Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
bildefiks
(bildefiks) |
|||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Tennisen etter 1920: Splittelse og klassekamp == | == Tennisen etter 1920: Splittelse og klassekamp == | ||
{{thumb|tennisspillere_gjovik.JPG|Gutta i Bakken IF har akkurat vunnet kampen mot "Nybygget" (1929), på banen mellom Mustad-boligene i [[Buskerud (Gjøvik)|Buskerud]]. Fra venstre: Sverre Evensen, Rolf Pedersen, Rolf Petersen, Leif Larsen, John Kristiansen, Sigurd J. Iversen (dommer) og Willy Arntzen.|Mjøsmuseet.}} | |||
Fra begynnelsen av 1920-åra fikk sporten et nytt tilsig av medlemmer, både fra byens funksjonærgrupper og fra arbeiderklassen. I motsetning til tiden rundt første verdenskrig ser det imidlertid ut som om sporten denne gang var splittet både sosiokulturelt, geografisk og organisatorisk. Det virker som byens borgerskap soknet til Gjøvik TK, mens deltakerne fra byens arbeidermiljøer samlet seg i mer uformelle miljøer. Tennisen ble i alle fall dyrket i forskjellige og klart atskilte sosiale miljøer. | |||
I mellomkrigsårene var det flere tennisbaner i Gjøvik-regionen. Gjøvik TK opparbeidet igjen den gamle banen på Gjøvik gård, men under sterk protest fra andre idrettsinteresser. De arbeiderforankrede tennismiljøene opparbeidet baner ved Buskerud (Brusvehagen) og på Fengselssletta. Det var fortsatt arbeidere ved Mustad som preget miljøet, sammen med arbeidermiljøet ved [[Hunton fabrikker]]. Det er uklart om disse miljøene eller klubbene var tilsluttet [[Arbeidernes Idrettsforbund]] (AIF), som var opprettet i 1924 og som organiserte arbeideridretten. Gjøvik TK var gjennom Norges tennisforbund organisert i det konkurrerende Landsforbundet for idrett. I 1940 gikk organisasjonene sammen i [[Norges Idrettsforbund]]. | I mellomkrigsårene var det flere tennisbaner i Gjøvik-regionen. Gjøvik TK opparbeidet igjen den gamle banen på Gjøvik gård, men under sterk protest fra andre idrettsinteresser. De arbeiderforankrede tennismiljøene opparbeidet baner ved Buskerud (Brusvehagen) og på Fengselssletta. Det var fortsatt arbeidere ved Mustad som preget miljøet, sammen med arbeidermiljøet ved [[Hunton fabrikker]]. Det er uklart om disse miljøene eller klubbene var tilsluttet [[Arbeidernes Idrettsforbund]] (AIF), som var opprettet i 1924 og som organiserte arbeideridretten. Gjøvik TK var gjennom Norges tennisforbund organisert i det konkurrerende Landsforbundet for idrett. I 1940 gikk organisasjonene sammen i [[Norges Idrettsforbund]]. | ||