Veiledere, Administratorer
173 218
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Godthaab Rehabiliteringssenter]]''', [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] 148 i [[Bærum kommune]] ble åpnet 28. mars 1925, og var da Norges første rekonvalesenthjem. | '''[[Godthaab Rehabiliteringssenter]]''', [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] 148 i [[Bærum kommune]] ble åpnet 28. mars 1925, og var da Norges første rekonvalesenthjem. | ||
Tegnelærer og lokalpolitiker [[Anna Holck]] fra Hamar tok allerede i 1918 initiativ til opprettelse av et «Reconvalescenthjem med hjælpefond». Pengene ble skaffet til veie ved hjelp av en innsamling. I 1919 kjøpte arbeidskomiteen en 40 mål stor tomt av den tidligere husmannsplassen [[Lille-Gardlaus]] under [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]], samt tre mål innkjøpt fra gårdene [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]] og [[Skotta (gård i Bærum)|Skotta]]. Alle landets kommuner ble bedt om å bidra med ti øre per innbygger til Godthaab, og det ble samlet inn én million kroner på denne måten. Arkitekt [[Hans Backer Fürst]] tegnet bygget, som var blant de første betongbygg i landet som ble bygd med armert betong. Stilen er imidlertid nybarokk. | Tegnelærer og lokalpolitiker [[Anna Holck]] fra Hamar tok allerede i 1918 initiativ til opprettelse av et «Reconvalescenthjem med hjælpefond». Pengene ble skaffet til veie ved hjelp av en innsamling. I 1919 kjøpte arbeidskomiteen en 40 mål stor tomt av den tidligere husmannsplassen [[Lille-Gardlaus (Bærum)|Lille-Gardlaus]] under [[Øverland (gård i Bærum)|Øverland]], samt tre mål innkjøpt fra gårdene [[Haslum (gård i Bærum)|Haslum]] og [[Skotta (gård i Bærum)|Skotta]]. Alle landets kommuner ble bedt om å bidra med ti øre per innbygger til Godthaab, og det ble samlet inn én million kroner på denne måten. Arkitekt [[Hans Backer Fürst]] tegnet bygget, som var blant de første betongbygg i landet som ble bygd med armert betong. Stilen er imidlertid nybarokk. | ||
Frem til [[andre verdenskrig]] ble Godthaab benyttet som rekonvalesens- og opptreningssenter. Under krigen rekvirerte tyske myndigheter bygningen og benyttet området til det såkalte [[Lebensborn]]-prosjektet under navnet ''Kinderheim Godthaab''. Tanken til [[Heinrich Himmler]] var gjennom Lebensborn å understøtte barnerikeligheten i SS og gi støtte til barn og mødre som ble ansett som rasemessig og arvebiologisk verdifulle. I praksis fungerte Godthaab under krigen som et omsorgstilbud for barn med tyske fedre og norske mødre. | Frem til [[andre verdenskrig]] ble Godthaab benyttet som rekonvalesens- og opptreningssenter. Under krigen rekvirerte tyske myndigheter bygningen og benyttet området til det såkalte [[Lebensborn]]-prosjektet under navnet ''Kinderheim Godthaab''. Tanken til [[Heinrich Himmler]] var gjennom Lebensborn å understøtte barnerikeligheten i SS og gi støtte til barn og mødre som ble ansett som rasemessig og arvebiologisk verdifulle. I praksis fungerte Godthaab under krigen som et omsorgstilbud for barn med tyske fedre og norske mødre. | ||