere [[Fischers Dampsag og Høvleri]] som hadde måttet gi opp på grunn av sviktende konjunkturer. Før Fischers Bruk hadde [[overrettssakfører M. E. Hoff]] drevet sagbruk her fra 1875.  
[[Gjøvik Bruk]] drev jevnt og trutt fram til 1984. På det meste, rundt 1970, var det 110 ansatte ved bedriften. I 1976 ble det klarlagt at veien langs Mjøsstranda ville komme over industriområdet til [[Gjøvik Bruk]]. Som erstatning for denne nedleggelsen kom det i gang et samarbeid med [[Moelven Bruk]] og [[Lillehammer Dampsag]]. Disse tre dannet da [[Mjøsbruket]] på [[Biri]]. Mellom gamle [[Gjøvik Bruk]] og den planlagte nye veien langs Mjøs-stranda kom så [[CC-Mart’n]]. Samtidig var det planlagt en parkeringsplass til 700 biler og et møbelsenter i [[Gjøvik Bruk]]s lagerhus. Gravearbeidene til kjøpesenteret kom i gang april 1985 og det sto ferdig til åpning oktober året etter.
[[Gjøvik Bruk]] drev jevnt og trutt fram til 1984. På det meste, rundt 1970, var det 110 ansatte ved bedriften. I 1976 ble det klarlagt at veien langs Mjøsstranda ville komme over industriområdet til [[Gjøvik Bruk]]. Som erstatning for denne nedleggelsen kom det i gang et samarbeid med [[Moelven Bruk]] og [[Lillehammer Dampsag]]. Disse tre dannet da [[Mjøsbruket]] på [[Biri]].


[[Gjøvik Trevarefabrikk]] var i virksomhet fra tidlig 1900-tall til 1977. Den holdt lenge til i Strandgata 13, men på 1950-tallet var Gjøvik kommune ute etter tomt for nye buss-sentral. I 1958 fikk derfor fabrikken bytte sin tomt med en på Kirkebyjordet, nå Ringvegen 8. Der holdt den til, til den ble nedlagt i 1977.
[[Gjøvik Trevarefabrikk]] var i virksomhet fra tidlig 1900-tall til 1977. Den holdt lenge til i Strandgata 13, men på 1950-tallet var Gjøvik kommune ute etter tomt for nye buss-sentral. I 1958 fikk derfor fabrikken bytte sin tomt med en på Kirkebyjordet, nå Ringvegen 8. Der holdt den til, til den ble nedlagt i 1977.