Glomma: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
1 203 byte lagt til ,  25. apr. 2019
m
m (→‎Glomma i Østfold: feiltastet)
(15 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
| utløp            = [[Oslofjorden]] ved [[Fredrikstad]]
| utløp            = [[Oslofjorden]] ved [[Fredrikstad]]
| utløphøyde      = 0
| utløphøyde      = 0
| gjennom          = [[Sør-Trøndelag]], [[Hedmark]], [[Akershus]], [[Østfold]]
| gjennom          = [[Trøndelag]], [[Hedmark]], [[Akershus]], [[Østfold]]
| sideelver        = [[Rena (elv)|Rena]], [[Vorma]], [[Imsa]], [[Tunna]] o.a.
| sideelver        = [[Rena (elv)|Rena]], [[Vorma]], [[Imsa]], [[Tunna]] o.a.
}}
}}
Linje 19: Linje 19:
I mai-juni 1995 ble Glomma rammet av den største flommen på over 100 år. Flommen fikk navnet [[Vesleofsen]], ettersom stort sett bare flommerkene fra [[Storofsen]] i 1789 forble synlige over vannflaten.
I mai-juni 1995 ble Glomma rammet av den største flommen på over 100 år. Flommen fikk navnet [[Vesleofsen]], ettersom stort sett bare flommerkene fra [[Storofsen]] i 1789 forble synlige over vannflaten.


==Glåma i Sør Trøndelag==
Kraftproduksjonen og reguleringene samordnet av [[Glommens og Laagens Brukseierforening]].
 
==Glåma i Trøndelag==
I østre ende av [[Aursunden]] starter Glåma sitt løp og passerer tettstedet [[Glåmos]] like etter utløpet fra Aursunden.  
I østre ende av [[Aursunden]] starter Glåma sitt løp og passerer tettstedet [[Glåmos]] like etter utløpet fra Aursunden.  


Håelva renner inn i Glåma like ved Røros før Glåma passerer fylkesgrensen inn i Os i Østerdalen. I Sør-Trøndelag renner Glåma kun i [[Røros]] kommune.
Håelva renner fra [[Feragen]] inn i Glåma like ved Røros før Glåma passerer fylkesgrensen inn i Os i Østerdalen. [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] gjør at Glåma her også får vann fra [[Femunden]] som har sitt naturlige avløp østover mot [[Trysilelva]].
 
I Trøndelag renner Glåma kun i [[Røros kommune]].


Glåma i Sør Trøndelag er vernet i henhold til [[Verneplan IV for vassdrag]].
Glåma i Trøndelag er vernet i henhold til [[Verneplan IV for vassdrag]].


==Glåma i Hedmark==
==Glåma i Hedmark==
Linje 30: Linje 34:
Elva kalles ''Glåma'' sydover til [[Elverum]] og ''Glomma'' når den renner inn i [[Solør]] like etter Elverum. Fra omtrent Alvdal til Solør kalles dalføret '''Østerdalen''' deretter '''Glåmdalen''' eller '''Glomdalen'''. ''Eksempler: [[Glomdalsmuseet]] i Elverum; avisen [[Glåmdalen (avis)|Glåmdalen]] i [[Kongsvinger]]; [[Glommen skogeierforening]].''  
Elva kalles ''Glåma'' sydover til [[Elverum]] og ''Glomma'' når den renner inn i [[Solør]] like etter Elverum. Fra omtrent Alvdal til Solør kalles dalføret '''Østerdalen''' deretter '''Glåmdalen''' eller '''Glomdalen'''. ''Eksempler: [[Glomdalsmuseet]] i Elverum; avisen [[Glåmdalen (avis)|Glåmdalen]] i [[Kongsvinger]]; [[Glommen skogeierforening]].''  


Viktigste sideelv er [[Rena (elv)|Rena]], som kommer fra [[Rendalen]] og løper sammen med Glåma ved [[Rena (tettsted)|Rena]] i [[Åmot kommune]] etter å ha fulgt et parallelt løp i omkring 165 km.  
Viktigste sideelv er [[Rena (elv)|Rena]], som kommer fra [[Rendalen kommune|Rendalen]] gjennom [[Storsjøen (Rendalen)|Storsjøen]] og løper sammen med Glåma ved [[Rena (tettsted)|Rena]] i [[Åmot kommune]] etter å ha fulgt et parallelt løp i omkring 165 km.  


20 km sør for Alvdal ligger Høyegga dam, en 175 m bred og 10 m høy betongdemning hvor vannet fra Glåma blir ledet i en 28 km lang tunnel til [[Rendalen kraftverk]]. Vannet som tilføres Glåma via elva Rena, har således delvis sitt utspring i Glåma.
20 km sør for Alvdal ligger Høyegga dam, en 175 m bred og 10 m høy betongdemning hvor vannet fra Glåma blir ledet i en 28 km lang tunnel til [[Rendalen kraftverk]]. Vannet som tilføres Glåma via elva Rena, har således delvis sitt utspring i Glåma.


Glåma renner gjennom
Glåma renner gjennom:


*[[Os kommune (Hedmark)|Os i Østerdalen]]
*[[Os kommune (Hedmark)|Os i Østerdalen]]
Linje 42: Linje 46:
*[[Rendalen kommune|Rendalen]]
*[[Rendalen kommune|Rendalen]]
*[[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]] - tilførsel fra sideelvene [[Atna (elv)|Atna]] fra Atnedalen, [[Imsa]] fra [[Imsdalen]]
*[[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]] - tilførsel fra sideelvene [[Atna (elv)|Atna]] fra Atnedalen, [[Imsa]] fra [[Imsdalen]]
*[[Åmot kommune|Åmot]] tilførsel fra sideelvene Rena og [[Åsta (elv)|Åsta]] fra Åstadalen
*[[Åmot kommune|Åmot]] tilførsel fra sideelvene [[Rena (elv)|Rena]] og [[Åsta (elv)|Åsta]] fra Åstadalen
*[[Elverum kommune|Elverum]]
*[[Elverum kommune|Elverum]]
*[[Våler kommune (Hedmark)|Våler]]
*[[Våler kommune (Hedmark)|Våler]]
Linje 73: Linje 77:
*[[Enebakk kommune|Enebakk]]
*[[Enebakk kommune|Enebakk]]


Glomma er [[Drikkevann i Lørenskog|drikkevannskilde for blant annet Lørenskog]].
=== Nedre Romerike Vannverk ===
{{Utdypende artikkel|Nedre Romerike Vannverk}}
Gjennom Nedre Romerike Vannverk AS (NRV) leveres Glommavann til kommunene Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sørum og [[Nittedal kommune|Nittedal]]. NRV var et interkommunalt selskap, stiftet 24. juni [[1971]] som et andelslag. De fem kommunene hadde eierandeler etter innbyggertallet i de respektive kommuner.
 
Etter at det i årene [[2005]]-[[2007]] ble konstatert korrupsjon og underslag ble NRV fra 1. januar [[2008]] omorganisert og underlagt lov om interkommunale selskaper (IKS). Det nystiftede selskapet heter Nedre Romerike Vannverk IKS. Fra samme dato ble alle anlegg og oppgaver knyttet til produksjon og distribusjon av drikkevann overdratt til Nedre Romerike Vannverk IKS.


==Glomma i Østfold==
==Glomma i Østfold==
 
{{thumb|No-nb digibok 2010111505071 0037 1.jpg|Glomma ved Lindhol i Eidsberg. Her var det stoppested for dampskipene.|[[Rudolf Mansrud]]. Hentet fra ''Eidsberg herred'' (1914)}}
:''Se også [[Mingevannet]], [[Ågårdselva]] og [[Visterflo]].''
:''Se også [[Mingevannet]], [[Ågårdselva]] og [[Visterflo]].''


Linje 98: Linje 106:
==Bruken av elva==
==Bruken av elva==


Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider. Fløtingen var på topp i [[1952]], da 14 millioner stokker gikk igjennom [[Glennetangen lense]]. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en tømmertunnel for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til Visterflo.
Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider. Fløtingen var på topp i [[1952]], da 14 millioner stokker gikk igjennom [[Glennetangen lense]]. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en [[Eidet tømmertunnel|tømmertunnel]] for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til [[Visterflo]].


Glomma har blitt smittet av [[krepsepest]], og bestanden av [[edelkreps]] har ikke tatt seg opp igjen til tross for lang tids forbud mot krepsing. Fisket forøvrig er godt. [[Gjedde]], [[ørret]], [[sik]], [[abbor]], [[mort]], [[brasme]], [[laue]], [[gjørs]], [[regnbueørret]] og [[lake]] er fiskeslag som det er mulig å fiske etter her.
Glomma har blitt smittet av [[krepsepest]], og bestanden av [[edelkreps]] har ikke tatt seg opp igjen til tross for lang tids forbud mot krepsing. Fisket forøvrig er godt. [[Gjedde]], [[ørret]], [[sik]], [[abbor]], [[mort]], [[brasme]], [[laue]], [[gjørs]], [[regnbueørret]] og [[lake]] er fiskeslag som det er mulig å fiske etter her.
Linje 115: Linje 123:
[[Kategori:Glomma|  ]]
[[Kategori:Glomma|  ]]
[[Kategori:Elver og bekker]]
[[Kategori:Elver og bekker]]
[[Kategori:Sør-Trøndelag fylke]]
[[Kategori:Trøndelag fylke]]
[[Kategori:Hedmark fylke]]
[[Kategori:Hedmark fylke]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:Akershus fylke]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
{{artikkelkoord|62.52977|N|11.29051|Ø}}
{{artikkelkoord|62.52977|N|11.29051|Ø}}
Administratorer, Skribenter
12 117

redigeringer

Navigasjonsmeny