Gjøvik støperi

Gjøvik støperi (lokalt bare kalt Støyperiet) lå i Industrigata på Gjøvik. Støyperiet ble etablert i 1890 og nedlagt rundt 1995.

Bedriften ble grunnlagt i 1890 under navnet "Gjøvik Støberi og Mekaniske Verksted". Navnet antyder hva som ble framstilt i fabrikken: Støypegods, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene, samt knapper og ulike mekaniske produkter til landbruket og industrien. Produktene skal i hovedsak ha blitt solgt i Gjøvik-området, for en stor del fra fabrikkens eget utsalg i byen.

Bedriften ble etablert av H. C. Hansen og Anders Østbye, som hadde vært henholdsvis verksmester og bokholder hos Mustad på Brusveen. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt 1910.

Formerne ved støyperiet danna i 1901 Gjøviks første fagforening, Gjøvik formerforening. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved Øveraasens Motorfabrikk sammen og starta Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening.

Bedriften ble overtatt av Felleskjøpet i 1917 for å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisa som oppsto i forbindelse med verdenskrigen. Etter krigen ønska imidlertid Felleskjøpet å kvitte seg med bedriften, på grunn av sterk konkurranse fra importprodukter og fordi landbruket i allmennhet hadde store økonomiske problemer. Frykten for tap av arbeidsplassene ved støyperiet gjorde at Gjøvik kommune i 1927 deltok i en redningsaksjon, der de kjøpte aksjer og ga bedriften både garantier og oppdrag. Støyperiaksjonen var det første eksemplet på den såkalte ødegaardismen, den aktive krisepolitikken til Gjøviks mangeårige ordfører Niels Ødegaard.

Det kommunale engasjementet løste imidlertid ikke bedriftens fundamentale problemer. Bedriften var gammaldags drevet, med et stort produktspekter og lav produktivitet. Løsningen kom i 1940, da Mustad kjøpte bedriften. Dette var en eier med finansielle muskler og med vilje til å drive firmaet videre på lang sikt. I den første etterkrigsperioden ble overskuddet betryggende, og antall ansatte lå ei stund rundt 120. Seinere kom det vanskelige tider for verkstedindustrien, og en måtte satse på modernisering av produksjonslokalene og nye produkter. De siste åra var det to hovedprodukter Støyperiet framstilte: Spiro-maskiner, som laga metallrør til ventilasjonssystemer, samt Autoline-utstyr til fiskeflåten.

Etter at bedriften ble nedlagt ca. 1995, har støyperiområdet fått en kombinasjon av boliger og næringslokaler. I de gamle produksjonshallene er NAV Gjøvik største leietaker, og nyoppførte leilighetsbygg utgjør boligområdet Mustadhagen.

Kilder og litteratur

• Wicken, Olav: "Støperiet" 100 år, Gjøvik 1990.