Grünerløkka Kooperative Kvinneforening

Grünerløkka Kooperative Kvinneforening ble stiftet mandag 23. september 1907. Starten var ikke uten en viss påvirkning fra grunnleggeren av Norges Kooperative Landsforening, advokat Ole Dehli. Dette ble Oslos andre kooperative kvinneforening. Den har på forskjellige vis betydd mye for kooperasjonens vekst i hovedstaden, blant annet gjennom sine utspill om samvirke med Arbeiderpartiets mange kvinneforeninger rundt om i Norge.

Logoen til Norges Kooperative Kvinneforbund

Opptakten

I et møte med bestyrer og betjening i Grünerløkka Kooperative Selskab der også Ole Dehli og flere «menige» kooperatører var til stede sammen med hustruer, som protokollen uttrykker det, tok fru Larsen initiativet til å innby styremedlemmene med hustruer for å prøve å få dannet en kooperativ kvinneforening til Selskabet. Tanken vant gjenklang, og denne forsamling valgte så en komité på tre medlemmer; fruene Hoel, Larsen og Dehli, til å ta seg av oppgaven.

Starten

Komiteen sendte ut ikke mindre enn 170 innbydelser til sju forskjellige forberedende møter, og 23. september 1907 ble foreningen konstituert blant 50 oppmøtte medlemmer. Følgende styre ble valgt: Louise Hoel ble formann og sammen med seg fikk hun fruene Wolla, Larsen og Frog. Stiftelsesfest

Søndag 10. november var det stiftelsesfest, dit også Ole Dehli var innbudt. Han snakket om kooperasjonen og kvinnenes oppgaver, og inspirerte damene til å ta fatt på foreningslivet.

Oppgavene

Først og fremst hadde foreningen full fokus på Grünerløkka Kooperative Selskab, men også for kooperasjonen som helhet. Det ble gjort flere framstøt overfor årsmøtene i «moderorganisasjonen» for å få stemmerett til kvinnene på selskapets årsmøter, med en halsstarrig pågående stahet klarte de også dette til slutt. Det gikk derimot mye enklere å få kvinner innvalgt i styret, noe det ser ut til at de oppnådde ved at fruene Hoel, Kildal og Wolla ble valgt i 1908. Det var på neste årsmøte at man startet kampen for å gi kvinnene likeberettiget status på lagets årsmøte. De mer tradisjonelle oppgavene, som å verve nye medlemmer til samvirkelaget sitt, dele ut informasjonsmateriell og føre en generell og vedvarende informasjonskampanje for samvirkebevegelsen, var noe som så å si gikk av seg selv – også i denne kvinneforeningen.

Flere kvinneforeninger

Etter hvert som den kooperative tanken vokste, og det ble flere utsalg, lokale samvirkelag og derigjennom kvinneforeninger, vokste også tanken om et landsomfattende kvinnenes forbund. Samvirket mellom Oslos mange kooperative kvinneforeninger ledet til godt samarbeidsklima, og i 1910 var alle disse foreningene med på vedtaket om å stifte Norges Kooperative Kvinneforbund som et samlende organ for de mange kooperative kvinneforeninger rundt omkring i Norge.

Til forbundets andre sesjon; årsmøtet i 1911, sendte Grünerløkka Kooperative Kvinneforening inn forslag om å drive aktivt opplysningsarbeid i Arbeiderpartiets kvinneforeninger. Begrunnelsen var at det var alt for liten interesse for kooperasjonen blant de politisk orienterte og engasjerte kvinnene. Dette forslaget førte til et meget fruktbringende samarbeid med Arbeiderbevegelsens kvinner i distriktene – for denne virksomheten blant Arbeiderpartiet ble også ført inn i kommunistpartiet og blant de sosialdemokratisk orienterte kvinnene, da det kom til de store splittelsene bevegelsen opplevde ved inngangen til 1920-åra.

Folkets Hus

 
Grünerløkka Folkets hus sett fra øst.
Foto: Truls Aslaksby/Oslo byantikvar (2007).

Da Grünerløkka Folkets hus sto ferdig i 1933 hadde kvinneforeningen tegnet aksjer for 500 kroner i foretaket. Derved sikret de seg også møtelokaler for framtida. Signe Andersen ble foreningens representant i husstyret.

Fødselshjelp

I 1932 arrangerte foreningen et informasjonsmøte i Lilleborg krets der Signe Andersen var kveldens foredragsholder. Siden ble styret i Grünerløkkas kvinneforening med på å stifte Lilleborg Kooperative Kvinneforening.

Solidaritet

Hjelpetiltakene som foreningen har stått for bar ikke bare preg av hjelp til selvhjelp – men tvert om, her var man tidlig med bistand – langt utenfor foreningens virke-felt og -område. Etter frigjøringen i 1945 ble det donert til Finnmarkshjelpen, og da Fellesstyret for Oslo Samvirkelags Kvinneforeninger tok opp arbeidet med det som den gang het åndssvakehjem stilte Grünerløkka med Klara Hagen som sin representant i utvalget.

Landsforeningen mot Kreft, så vel som Landsforeningen for Hjerte og lungesyke og Norsk Folkehjelp har alle fått sin bit av Grünerløkka-kaka. Selvsagt fikk også FNs barnehjelpsorganisasjon nyte godt av at Kvinneforeningen solgte UNICEF-kort. Rachel Grepp-heimen og kooperative kvinner i U-land er tilgodesett, men også Dahomey-aksjonen og feriehjemmet Furukollen, som ble tiltrådt i 1926.

Fagforening?

I foreningas første år var det ikke særlig godt bevendt med penger, i sær blant kvinner. Men medlemsmøtene kunne innbringe så mye som 2 a 3 kroner, slett intet dårlig resultat på 1920-tallet. Det fortelles at medlemmene betraktet foreningen som sin fagforening, og noe av det ser man ved at det i 1909 ble opprettet egen begravelseskasse. Ikke før i 1956 ble skikken med å utbetale kontantsummen kr 100,- til medlemmers etterlatte, men skikken med fanen ved medlemmenes gravferder ble opprettholdt – uten at vi veit hvor lenge, da kildene ikke går lenger enn til i 1967.

Foreningsavisa

«Godt Humør» ble innstifta i 1926 med Hanna Olsen som redaktør, og skal ha hatt mange - både interessante og morsomme innlegg. Finnes det tilgjengelige eksemplarer av dette medlemsorganet?

Erkjentligheter

  • Etter 15 år i foreningen fikk medlemmene kvinneforeningsnålen. Den ble første gang utdelt på 26-årsfesten i 1933, og da ble 23 medlemmer hedret med nåla.
  • Etter 25 års medlemskap fikk man en sølvskje.
  • 40 års medlemskap ga automatisk æresmedlemskap
  • Medlem med minst 20 års medlemskap fikk ved fylte 70 år nedsatt sin årskontingent til kr 1,-.

Flere utvalg

  • Vertinnekomiteen – hvis oppgave var å ta seg av nye medlemmer.
  • Sykekomite
  • Dramatisk klubb
  • Sparekasse
  • Turkomite – blant annet ansvar for de årlige sommerturene, som alltid fikk stor oppslutning.
  • Syklubben «Løkka»

Skolering

Mange er de medlemmer som har deltatt på kvinnekurs i regi av Norges Kooperative Kvinneforbund – med tema så som kurs for tillitsvalgte og forbrukerkurs.

Jubileer

Hvert år ble foreningens fødselsdag markert, og ved runde dager fikk arrangementet alltid et ekstra festlig preg.

  • Da foreningen var 15 år deltok advokat Dehli og frue som hedersgjester. Signe Andersen sveipet over foreningens første år i sin hilsen til møtet, og alle stifterne fikk en sølvskje som gave av foreningen.
  • Ved foreningens 25. år samlet man 150 mennesker- den gang fikk stifterne et sølv blomsterglass, og man fikk avslørt fotografier av dem.
  • 35-årsdagen falt midt under andre verdenskrig, men stemningen var kanskje den beste – i manns minne med sild, poteter og kålrabi på menyen. Fremmøtet var så stort at til og med sildehodene måtte hentes fra kjøkkenet.

Stifterne

Disse regnes som foreningens stiftere:

  • Andersen, Signe
  • Davidsen, Mathilde
  • Eriksen, Ida
  • Henriksen, Maren
  • Jamesen, Agnes
  • Johnsen, Maren
  • Jørgensen, Klara
  • Wolla, Emma

Foreningens formenn

  • Louise Hoel: 1907-1910
  • Karoline Karlsen: 1910-1912
  • Mathilde Davidsen: 1912-1914
  • Signe Andersen: 1914-1917
  • Elise Kristiansen: 1917-1918
  • Kaspara Andersen: 1917-1918
  • Borghild Andersen: 1918-1921
  • Karoline Karlsen: 1921-1922
  • Josefine Olsen: 1922-1924
  • Bergliot Arntzen: 1924-1926
  • Signe Andersen: 1926-1930
  • Ragnhild Riis: 1930-1932
  • Anna Ormåsen: 1932-1935
  • Anna Sørlie: 1935-1937
  • Anna Ormåsen: 1937-1939
  • Sofie Wold: 1939-1948
  • Anna Ormåsen: 1948-1949
  • Borghild Halvorsen: 1949-1955
  • Marie Knudsen: 1955-1957
  • Sofie Wold: 1957-????

Foreningens styre ved 60 års jubileet

  • Formann: Sofie Wold
  • Nestformann: Marie Knudsen
  • Kasserer: Karoline Sagen
  • Sekretær: Borghild Andresen
  • Styremedlem: Agnes Olsen