Veiledere, Administratorer
173 780
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Gjøvik sjukehus''' ligger i [[Nordbyen (Gjøvik)|Nordbyen]] på [[Gjøvik]]. Det er i dag en del av [[Sykehuset Innlandet]]. Sjukehuset ble innvia den 25. april 1925, som ''Det felleskommunale sykehus i Gjøvik''. Etter en byutvidelse ga Gjøvik tomt på [[Hunnsjordet]], mot at nabokommunene [[Vardal]], [[Vestre Toten]] og [[Raufoss patronfabrikk]] gikk inn som medeiere. [[Østre Toten]] og [[Søndre Land]] hadde da sine egne sjukehus. | '''Gjøvik sjukehus''' ligger i [[Nordbyen (Gjøvik)|Nordbyen]] på [[Gjøvik]]. Det er i dag en del av [[Sykehuset Innlandet]]. Sjukehuset ble innvia den 25. april 1925, som ''Det felleskommunale sykehus i Gjøvik''. Etter en byutvidelse ga Gjøvik tomt på [[Hunnsjordet]], mot at nabokommunene [[Vardal]], [[Vestre Toten]] og [[Raufoss patronfabrikk]] gikk inn som medeiere. [[Østre Toten]] og [[Søndre Land]] hadde da sine egne sjukehus. | ||
I 1945 overtok [[Oppland fylke]]skommune Gjøvik sjukehus. De var eiere fram til den store sjukehusreformen i 2002, da staten tok over alle sjukehusa. | Bygginga av sjukehuset var en av ordfører [[Niels Ødegaards]] første store saker. Bare noen måneder etter at han tiltrådte, ble Ødegaard i 1923 formann i byggekomiteen. | ||
I 1945 overtok [[Oppland fylke]]skommune Gjøvik sjukehus. De var eiere fram til den store sjukehusreformen i 2002, da staten tok over alle sjukehusa. | |||
Sjukehuset har blitt utvida flere ganger, og er i dag en av Gjøvik største arbeidsplasser, med om lag 1000 ansatte. | Sjukehuset har blitt utvida flere ganger, og er i dag en av Gjøvik største arbeidsplasser, med om lag 1000 ansatte. | ||