Gjøvik stasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  13 februar
ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 4: Linje 4:
Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen bygget restaurant og kiosk samt lokomotivstall og godshus. I [[1926]] hadde stasjonen 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger.
Til baneåpningen ble det i tillegg til ekspedisjonsbygningen bygget restaurant og kiosk samt lokomotivstall og godshus. I [[1926]] hadde stasjonen 28 ansatte, alt fra stasjonsmester og bestyrer til stasjonsbetjenter, sporskiftere og lærlinger.


I 2019 har Gjøvikbanen nord for [[Roa stasjon]] fortsatt ikke fjernstyring, og på Gjøvik er det derfor alltid betjening.
I 2024 har Gjøvikbanen nord for [[Roa stasjon]] fortsatt ikke fjernstyring, og på Gjøvik er det derfor alltid betjening.


Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i [[1861]] var innbyggertallet 438, mens det i [[1909]] hadde økt til 3560.  
Endestasjonen lå i en by med flere industribedrifter, hoteller og forretninger, noe som bidro til å skape trafikk. Byen fikk en enorm vekst i årene etter baneåpningen. Da Gjøvik ble kjøpstad i [[1861]] var innbyggertallet 438, mens det i [[1909]] hadde økt til 3560.  
Skribenter
6 941

redigeringer