Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Erstatter mal: Reflist
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(14 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|gjovik vognfabrik.jpg|Gjøvik vognfabrikks skilt (foto: Mjøsmuseet)}}
{{Thumb|gjovik vognfabrik.jpg|Gjøvik vognfabrikks skilt.|[[Mjøsmuseet]]}}
 
'''[[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)|Gjøvik vognfabrik]]''' ble starta av [[Hans H. Lingjerde]] (1867-1914) i [[1887]]. Lingjerde var utdanna smed og hovslager, og hadde blant annet vært lærling og ansatt hos vognfabrikantene Norseng ([[Hamar]]) og Heffermehl ([[Kristiania]]).
'''A/S Gjøvik vognfabrik''' ble starta av [[Hans H. Lingjerde]] (1867-1914) i 1887. Lingjerde var utdanna smed og hovslager, og hadde blant annet vært lærling og ansatt hos vognfabrikantene Norseng ([[Hamar]]) og Heffermehl ([[Kristiania]]).


Etter å ha drevet som smed og hovslager i Vestre Toten ble Lingjerde råda til å etablere seg på [[Gjøvik]]. Her starta han en bedrift som snart ble en rein vognfabrikk. Omsetningen økte raskt, og Lingjerdes vogner ble omsatt over store deler av landet. En del gikk også til eksport, og flere av Europas kongelige kjørte rundt i giger og karjoler fra Lingjerde.
Etter å ha drevet som smed og hovslager i Vestre Toten ble Lingjerde råda til å etablere seg på [[Gjøvik]]. Her starta han en bedrift som snart ble en rein vognfabrikk. Omsetningen økte raskt, og Lingjerdes vogner ble omsatt over store deler av landet. En del gikk også til eksport, og flere av Europas kongelige kjørte rundt i giger og karjoler fra Lingjerde.
Linje 7: Linje 6:
Vognfabrikanten var også medeier og -grunnlegger av [[Gjøvik kalkfabrikk]], [[Den norske Handelsstald]] samt et metallvalseverksted på Lillehammer. I tillegg var Lingjerde eier av flere landeiendommer og bygårder. Politisk interessert var han også, og satt flere perioder i Gjøvik bystyre.
Vognfabrikanten var også medeier og -grunnlegger av [[Gjøvik kalkfabrikk]], [[Den norske Handelsstald]] samt et metallvalseverksted på Lillehammer. I tillegg var Lingjerde eier av flere landeiendommer og bygårder. Politisk interessert var han også, og satt flere perioder i Gjøvik bystyre.


Etter Lingjerdes død ble sjølve vognfabrikken og den store tomta i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]] solgt til skifabrikant [[Martin Madshus]]. Han leide ut vognfabrikken, men bygde om en annen bygning til skifabrikk. I 2009 åpner det nye [[Gjøvik tinghus]] på denne tomta.
Etter Lingjerdes død ble sjølve vognfabrikken og den store tomta i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]] solgt til skifabrikant [[Martin Madshus]]. Han leide ut vognfabrikken, men bygde om en annen bygning til skifabrikk. I 2009 åpna det nye [[Gjøvik tinghus]] på denne tomta.
 
I 1918 ble formålet angitt å være «Fabrikation av finere lettere kjøretøier».<ref>{{Diesen 1918}} Side 203.</ref> P. Enger var da innehaver, og hadde rundt ti ansatte. [[Aksjekapital]]en var på 20.000 kroner.
 
== Andre vognfabrikanter på Gjøvik ==
*[[Edvard Karlsen]]
*[[G.O. Skjellaug]]
 
== Referanser ==
<small><references /></small>
 
[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]


[[Kategori:Bedrifter i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1887]]
{{bm}}