Administratorer, Skribenter
12 117
redigeringer
Glomma: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Glomma i Østfold: feiltastet
(→Glomma i Akershus: Teksten "Glomma er drikkevannskilde for blant annet Lørenskog" er skiftet ut med avsnittet om NRV.) |
m (→Glomma i Østfold: feiltastet) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| utløp = [[Oslofjorden]] ved [[Fredrikstad]] | | utløp = [[Oslofjorden]] ved [[Fredrikstad]] | ||
| utløphøyde = 0 | | utløphøyde = 0 | ||
| gjennom = [[ | | gjennom = [[Trøndelag]], [[Hedmark]], [[Akershus]], [[Østfold]] | ||
| sideelver = [[Rena (elv)|Rena]], [[Vorma]], [[Imsa]], [[Tunna]] o.a. | | sideelver = [[Rena (elv)|Rena]], [[Vorma]], [[Imsa]], [[Tunna]] o.a. | ||
}} | }} | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
I mai-juni 1995 ble Glomma rammet av den største flommen på over 100 år. Flommen fikk navnet [[Vesleofsen]], ettersom stort sett bare flommerkene fra [[Storofsen]] i 1789 forble synlige over vannflaten. | I mai-juni 1995 ble Glomma rammet av den største flommen på over 100 år. Flommen fikk navnet [[Vesleofsen]], ettersom stort sett bare flommerkene fra [[Storofsen]] i 1789 forble synlige over vannflaten. | ||
==Glåma i | Kraftproduksjonen og reguleringene samordnet av [[Glommens og Laagens Brukseierforening]]. | ||
==Glåma i Trøndelag== | |||
I østre ende av [[Aursunden]] starter Glåma sitt løp og passerer tettstedet [[Glåmos]] like etter utløpet fra Aursunden. | I østre ende av [[Aursunden]] starter Glåma sitt løp og passerer tettstedet [[Glåmos]] like etter utløpet fra Aursunden. | ||
Håelva renner inn i Glåma like ved Røros før Glåma passerer fylkesgrensen inn i Os i Østerdalen. | Håelva renner fra [[Feragen]] inn i Glåma like ved Røros før Glåma passerer fylkesgrensen inn i Os i Østerdalen. [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] gjør at Glåma her også får vann fra [[Femunden]] som har sitt naturlige avløp østover mot [[Trysilelva]]. | ||
Glåma i | I Trøndelag renner Glåma kun i [[Røros kommune]]. | ||
Glåma i Trøndelag er vernet i henhold til [[Verneplan IV for vassdrag]]. | |||
==Glåma i Hedmark== | ==Glåma i Hedmark== | ||
| Linje 34: | Linje 38: | ||
20 km sør for Alvdal ligger Høyegga dam, en 175 m bred og 10 m høy betongdemning hvor vannet fra Glåma blir ledet i en 28 km lang tunnel til [[Rendalen kraftverk]]. Vannet som tilføres Glåma via elva Rena, har således delvis sitt utspring i Glåma. | 20 km sør for Alvdal ligger Høyegga dam, en 175 m bred og 10 m høy betongdemning hvor vannet fra Glåma blir ledet i en 28 km lang tunnel til [[Rendalen kraftverk]]. Vannet som tilføres Glåma via elva Rena, har således delvis sitt utspring i Glåma. | ||
Glåma renner gjennom | Glåma renner gjennom: | ||
*[[Os kommune (Hedmark)|Os i Østerdalen]] | *[[Os kommune (Hedmark)|Os i Østerdalen]] | ||
| Linje 74: | Linje 78: | ||
=== Nedre Romerike Vannverk === | === Nedre Romerike Vannverk === | ||
{{Utdypende artikkel|Nedre Romerike Vannverk}} | |||
Gjennom Nedre Romerike Vannverk AS (NRV) leveres Glommavann til kommunene Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sørum og [[Nittedal kommune|Nittedal]]. NRV var et interkommunalt selskap, stiftet 24. juni [[1971]] som et andelslag. De fem kommunene hadde eierandeler etter innbyggertallet i de respektive kommuner. | Gjennom Nedre Romerike Vannverk AS (NRV) leveres Glommavann til kommunene Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sørum og [[Nittedal kommune|Nittedal]]. NRV var et interkommunalt selskap, stiftet 24. juni [[1971]] som et andelslag. De fem kommunene hadde eierandeler etter innbyggertallet i de respektive kommuner. | ||
| Linje 79: | Linje 84: | ||
==Glomma i Østfold== | ==Glomma i Østfold== | ||
{{thumb|No-nb digibok 2010111505071 0037 1.jpg|Glomma ved Lindhol i Eidsberg. Her var det stoppested for dampskipene.|[[Rudolf Mansrud]]. Hentet fra ''Eidsberg herred'' (1914)}} | |||
:''Se også [[Mingevannet]], [[Ågårdselva]] og [[Visterflo]].'' | :''Se også [[Mingevannet]], [[Ågårdselva]] og [[Visterflo]].'' | ||
| Linje 101: | Linje 106: | ||
==Bruken av elva== | ==Bruken av elva== | ||
Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider. Fløtingen var på topp i [[1952]], da 14 millioner stokker gikk igjennom [[Glennetangen lense]]. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en tømmertunnel for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til Visterflo. | Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider. Fløtingen var på topp i [[1952]], da 14 millioner stokker gikk igjennom [[Glennetangen lense]]. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en [[Eidet tømmertunnel|tømmertunnel]] for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til [[Visterflo]]. | ||
Glomma har blitt smittet av [[krepsepest]], og bestanden av [[edelkreps]] har ikke tatt seg opp igjen til tross for lang tids forbud mot krepsing. Fisket forøvrig er godt. [[Gjedde]], [[ørret]], [[sik]], [[abbor]], [[mort]], [[brasme]], [[laue]], [[gjørs]], [[regnbueørret]] og [[lake]] er fiskeslag som det er mulig å fiske etter her. | Glomma har blitt smittet av [[krepsepest]], og bestanden av [[edelkreps]] har ikke tatt seg opp igjen til tross for lang tids forbud mot krepsing. Fisket forøvrig er godt. [[Gjedde]], [[ørret]], [[sik]], [[abbor]], [[mort]], [[brasme]], [[laue]], [[gjørs]], [[regnbueørret]] og [[lake]] er fiskeslag som det er mulig å fiske etter her. | ||