Gol stavkyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Erstatter mal: Reflist
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(21 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|5515 Gol stavkirkje på Bygdøy.jpg|Gol stavkyrkje.|Olve Utne}}
<onlyinclude>{{thumb|5515 Gol stavkirkje paa Bygdoy.jpg|Gol stavkyrkje.|[[Olve Utne]]}}
'''[[Gol stavkyrkje]]''' er ei [[stavkyrkje]] frå [[Gol]] i [[Hallingdalen]] i [[Buskerud fylke|Buskerud]] frå kring [[1200-talet|1200]] som no står på [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Kyrkja var i vanleg bruk på Gol i fleire hundre år, men vart gradvis så nedsliten og fullstappa at kyrkjelyden fekk bygd ei ny. Stavkyrkja skulle rivast, men vart redda av [[Fortidsminneforeningen]] og kong [[Oskar II av Sverige|Oscar II]], som fikk henne flytta til Bygdøy og restaurert til slik ein meinte ho hadde vore før [[reformasjonen]]. </onlyinclude>
'''[[Gol stavkyrkje]]''' er ei [[stavkyrkje]] frå [[Gol]] i [[Hallingdalen]] i [[Buskerud fylke|Buskerud]] frå kring [[1200-talet|1200]] som no står på [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Kyrkja var i vanleg bruk på Gol i fleire hundre år, men vart gradvis så nedsliten og fullstappa at kyrkjelyden fekk bygd ei ny. Stavkyrkja skulle rivast, men vart redda av [[Fortidsminneforeningen]] og kong [[Oskar 2|Oscar II]], som fikk henne flytta til Bygdøy og restaurert til slik ein meinte ho hadde vore før [[reformasjonen]]. </onlyinclude>


Sidan [[1884]] har kyrkja vore eigedommen til [[kongen av Noreg|den regjerande monarken i Noreg]], men folkemuseet held ho ved like. Det er laga fire kopiar av henne &mdash; to i [[Noreg]] og to i [[USA]].
Sidan [[1884]] har kyrkja vore eigedommen til [[kongen av Noreg|den regjerande monarken i Noreg]], men folkemuseet held ho ved like. Det er laga fire kopiar av henne &mdash; to i [[Noreg]] og to i [[USA]].
Linje 8: Linje 8:
[[image:Gol stavkirkje 1846.jpg|thumb|left|Teikning av J.N. Prahm av stavkyrkja i Gol i 1846]]
[[image:Gol stavkirkje 1846.jpg|thumb|left|Teikning av J.N. Prahm av stavkyrkja i Gol i 1846]]


Opprinneleg stod stavkyrkja &mdash; ''Garðar kirkia'' &mdash; på den gamle kyrkjegarden, 500 meter sørvest for den noverande [[Gol kyrkje]] på Leikvollen i Golreppen. [[Årringsdatering]]ar tyder på at deler av bygninga er oppførte etter [[1216]], men ho har òg element som er frå så tidleg som [[1157]].  
<onlyinclude>Opprinneleg stod stavkyrkja &mdash; ''Garðar kirkia'' &mdash; på den gamle kyrkjegarden, 500 meter sørvest for den noverande [[Gol kyrkje]] på Leikvollen i Golreppen. [[Årringsdatering]]ar tyder på at deler av bygninga er oppførte etter [[1216]], men ho har òg element som er frå så tidleg som [[1157]]. </onlyinclude>


Mange trekk ved kyrkja liknar [[Hegge stavkyrkje]] i [[Valdres]]; truleg har same byggmeister leidd bygginga av begge kyrkjene. Ho stod truleg i den opprinelege utforminga si heilt til [[1600-talet]], med [[svalgang]] kring [[kyrkjeskip|skip]] og kor. Takryttaren vart fornya i [[1694]]. Samtidig vart det lagt inn ei himling over skipet, og i same periode vart det òg sett inn to vindauge på sørveggen i midtrommet i skipet. Kring [[1730]] vart det bygd eit galleri på nordsida av skipet. Noko seinare vart kor og [[apsis]] rivne, og eit nytt [[laft]]a  kor vart oppsett. Men dei gamle materialane vart oppattbruka til himling i det nye koret, og slik overlevde veggmåleria slik at dei kunne restaurerast i samband med flyttinga.
<onlyinclude>Mange trekk ved kyrkja liknar [[Hegge stavkyrkje]] i [[Valdres]]; truleg har same byggmeister leidd bygginga av begge kyrkjene. Ho stod truleg i den opprinnelege utforminga si heilt til [[1600-talet]], med [[svalgang]] kring [[kyrkjeskip|skip]] og kor. Takryttaren vart fornya i [[1694]]. </onlyinclude> Samtidig vart det lagt inn ei himling over skipet, og i same periode vart det òg sett inn to vindauge på sørveggen i midtrommet i skipet. Kring [[1730]] vart det bygd eit galleri på nordsida av skipet. Noko seinare vart kor og [[apsis]] rivne, og eit nytt [[laft]]a  kor vart oppsett. Men dei gamle materialane vart oppattbruka til himling i det nye koret, og slik overlevde veggmåleria slik at dei kunne restaurerast i samband med flyttinga.


I [[1802]]&ndash;[[1803|03]] vart kyrkja utvida slik at den ''“tilforn altfor lille Kirke for en saa talrig Almue (var blivet) merkelig større, saa den rummer en Gang til saa mange Tilhørere som tilforn”''. Svalgangane kring skipet vart rivne, og nye yttervegger av bordkledd reisverk vart oppsette omtrent der svalgangsveggene hadde stått før. Framanføre vestportalen vart det reist eit [[våpenhus]] med saltak. Kyrkja fekk da den utsjånaden ho hadde da [[J.N. Prahm]] teikna henne i [[1846]].
I [[1802]]&ndash;[[1803|03]] vart kyrkja utvida slik at den ''“tilforn altfor lille Kirke for en saa talrig Almue (var blivet) merkelig større, saa den rummer en Gang til saa mange Tilhørere som tilforn”''. Svalgangane kring skipet vart rivne, og nye yttervegger av bordkledd reisverk vart oppsette omtrent der svalgangsveggene hadde stått før. Framanføre vestportalen vart det reist eit [[våpenhus]] med saltak. Kyrkja fekk da den utsjånaden ho hadde da [[J.N. Prahm]] teikna henne i [[1846]].
Linje 18: Linje 18:
Mot slutten av [[1870-åra]] ville kyrkjelyden i Gol ha ei større og meir tidsmessig kyrkje. [[Fortidsminneforeningen]] oppfordra til å bevara stavkyrkja på staden, men kyrkjelyden ville rive henne og selje materialane. Det endte med at foreininga kjøpte dei opprinnelege delene til kyrkja for 200 kroner, på det vilkåret at ho vart fjerna når den nye stod ferdig.
Mot slutten av [[1870-åra]] ville kyrkjelyden i Gol ha ei større og meir tidsmessig kyrkje. [[Fortidsminneforeningen]] oppfordra til å bevara stavkyrkja på staden, men kyrkjelyden ville rive henne og selje materialane. Det endte med at foreininga kjøpte dei opprinnelege delene til kyrkja for 200 kroner, på det vilkåret at ho vart fjerna når den nye stod ferdig.


Foreininga hadde inga tomt til kyrkja, men tidleg i [[1881]] vart kong [[Oskar II av Sverige|Oscar II]] sine historiske samlingar &mdash; verdas første [[friluftsmuseum]] &mdash; etablerte på [[Bygdøy kongsgard]]. Kongen stilte tomt til disposisjon for atterreisinga midt i det planlagte bygningsmuseumet sitt. Inntekta av Fortidsminneforeningen si pengeinnsamling til formålet vart berre 387 kroner, medan totalkostnadene var anslegne til minst 6500 kroner. I mars [[1884]] redda kongen prosjektet ved å ta på seg dei utgiftene som foreininga mangla dekning for. Eigedomsretten til kyrkja vart overdregen frå foreininga til den regjerande monarken i Noreg.
Foreininga hadde inga tomt til kyrkja, men tidleg i [[1881]] vart kong [[Oscar II]] sine historiske samlingar &mdash; verdas første [[friluftsmuseum]] &mdash; etablerte på [[Bygdøy kongsgard]]. Kongen stilte tomt til disposisjon for atterreisinga midt i det planlagte bygningsmuseumet sitt. Inntekta av Fortidsminneforeningen si pengeinnsamling til formålet vart berre 387 kroner, medan totalkostnadene var anslegne til minst 6500 kroner. I mars [[1884]] redda kongen prosjektet ved å ta på seg dei utgiftene som foreininga mangla dekning for. Eigedomsretten til kyrkja vart overdregen frå foreininga til den regjerande monarken i Noreg.


[[image:Gol stavkirkje_(Lindahl).jpg|thumb|left|Fotografi etter atterreisinga. {{byline|[[Axel Lindahl]] ([[1885]]&ndash;[[1890]])/ [[Norsk Folkemuseum]]}}]]
[[image:Gol stavkirkje_(Lindahl).jpg|thumb|left|Fotografi etter atterreisinga. {{byline|[[Axel Lindahl]] ([[1885]]&ndash;[[1890]])/ [[Norsk Folkemuseum]]}}]]
På grunn av fleire snøfattige vintrar vart demonteringa og transporten til [[Kristiania]] utsett til vinteren [[1884]]. I mellomtida vart oppmålingsteikningar utarbeidde av arkitekten [[Thorolf Prytz]] vinteren [[1882]]&ndash;[[1883]]. Prytz vart oppteken med andre oppdrag, så arkitekt [[Waldemar Hansteen]] tok over ansvaret for atterreisinga på Bygdøy med byggmeisteren til kongsgarden, [[Torsten Torstensen]], som utførande arkitekt. Kyrkja vart demontert i januar [[1884]]. I mars var sledeføret godt nok til å frakte materialane til [[Krøderen stasjon]]. Derifrå fekk dei gratis skyss med jarnbanen og kom uskadde fram til [[Bygdøy stasjon]]. Dei opprinnelege delene var ferdig oppsette i slutten av juli [[1884]], og kyrkja stod ferdig som midtpunkt i Kong Oscar sitt friluftsmuseum sommaren [[1885]]. Som museumskyrkje vart ho så godt besøkt at ho måtte haldast open kvar dag, ikkje berre på [[sundag]]ar, slik som dei andre bygningane i samlinga til kongen.
På grunn av fleire snøfattige vintrar vart demonteringa og transporten til [[Kristiania]] utsett til vinteren [[1884]]. I mellomtida vart oppmålingsteikningar utarbeidde av arkitekten [[Torolf Prytz]] vinteren [[1882]]&ndash;[[1883]]. Prytz vart oppteken med andre oppdrag, så arkitekt [[Waldemar Hansteen]] tok over ansvaret for atterreisinga på Bygdøy med byggmeisteren til kongsgarden, [[Torsten Torstensen]], som utførande arkitekt. Kyrkja vart demontert i januar [[1884]]. I mars var sledeføret godt nok til å frakte materialane til [[Krøderen stasjon]]. Derifrå fekk dei gratis skyss med jarnbanen og kom uskadde fram til [[Bygdøy stasjon]]. Dei opprinnelege delene var ferdig oppsette i slutten av juli [[1884]], og kyrkja stod ferdig som midtpunkt i Kong Oscar sitt friluftsmuseum sommaren [[1885]]. Som museumskyrkje vart ho så godt besøkt at ho måtte haldast open kvar dag, ikkje berre på [[sundag]]ar, slik som dei andre bygningane i samlinga til kongen.


Dei store endringane gjennom [[1700-talet]] og utvidinga i [[1805]] gjorde det umuleg å atterreise kyrkja slik ho stod, men det var det heller ingen som kunne tenkje seg på den tida. Kyrkja vart restaurert til det ein trudde var opprinneleg form. Med støtte i bevarte spor og gamle materialar vart skip, kor og apside rekonstruerte. For å kunne halde seg ståande, laut stavkyrkjene avstivast med eit «magebelte» av [[andreaskors]] som gjekk kring heile kyrkja,  bogar eller «kne» mellom søylene i kyrkja, og i tillegg svalgang kring heile bygninga.<ref>[http://www.tf.uio.no/lo/stavkirker/stavkyrkjer.html www.tf.uio.no]</ref> Takryttar med spir var vanleg på stavkyrkjer og [[mellomalderkyrkje]]r.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%A5rn «Tårn» på Bokmålswikipeda]</ref> Dei fann det difor truleg at skipet hadde vore omgjeve av ein svalgang og hatt ein takryttar, og desse delene vart atterskapte med [[Borgund stavkyrkje]] som modell. Gode førebilde til detaljar som [[vindskie]]ne fann dei ikkje i Borgund, så dei vart laga etter mønster av vindskiene i [[Hopperstad stavkyrkje]].
Dei store endringane gjennom [[1700-talet]] og utvidinga i [[1805]] gjorde det umuleg å atterreise kyrkja slik ho stod, men det var det heller ingen som kunne tenkje seg på den tida. Kyrkja vart restaurert til det ein trudde var opprinneleg form. Med støtte i bevarte spor og gamle materialar vart skip, kor og apside rekonstruerte. For å kunne halde seg ståande, laut stavkyrkjene avstivast med eit «magebelte» av [[andreaskors]] som gjekk kring heile kyrkja,  bogar eller «kne» mellom søylene i kyrkja, og i tillegg svalgang kring heile bygninga.<ref>[http://www.tf.uio.no/lo/stavkirker/stavkyrkjer.html www.tf.uio.no]</ref> Takryttar med spir var vanleg på stavkyrkjer og [[mellomalderkyrkje]]r.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%A5rn «Tårn» på Bokmålswikipeda]</ref> Dei fann det difor truleg at skipet hadde vore omgjeve av ein svalgang og hatt ein takryttar, og desse delene vart atterskapte med [[Borgund stavkyrkje]] som modell. Gode førebilde til detaljar som [[vindskie]]ne fann dei ikkje i Borgund, så dei vart laga etter mønster av vindskiene i [[Hopperstad stavkyrkje]].
Linje 45: Linje 45:
Ved atterreisinga vart benkene, [[preikestol]]en i hjørnet i søraust og galleriet på nordsida av skipet sløyfa. Korbogen er ein rekonstruksjon utan sikre haldepunkt.
Ved atterreisinga vart benkene, [[preikestol]]en i hjørnet i søraust og galleriet på nordsida av skipet sløyfa. Korbogen er ein rekonstruksjon utan sikre haldepunkt.


[[image:NF 181 Gol stavkirke01.JPG|thumb|left|Altar med veggmåleri frå [[1652]]. {{byline|Chris Nyborg}}]]
[[image:NF 181 Gol stavkirke01 (justert).jpg|thumb|left|Altar med veggmåleri frå [[1652]]. {{byline|Chris Nyborg}}]]


===Inventar===
===Inventar===
Linje 55: Linje 55:


Ein forminska kopi av kyrkja vart bygd til den norske paviljongen i [[EPCOT]] i [[Walt Disney World]] i 1988, og [[bygningssnikkar]]en [[Magnus Stensland]] har laga ein kopi i [[Savjord]] i [[Beiarn]] i [[Salten]].
Ein forminska kopi av kyrkja vart bygd til den norske paviljongen i [[EPCOT]] i [[Walt Disney World]] i 1988, og [[bygningssnikkar]]en [[Magnus Stensland]] har laga ein kopi i [[Savjord]] i [[Beiarn]] i [[Salten]].
==Galleri==
<gallery>
Fil:5518 Gol stavkirkje på Bygdøy.jpg|{{byline|Olve Utne|2008}}
Fil:5503 Gol stavkirkje på Bygdøy.jpg|{{byline|Olve Utne|2008}}
Fil:5508 Gol stavkirkje på Bygdøy.jpg|{{byline|Olve Utne|2008}}
Fil:5510 Gol stavkirkje på Bygdøy.jpg|{{byline|Olve Utne|2008}}
Fil:5530 Gol stavkirkje på Bygdøy.jpg|{{byline|Olve Utne|2008}}
Fil:5522 Gol stavkirkje på Bygdøy.jpg|Portal. {{byline|Olve Utne|2008}}
Fil:5521 Gol stavkirkje på Bygdøy.jpg|Sideportal. {{byline|Olve Utne|2008}}
Fil:5523 Gol stavkirkje på Bygdøy.jpg|Sideportal. {{byline|Olve Utne|2008}}
Fil:5524 Gol stavkirkje på Bygdøy.jpg|Svalgangen med sideportalen. {{byline|Olve Utne|2008}}
Fil:5526 Gol stavkirkje på Bygdøy.jpg|Svalgangen. {{byline|Olve Utne|2008}}
Fil:NF 181 Gol stavkirke02.JPG|Detaøj fra vestsida. {{byline|Chris Nyborg|2008}}
</gallery>


== Litteratur ==
== Litteratur ==
Linje 71: Linje 87:


===Fotnotar===
===Fotnotar===
{{reflist|1}}
<references />
 
==Eksterne lenker==
 
* {{kulturminne|84275}}


{{Wikipedia|nn|Gol stavkyrkje}}
{{Wikipedia|nn|Gol stavkyrkje}}
{{Q2}}
{{F1}}


[[kategori:stavkirker]]
[[Kategori:Stavkirker]]
[[kategori:kirker i Oslo]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[kategori:Gol kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:bygninger i Buskerud]]
[[Kategori:Gol kommune]]
[[kategori:Norsk Folkemuseum]]
[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]
[[Kategori:Museumsbygninger]]
{{artikkelkoord|59.907976|N|10.68323|Ø}} <!-- Koordinater til dagens plassering på Folkemuseet, siden det er der man kan se den. -->
{{nn}}