Grand hotell (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(19 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Storgata 44 ClausKn.jpg|Strandskillet i Tromsø med det gamle Hotel du Nord nede til høyre. Ca. 1870|Claus Knudsen}}
{{Thumb|Storgata 44 ed2017.JPG|Grand hotell er stadig i forandring. Her er det et Scandic-hotell med planer om å bygge mer i høyden.|Einar Dahl|2017}}
{{thumb høyre|Storgata 44 JWickstrøm.jpg|Grand hotell før brannen i april 1900|Jørgen Wickstrøm}}
<onlyinclude>{{Thumb|Storgata 44 ClausKn.jpg|Strandskillet i Tromsø med det gamle Hotel du Nord nede til høyre. Ca. 1870.|Claus Knudsen}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Storgata 44 OAasegg.jpg|Grand hotell etter gjenoppbyggingen mot Grønnegata/Strandskillet i 1949|Olav Aasegg}}
{{Thumb|Storgata 44 JWickstrøm.jpg|Grand hotell før brannen i april 1900.|Jørgen Wickstrøm}}
{{thumb høyre|Storgata 44 HAB1960.jpg|Grand hotell i 1960, da var fløyen mot Storgata bygget om.|H.A. Brandt}}
{{Thumb|Storgata 44.jpg|På dette prospektkortet ser vi tydelig at hotellet var delt i to bygninger i en periode.|Ukjent|1901-09}}
{{thumb høyre|Storgata 44 KjFj1969.jpg|Den 23. des. 1969 brant hotellet for fjerde gang|Kjell Fjørtoft}}
{{Thumb|Storgata 44 Mittet (3).jpg|Grand hotell i sin fineste utgave.|Oppi|1930-tallet}}
'''[[Grand hotell (Tromsø)|Grand hotell]]''' i [[Tromsø]] har adressa Storgata 44. På tomta har det vært hotelldrift siden 1840-tallet, fra 1879 under navnet ''Grand''.
{{Thumb|Storgata 44 Mittet.jpg|Grand hotell etter gjenoppbyggingen mot Grønnegata/Strandskillet i 1949.|Mittet}}
{{Thumb|Storgata 44 HAB1960.jpg|Grand hotell i 1960, da var fløyen mot Storgata bygget om.|H.A. Brandt}}
{{Thumb|Storgata 44 KjFj1969.jpg|Den 23. desember 1969 brant hotellet for fjerde gang.|Kjell Fjørtoft}}
<onlyinclude>'''[[Grand hotell (Tromsø)|Grand hotell]]''' i [[Tromsø]] har adressa [[Storgata (Tromsø)|Storgata]] 44. På tomta har det vært hotelldrift siden 1840-tallet, fra 1879 under navnet ''Grand''. </onlyinclude>


== Benneche ==
== Benneche ==
Linje 14: Linje 17:


== Hotel du Nord ==
== Hotel du Nord ==
Den allsidige [[Johan Henrik Ludvigsen (1805-77)|J.H.Ludvigsen]] bygde Hotel du Nord på slutten av 1840-tallet, der den store «salen» fra jektebruket på Tussøy ble flyttet til byen og oppført som hotellets festlokale. Hotellets standard var såpass at kondisjonerte reisende kunne overnatte her. Etter at vekkelsestiden hadde lagt byen død for fornøyelser måtte Ludwigsen gi seg i 1859, med stor realisasjon av innbo og utstyr. Gjert Christensen forsøkte å ta opp driften, men den gikk ikke.  
<onlyinclude>Den allsidige [[Johan Henrik Ludvigsen (1805-77)|J.H.Ludvigsen]] bygde ''Hotel du Nord'' på slutten av 1840-tallet, der den store «salen» fra jektebruket på [[Tussøya]] ble flyttet til byen og oppført som hotellets festlokale. Hotellets standard var såpass at kondisjonerte reisende kunne overnatte her. Etter at vekkelsestiden hadde lagt byen død for fornøyelser, måtte Ludwigsen gi seg i 1859, med stor realisasjon av innbo og utstyr. Gjert Christensen forsøkte å ta opp driften, men den gikk ikke.</onlyinclude>


I 1865 bodde kjøpmann [[Søren B. Normann]] her med kona Harriet og sju barn, det samme gjorde slakter Ole og Bergetha Hansen med tre barn. Normann drev brennevinshandel i [[Grønnegata 97 (Tromsø)|Grønnegata 97]] og ble svigerfar til [[Ludvig Mack]] med [[Macks Ølbryggeri|Macks bryggeri]].
I 1865 bodde kjøpmann [[Søren B. Normann]] her med kona Harriet og sju barn, det samme gjorde slakter Ole og Bergetha Hansen med tre barn. Normann drev brennevinshandel i [[Grønnegata 97 (Tromsø)|Grønnegata 97]] og ble svigerfar til [[Ludvig Mack]] med [[Macks Ølbryggeri|Macks bryggeri]].
Linje 20: Linje 23:
Skjøte fra enke I. Killengreen til sønnen Chr. Killengreen på ½-part av eiendommen, 1866.
Skjøte fra enke I. Killengreen til sønnen Chr. Killengreen på ½-part av eiendommen, 1866.


Bygningen sto tom da den ble leid som utstillingslokale til den store Tromsøutstillingen i 1870. I løpet av våren og sommeren ble bygningen satt i stand av stadsingeniør Lund og alle 3 etasjene var i bruk.
Bygningen sto tom da den ble leid som utstillingslokale til den store Tromsøutstillingen i 1870. I løpet av våren og sommeren ble bygningen satt i stand av stadsingeniør Lund og alle tre etasjene var i bruk.


Skjøte fra J. C. Dreyers enke og arvinger og fra Chr. Killengreen til Den katolske mission, 1872.
Skjøte fra J. C. Dreyers enke og arvinger og fra Chr. Killengreen til Den katolske mission, 1872.


Så brant det gamle hotellet ned 1.aug. 1874 og ble ikke gjenreist før i 1877/78. I 3 etasjer, med hotell, festlokale, restaurant og foreningsværelser. Først med Charles Petterson som restauratør, fra 1879 med Schmidt, som kom over gaten, fra Schmidts hotell. Nå ble navnet ”Grand Hotel”.
Så brant det gamle hotellet ned 1. august 1874 og ble ikke gjenreist før i 1877/78. I tre etasjer, med hotell, festlokale, restaurant og foreningsværelser. Først med Charles Petterson som restauratør, fra 1879 med Schmidt, som kom over gaten, fra Schmidts hotell. Nå ble navnet ''Grand Hotel''.


== Grand hotell ==
== Grand hotell ==
Linje 35: Linje 38:
Skjøte fra Skifteforvaltningen i J.F.D. Macks (W.Mack), Giæver & Søns (H.A. Giæver) og J.H. Henriksens konkursbo samt fra Anton Næss, til [[P. Hanssen & Co]], 1881.
Skjøte fra Skifteforvaltningen i J.F.D. Macks (W.Mack), Giæver & Søns (H.A. Giæver) og J.H. Henriksens konkursbo samt fra Anton Næss, til [[P. Hanssen & Co]], 1881.


Bevitnelse om at enkefru Jeanette Hanssen er gift med Anton Næss, 1887. De bodde i [[Sjøgata 16 (Tromsø)|Sjøgata 16]].
I 1885: Hotellvert Peder Martin Schmidt, husbestyrerinne Karen Larsen, tjenestepikene Edvarda Georgine Gundersen, Hanne Pauline Isaksen og Anne Sofie Andersen, tjenestegutt Gerhard Andreas Krane, markør Peder Jeremias Thoresen.
 
I 1891 var Peder M. Schmidt fremdeles hotellvert og hadde Gunda Oline Rotvold som husbestyrerinne.


I 1897 overtok kjøkkensjefen på Grand hotell i Kristiania, Peter Jensen, hotellet. Han døde tidlig og enken Andrea Jensen var den som sammen med sin nye mann Harald E. Hansen gjorde Grand til et velrennomert hotell.
I 1897 overtok kjøkkensjefen på Grand hotell i Kristiania, Peter Jensen, hotellet. Han døde tidlig og enken Andrea Jensen var den som sammen med sin nye mann Harald E. Hansen gjorde Grand til et velrennomert hotell.
Linje 63: Linje 68:
I annen halvdel av 30-årene gjennomgikk hotellet betydelige utvidelser og moderniseringer, men nok en gang skulle det bli rammet av brann: 9. des.1939 brant delen mot Grønnegata og Strandskillet, med kafé, festsal, spisesal og kjøkken. Nå ble den ikke gjenoppført før i 1949, denne gang i mur.
I annen halvdel av 30-årene gjennomgikk hotellet betydelige utvidelser og moderniseringer, men nok en gang skulle det bli rammet av brann: 9. des.1939 brant delen mot Grønnegata og Strandskillet, med kafé, festsal, spisesal og kjøkken. Nå ble den ikke gjenoppført før i 1949, denne gang i mur.


I 1952 solgte Ragnar Hansen til et aksjeselskap. Den gamle delen mot Storgata ble også bygget om i mur og man fikk en moderne restaurant og kafeteria.  
Nord-Norges Hotellforening (formann Ragnar Hansen), Nord-Norsk reisebureau (Ragnar Hansen), Tromsø Turistforening (form. Ragnar A. Hansen), (1946).
 
I 1952 solgte Ragnar Hansen til aksjeselskapet Grand Hotell A/S. Den gamle delen mot Storgata ble også bygget om i mur og man fikk en moderne restaurant og kafeteria.  


I 1963 ble høyblokka som senere ble Polar hotell reist. Denne delen ble i 1983 solgt til Olav Thon.  
I 1963 ble høyblokka som senere ble Polar hotell reist. Denne delen ble i 1983 solgt til Olav Thon.  
Linje 91: Linje 98:
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
* Grunnbok for Tromsø 1940-90.
* Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99.
* Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99.
* Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.
* Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.
Linje 98: Linje 107:


[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Bygninger]]
{{Historisk bykart for Tromsø}}
[[Kategori:overnattingssteder]]
[[Kategori:Overnattingssteder]]
{{F2}}{{bm}}


{{artikkelkoord|69.648056|N|18.953915|Ø}}
{{artikkelkoord|69.648056|N|18.953915|Ø}}