Gjemselund stadion: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Erstatter mal: WP-artikkel
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Erstatter mal: WP-artikkel)
 
(5 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Gjemselund stadion]]''' i [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]] er hjemmebanen til Kongsvinger IL Toppfotball (KIL).
'''[[Gjemselund stadion]]''' i [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]] er hjemmebanen til Kongsvinger IL Toppfotball (KIL) og Vinger FK.
{{thumb|Gjemselund stadion, Kongsvinger hovedtribune 2022.jpg|Hovedtribunen på Gjemselund stadion. {{Byline|Per Tore Broen|2022}}}}  
{{thumb|Gjemselund stadion, Kongsvinger hovedtribune 2022.jpg|Hovedtribunen på Gjemselund stadion. {{Byline|Per Tore Broen|2022}}}}  
Gjemselund ble opparbeidet i 1950 – 1953 som sentralidrettsanlegg for [[Glåmdal]] og erstattet idrettslagets bane på Winsnesløkka i øvre del av Midtbyen. Anlegget ble finansiert med tippemidler, tilskudd fra [[Vinger kommune|Vinger]] og Kongsvinger kommuner samt bidrag og dugnad fra medlemmene som dekket en tredel av kostnadene.  
Gjemselund ble opparbeidet i 1950 – 1953 som sentralidrettsanlegg for [[Glåmdal]] og erstattet Kongsvinger Idrettslags bane på Winsnesløkka i øvre del av Midtbyen. Anlegget ble finansiert med tippemidler, tilskudd fra [[Vinger kommune|Vinger]] og Kongsvinger kommuner samt bidrag og dugnad fra medlemmene som dekket en tredel av kostnadene.  


Anlegget bestående av fotball- og friidrettsbane, treningsbane for fotball, håndballbane, tumleplass, parkeringsplass og tribuner for ca. 3000 tilskuere samt garderober, dusj og klubbrom ble åpnet søndag 14. juni 1953.  
Anlegget bestående av fotball- og friidrettsbane, treningsbane for fotball, håndballbane, tumleplass, parkeringsplass og tribuner for ca. 3000 tilskuere samt garderober, dusj og klubbrom ble åpnet søndag 14. juni 1953.  
Linje 13: Linje 13:
Etter KIL Toppfotballs opprykk til eliteserien fra og med sesongen 1983 ble det store endringer på Gjemselund stadion. Kongsvinger kommune hadde allerede i 1963 overtatt driften av stadion, og under kommunalt eierskap ble ståtribune mot Brugata bygget i 1982 og ny hovedtribune med sitteplasser i 1986/87 og i 1990 ble det anlagt ny gressmatte.  
Etter KIL Toppfotballs opprykk til eliteserien fra og med sesongen 1983 ble det store endringer på Gjemselund stadion. Kongsvinger kommune hadde allerede i 1963 overtatt driften av stadion, og under kommunalt eierskap ble ståtribune mot Brugata bygget i 1982 og ny hovedtribune med sitteplasser i 1986/87 og i 1990 ble det anlagt ny gressmatte.  
{{thumb|Gjemselund stadion Kongsvinger tribunen mot Brugata 2022.jpg|Tribunen langs Brugata. {{Byline|Per Tore Broen|2022}}}}  
{{thumb|Gjemselund stadion Kongsvinger tribunen mot Brugata 2022.jpg|Tribunen langs Brugata. {{Byline|Per Tore Broen|2022}}}}  
Fra og med sesongen 2009 ble naturgress erstattet av kunstgress med undervarme. Samme året fikk også Gjemselund stadion nytt flomlys- og vanningsanlegg, VIP-lokaler og moderne garderober. Ståtribunen mot riksveien ble delt i to og flyttet bak hvert sitt mål og ny sittetribune mot Brugata reist.  
I 2009 ble naturgress erstattet av kunstgress med undervarme. Samme året fikk også Gjemselund stadion nytt flomlys- og vanningsanlegg, VIP-lokaler og moderne garderober. Ståtribunen mot riksveien ble delt i to og flyttet bak hvert sitt mål og ny sittetribune mot Brugata reist.  
   
   
Det ble også vedtatt å fjerne løpebanen samt flytte gresset inntil hovedtribunen. Stadionet kan derfor i dag kun brukes til fotball, mens friidrettsaktiviteten er flyttet til Skansesletta friidrettsanlegg på Tråstad. På stadionområdet ligger også [[Kongshallen]], ishockeylaget Kongsvinger Knights hjemmebane.
Det ble også vedtatt å fjerne løpebanen samt flytte gresset inntil hovedtribunen. Stadion kan derfor i dag kun brukes til fotball, mens friidrettsaktiviteten er flyttet til Skansesletta friidrettsanlegg på Tråstad. På stadionområdet ligger også [[Kongshallen]], ishockeylaget Kongsvinger Knights hjemmebane.


Publikumsrekorden på Gjemselund stadion er 6794 tilskuere fra seriekampen mot [[Vålerengens Idrettsforening|Vålerenga IF]] den 26. juni 1983. Kapasiteten har siden blitt endret og er i dag (2022) 5 824 tilskuere.
Publikumsrekorden på Gjemselund stadion er 6794 tilskuere fra seriekampen mot [[Vålerengens Idrettsforening|Vålerenga IF]] den 26. juni 1983. Kapasiteten har siden blitt endret og er i dag (2022) 5 824 tilskuere.
Linje 25: Linje 25:
*Venberget, Reidar og Toreng, Egil: ''Kongsvinger idrettslag 100 år.'' Utg. Kongsvinger idrettslag, 1991
*Venberget, Reidar og Toreng, Egil: ''Kongsvinger idrettslag 100 år.'' Utg. Kongsvinger idrettslag, 1991
*Vigeland, Nils P.: ''Kongsvinger 1854-1954'', side 320. Utg. Kongsvinger kommune, 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011111808057|side=362}}''
*Vigeland, Nils P.: ''Kongsvinger 1854-1954'', side 320. Utg. Kongsvinger kommune, 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011111808057|side=362}}''
* {{WP-artikkel|https://no.wikipedia.org/wiki/Gjemselund_stadion|Gjemselund stadion}}
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Gjemselund_stadion «Gjemselund stadion»], Wikipedia
[[Kategori:Idrettsanlegg]]
[[Kategori:Idrettsanlegg]]
[[Kategori:Fotballbaner]]
[[Kategori:Fotballbaner]]