Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
noe mer utbygging
(→Bygginga av banen: pirk) |
(noe mer utbygging) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Gjøvik stasjon 2007.jpg|Banens nordre endepunkt, Gjøvik stasjon. Foto: Mahlum (2007).}}'''[[Gjøvikbanen]]''' er ei [[jernbane]]linje som går fra [[Oslo]] til [[Gjøvik]]. Strekningen mellom [[Grefsen stasjon|Grefsen]] i | {{thumb høyre|Gjøvik stasjon 2007.jpg|Banens nordre endepunkt, Gjøvik stasjon. Foto: Mahlum (2007).}}'''[[Gjøvikbanen]]''' er ei [[jernbane]]linje som går fra [[Oslo]] til [[Gjøvik]]. Banen er 123 kilometer lang. Strekningen mellom [[Grefsen stasjon|Grefsen]] i Oslo og [[Røykenvik stasjon|Røykenvik]] på [[Hadeland]] ble åpna 18. desember [[1900]] under navnet ''Nordbanen''. 26. november 1902 var hele strekningen fra Gjøvik til [[Oslo S|Østbanestasjonen]] fullført. I Oslo regnes gjerne [[Skøyen stasjon|Skøyen]] eller [[Oslo S]] som første stasjon på banen. Gjøvikbanen ble elektrifisert i perioden 1961-63. I 2006, etter at trafikken på strekningen ble lagt ut på anbud, overtok NSB Gjøvikbanen kjøringa på banen. | ||
Linja ble fra 1909 (til 1980-tallet?) brukt av bergenstoga fram til [[Roa stasjon|Roa]]. Der skifta de så over til [[Roa-Hønefosslinja]]. Denne ruta brukes fortsatt av en del godstog mellom Oslo og [[Bergen]]. Godstrafikken Oslo-Gjøvik er derimot nedlagt. Flere av bedriftene langs linja hadde sidespor inn til fabrikkområdet, blant annet treforedlingsbedriftene [[Hunton]] og [[Toten Cellulose]]. | Linja ble fra 1909 (til 1980-tallet?) brukt av bergenstoga fram til [[Roa stasjon|Roa]]. Der skifta de så over til [[Roa-Hønefosslinja]]. Denne ruta brukes fortsatt av en del godstog mellom Oslo og [[Bergen]]. Godstrafikken Oslo-Gjøvik er derimot nedlagt. Flere av bedriftene langs linja hadde sidespor inn til fabrikkområdet, blant annet treforedlingsbedriftene [[Hunton]] og [[Toten Cellulose]]. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Banen ble uvanlig kupert og fikk sterke stigninger, opptil 1 på 48. Høgste punkt er [[Kutjern stasjon|Kutjern]], 494 m.o.h. De fleste stasjonsbygningene ble tegna av arkitekt [[Paul A. Due]], i [[dragestil]]. [[Gjøvik stasjon]] er derimot i [[jugendstil]]. | Banen ble uvanlig kupert og fikk sterke stigninger, opptil 1 på 48. Høgste punkt er [[Kutjern stasjon|Kutjern]], 494 m.o.h. De fleste stasjonsbygningene ble tegna av arkitekt [[Paul A. Due]], i [[dragestil]]. [[Gjøvik stasjon]] er derimot i [[jugendstil]]. | ||
Prins Carl deltok under åpningsarrangementet 26. november 1902. Banen hadde da kosta 11,26 millioner. De første åra tok reisa Gjøvik-Kristiania drøyt fire timer, noe som var ei stor innsparing sammenlikna med den gamle reisevegen Gjøvik-[[Eidsvoll]]-Kristiania. Da var det dampbåt på [[Mjøsa]] til Eidsvoll og tog derfra til hovedstaden. | Prins Carl deltok under åpningsarrangementet 26. november 1902. Banen hadde da kosta 11,26 millioner. De første åra tok reisa Gjøvik-Kristiania drøyt fire timer, noe som var ei stor innsparing sammenlikna med den gamle reisevegen Gjøvik-[[Eidsvoll]]-Kristiania. Da var det dampbåt på [[Mjøsa]] til Eidsvoll og tog derfra til hovedstaden. Godstrafikken slapp så si side omlasting, og om vinteren var en ikke avhengig av isforholda på Mjøsa. Gjøvikbanen var derfor en viktig årsak til den store veksten som Gjøvik opplevde i åra rundt 1900. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||