Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
korr.
(Utdrag, F-merking) |
(korr.) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{innhold høyre}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|Grasholmanperspektiv.jpg|Slik ser vi Gressholman gjennom fotografen, journalist [[Knut Godø]] i [[Harstad Tidende]] sitt kamera «på vingene».}} | <onlyinclude>{{thumb|Grasholmanperspektiv.jpg|Slik ser vi Gressholman gjennom fotografen, journalist [[Knut Godø]] i [[Harstad Tidende]] sitt kamera «på vingene».}} | ||
'''[[Grasholman (Harstad)|Grasholman]]''' er et tidligere handelssted ved [[Vestfjorden]] sør for [[Harstad]] utenfor gårdene [[Fauskevåg]] og [[Brokvik]]. Holmene er skilt fra [[Hinnøya]] med et smalt sund som ved fjære sjø går omtrent tørt. Da isen for omtrent 12 000 år siden trakk seg tilbake, kom Grasholman sammen med Kjøttakalven, Grøtaværholmene, Arnøya og Måga til syne. Tidligere lå alt land lavere enn dagens 60 meters-kurven under vann. Holmene tilhørte oppsitterne på Fauskevåg til omkring [[1850]]. På sørsiden av den største holmen var det en liten men god hamn med to innløp som var den eneste sikre hamna mellom handelsstedet [[Sandtorg]] og øya [[Kjøtta (Harstad)|Kjøtta]] når nordavinden sto på.</onlyinclude> | '''[[Grasholman (Harstad)|Grasholman]]''' er et tidligere handelssted ved [[Vestfjorden]] sør for [[Harstad]] utenfor gårdene [[Fauskevåg]] og [[Brokvik]]. Holmene er skilt fra [[Hinnøya]] med et smalt sund som ved fjære sjø går omtrent tørt. Da isen for omtrent 12 000 år siden trakk seg tilbake, kom Grasholman sammen med Kjøttakalven, Grøtaværholmene, Arnøya og Måga til syne. Tidligere lå alt land lavere enn dagens 60 meters-kurven under vann. Holmene tilhørte oppsitterne på Fauskevåg til omkring [[1850]]. På sørsiden av den største holmen var det en liten men god hamn med to innløp som var den eneste sikre hamna mellom handelsstedet [[Sandtorg]] og øya [[Kjøtta (Harstad)|Kjøtta]] når nordavinden sto på.</onlyinclude> | ||
| Linje 4: | Linje 5: | ||
== Et betydelig handelssted == | == Et betydelig handelssted == | ||
[[Fil:Gressholman.png|miniatyr|Grasholman fotografert av Widerøes flyveselskap i 1963. Fra [[Sør-Troms museum]]s samlinger.]] | [[Fil:Gressholman.png|miniatyr|Grasholman fotografert av Widerøes flyveselskap i 1963. Fra [[Sør-Troms museum]]s samlinger.]] | ||
[[Theodor Bergmann Holst]], født i [[Inderøy]] i [[1808]] | [[Theodor Bergmann Holst]], født i [[Inderøy]] i [[1808]], var sønn av Theodorus Bergmann Holst som var født på [[Røros]]. Theodor fra Røros var sannsynligvis sønn av en «bergmann» som flyttet til Inderøy der sønnen vokste opp og ble gift i [[Sakshaug kirke]]. Theodor f. 1808 kom nordover i [[1853]] og i følge Trygve Lysaker i bygdeboka for Trondenes, så var det han som «oppdaget» stedet. Nå kan det like gjerne ha vært Paul Irgens Holst på Lavangsnes som tipset ham om holmene i Tjeldsundet, slik at han da kan ha vært nordover og sett på forholdene før han reiste. Han kom med kone; Jokumine Johansdatter, som var jordmor og to sønner og kjøpte holmene av oppsitterne i Fauskevåg for 140 spesiedaler da Græsholmen ble utskilt som eget bruk 16. august 1853. Seinere ble bruket gitt gårdsnr. 37. | ||
Holst hadde ankommet Græsholmen samtidig med at en annen skipper; [[Theodor Norman]] kom til Røkenes. De skal begge ha vært lokket hit på grunn av uvirksomhet ved handelsstedene i regionen, som blant annet skyldtes krimkrigens innvirkning på handelen, ved at russelodjene uteble og innføringen av strengere forordninger med brennevinshandelen. Da loven som skulle frigjøre handelen på bygda kom i 1857 ble dette en inspirasjon for det [[Trygve Lysaker]] kaller de trondhjemske handelsskippere som til da hadde drevet sin noe på-kanten-av-loven-virksomhet i distriktet. | Holst hadde ankommet Græsholmen samtidig med at en annen skipper; [[Theodor Norman]] kom til Røkenes. De skal begge ha vært lokket hit på grunn av uvirksomhet ved handelsstedene i regionen, som blant annet skyldtes krimkrigens innvirkning på handelen, ved at russelodjene uteble og innføringen av strengere forordninger med brennevinshandelen. Da loven som skulle frigjøre handelen på bygda kom i 1857 ble dette en inspirasjon for det [[Trygve Lysaker]] kaller de trondhjemske handelsskippere som til da hadde drevet sin noe på-kanten-av-loven-virksomhet i distriktet. | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
[[Søren Schjelderup Holst Giæver]] født i [[Tromsø]] 1837 var den som fikk tilslaget på eiendommen, hvor han i følge [[Aftenposten]] av 4. november 1861 var meddelt bevilling som landhandler på Græsholmen, som han i følge skjøte av 10. juni [[1862]] betalte 1500 spesiedaler for. Søren var sønn av [[Hans Martinus Giæver]] og hustru [[Theodora Ingeborg Anne Holst|Theodora Ingeborg Anne (Ingeborganna) Holst]], som i sin tur var søster av [[Paul Irgens Holst]], handelsmann på handelsstedet [[Lavangsnes]], som var sønn av [[Søren Schjelderup Holst]]. Det er derfor en viss sannsynlighet for at Søren Schjelderup Holst Giæver fikk forlydendet om det godt utviklede handelsstedet i Tjeldsundet fra Paul Irgens som da bodde i Tromsø. Men det er for såvidt like stor mulighet for at Søren har vært i kontakt med sin mors søskenbarn Theodor før han bestemte seg for kjøp. Uaktet; Holst Giæver overtok et godt utbygd handelssted som han gjorde stort, ganske sikkert med god bistand fra «Storsildtida», som slo inn fra midt på 1860-åra. Da «det store sildeåret» 1869 var over, ga det anstøtet til investeringer man hittil ikke hadde sett maken til. Også Holst Giæver på Grasholman visste nok å spytte i potten - som for hele Trondenes herred beløp seg til 160 000 kroner investert i samfulle 80 moderne sildenøter, som i tillegg ble supplert med en mengde storsildgarn, salt, tønner og dertil hørende båter og redskaper. I et oppslag i avisa Bergens Adressecontoirs Efterretninger for 26. november 1873, forteller lensmannen i Trondenes at det beste storsildfisket hadde foregått fra Harstad mot Leikvik, og der de største fangstene var gjort utenfor [[Sørvik (Harstad)|Sørvik]], Grasholman og Leikvik. Det skal heller ikke underslås at Græsholmen trakk til seg flere kunder som ellers sognet til Sandtorg, slik at det også på denne tida gikk dårligere for [[Othelius Gotaas]], handelsmannen på Sandtorgholmen. Men kona, [[Thora Wessel]], født 1840 skal ikke ha likt livet på holmene. Det var da også nokså langt unna det hun var vant med, født i [[Trondheim]] som hun var. | [[Søren Schjelderup Holst Giæver]] født i [[Tromsø]] 1837 var den som fikk tilslaget på eiendommen, hvor han i følge [[Aftenposten]] av 4. november 1861 var meddelt bevilling som landhandler på Græsholmen, som han i følge skjøte av 10. juni [[1862]] betalte 1500 spesiedaler for. Søren var sønn av [[Hans Martinus Giæver]] og hustru [[Theodora Ingeborg Anne Holst|Theodora Ingeborg Anne (Ingeborganna) Holst]], som i sin tur var søster av [[Paul Irgens Holst]], handelsmann på handelsstedet [[Lavangsnes]], som var sønn av [[Søren Schjelderup Holst]]. Det er derfor en viss sannsynlighet for at Søren Schjelderup Holst Giæver fikk forlydendet om det godt utviklede handelsstedet i Tjeldsundet fra Paul Irgens som da bodde i Tromsø. Men det er for såvidt like stor mulighet for at Søren har vært i kontakt med sin mors søskenbarn Theodor før han bestemte seg for kjøp. Uaktet; Holst Giæver overtok et godt utbygd handelssted som han gjorde stort, ganske sikkert med god bistand fra «Storsildtida», som slo inn fra midt på 1860-åra. Da «det store sildeåret» 1869 var over, ga det anstøtet til investeringer man hittil ikke hadde sett maken til. Også Holst Giæver på Grasholman visste nok å spytte i potten - som for hele Trondenes herred beløp seg til 160 000 kroner investert i samfulle 80 moderne sildenøter, som i tillegg ble supplert med en mengde storsildgarn, salt, tønner og dertil hørende båter og redskaper. I et oppslag i avisa Bergens Adressecontoirs Efterretninger for 26. november 1873, forteller lensmannen i Trondenes at det beste storsildfisket hadde foregått fra Harstad mot Leikvik, og der de største fangstene var gjort utenfor [[Sørvik (Harstad)|Sørvik]], Grasholman og Leikvik. Det skal heller ikke underslås at Græsholmen trakk til seg flere kunder som ellers sognet til Sandtorg, slik at det også på denne tida gikk dårligere for [[Othelius Gotaas]], handelsmannen på Sandtorgholmen. Men kona, [[Thora Wessel]], født 1840 skal ikke ha likt livet på holmene. Det var da også nokså langt unna det hun var vant med, født i [[Trondheim]] som hun var. | ||
I salgsannonsen i [[Tromsø Stiftstidende]] for 23. november [[1873]] forteller eieren at stedet har en god fartøy- og båthavn, og at det er en | I salgsannonsen i [[Tromsø Stiftstidende]] for 23. november [[1873]] forteller eieren at stedet har en god fartøy- og båthavn, og at det er en sjelden god tørreplass for klippfisk. Husene besto av et tre-etasjes nytt pakkhus med «boutik» og kontor i øvre hjørne. Et to-etasjers våningshus, en borgstue, et nytt arbeidshus med klesrulle og tørkeloft og et ny-tømret fjøs med stall og høylåve. Alt brannassurert for 4450 spesiedaler. Men like viktig var nok informasjonen om at gårdens avling kunne fø fire kyr og en hest. | ||
== En ny trønder kom så.. == | == En ny trønder kom så.. == | ||
| Linje 54: | Linje 55: | ||
Likevel holdt Dyblie stand. I februar [[1890]] søkte han etter «kjøkkenpige flink med kreaturstell». I [[1891]] legges ligningsprotokollen ut for ettersyn hos «Handelsmand Dyblie, Græsholmen», og i ''Handelsregistre for Kongeriget Norge'' for 1891 finner vi at firmaet hans ble registrert hos Senjens og Troms Fogderi den 2. april 1891. I ''Storthingsforhandlingerne'' for [[1892]] finner vi at stedets poståpner har hatt 180 kroner i lønn det året. | Likevel holdt Dyblie stand. I februar [[1890]] søkte han etter «kjøkkenpige flink med kreaturstell». I [[1891]] legges ligningsprotokollen ut for ettersyn hos «Handelsmand Dyblie, Græsholmen», og i ''Handelsregistre for Kongeriget Norge'' for 1891 finner vi at firmaet hans ble registrert hos Senjens og Troms Fogderi den 2. april 1891. I ''Storthingsforhandlingerne'' for [[1892]] finner vi at stedets poståpner har hatt 180 kroner i lønn det året. | ||
[[Fil:Annonse fra overrettsagf. Borch om salg av båter og diverse i Tromsø Amtstidende 09.05.1897.jpg|miniatyr|Overrettssakfører Borch fikk problemer med å få solgt Dyblies etterlatenskaper. Annonse i [[Tromsø Amtstidende]] 9. mai 1897.]] | [[Fil:Annonse fra overrettsagf. Borch om salg av båter og diverse i Tromsø Amtstidende 09.05.1897.jpg|miniatyr|Overrettssakfører Borch fikk problemer med å få solgt Dyblies etterlatenskaper. Annonse i [[Tromsø Amtstidende]] 9. mai 1897.]] | ||
15. april [[1893]] kunngjør lensmannen i Trondenes; [[Carl August Strøm]], auksjon over et «ophængt Notbrug bestående af 3 Nøter med Dregge og Kagger, Taugværk, Spil, Notbaad etc.» Dette notbruket viser seg å ha vært en del av konkursboet [[Schjelderup & Nilsen]], for gjeld til firma [[Gerdt Meyer og Joh | 15. april [[1893]] kunngjør lensmannen i Trondenes; [[Carl August Strøm]], auksjon over et «ophængt Notbrug bestående af 3 Nøter med Dregge og Kagger, Taugværk, Spil, Notbaad etc.» Dette notbruket viser seg å ha vært en del av konkursboet [[Schjelderup & Nilsen]], for gjeld til firma [[Gerdt Meyer og Joh's Holmboe]]. Kan hende var det Dyblie som fikk tilslaget på notbruket, for i ''Handelsregistre for Kongeriget Norge'' for [[1895]] fortelles at «Dyblie & co.s notbrug» ble anmeldt til innførelse i firmaregisteret 9. februar 1895. Her fortelles det blant annet at Harald Dyblies partner var [[Henrik Borch|overrettssakfører Borch]], Harstad. Selskapet hadde innbetalt kapital på 3000 kroner, og eide jekta «Freya» pluss en stor notbåt «Thor» og en mindre «Viggo» samt to spillbåter, to lettbåter, «en stornot ca. 115 favne, em laasnot ca 100 favne, to [[orkastnot]]er, spil, kagger, drægger og armer med andet tilbehør komplet». Forretningens kontor var på «Græsholmen i Trondenæs». | ||
Hvor sjøvant Dyblie var, vet vi egentlig ikke noe om, men at han gjorde bruk av den lett manøvrerbare listerbåten sin, fant vi av en notis i Tromsø Amtstidende 7. mai 1896. Da hadde han kullseilt «paa Reise til Harstad udenfor det søndre Næs dersteds. Listerbaaden veltede og blev liggende paa Seilet, men Hjælp kom tilstede fra Harstad, saa baade Folk og Baad blev bjerget». | Hvor sjøvant Dyblie var, vet vi egentlig ikke noe om, men at han gjorde bruk av den lett manøvrerbare listerbåten sin, fant vi av en notis i Tromsø Amtstidende 7. mai 1896. Da hadde han kullseilt «paa Reise til Harstad udenfor det søndre Næs dersteds. Listerbaaden veltede og blev liggende paa Seilet, men Hjælp kom tilstede fra Harstad, saa baade Folk og Baad blev bjerget». | ||
| Linje 62: | Linje 63: | ||
*Men 26. september 1896 sto denne annonsen i [[Tromsø Amtstidende]]: «H. Dyblies varebeholdning Græsholmen udsælges mod kontant til og under indkjøpspriser». Det ble konkurs for Harald Dyblie. | *Men 26. september 1896 sto denne annonsen i [[Tromsø Amtstidende]]: «H. Dyblies varebeholdning Græsholmen udsælges mod kontant til og under indkjøpspriser». Det ble konkurs for Harald Dyblie. | ||
*22. november 1896 kunngjorde Trondenes lensmannskontor ved C.A. Strøm auksjon den 15. desember 1896 over H. Dyblies konkursbo tilhørende handelsstedet Græsholmen inkl. husene til en branntakst av kr. 84.220,-. | *22. november 1896 kunngjorde Trondenes lensmannskontor ved C.A. Strøm auksjon den 15. desember 1896 over H. Dyblies konkursbo tilhørende handelsstedet Græsholmen inkl. husene til en branntakst av kr. 84.220,-. | ||
*27. mars [[1897]] ble det kunngjort auksjon den 21. april 1887 | *27. mars [[1897]] ble det kunngjort auksjon den 21. april 1887 over H. Dyblies konkursbo tilhørende handelsstedet Græsholmen, men nå gjaldt det: «varebeholdning bestaaende af manufaktur og kortevarer, kolonial, sten- og glastøi, jernvarer, farvesager og melvarer m.m. Gaardsredskaper, maskiner, inventar, træmaterialer, baade, kjør, 1 oksekalv, og 1 svin m.m.m.» | ||
*16. mai 1897 ble det kunngjort auksjon den 9. juni 1887 forlangt av Trondenes Sparebank i H. Dyblies konkursbos hus på Græsholmen, og nå gjaldt det «aktiebreve»: «6 stk i Haalogalandske Dampskibsselskab, 14 stk i Harstad telefonselskab og 4 i Skaanlands telefonselskab». | *16. mai 1897 ble det kunngjort auksjon den 9. juni 1887 forlangt av Trondenes Sparebank i H. Dyblies konkursbos hus på Græsholmen, og nå gjaldt det «aktiebreve»: «6 stk i Haalogalandske Dampskibsselskab, 14 stk i Harstad telefonselskab og 4 i Skaanlands telefonselskab». | ||
*23. mai 1897 ble det kunngjort auksjon den 8. juni 1887 i følge rekvisisjon fra bostyret i H. Dyblies konkursbo på Græsholmen, og nå gjaldt det varebeholdning: «manufaktur- og kortevarer, sten- og glasvarer, jernvarer af diverse slags, farve- og malervarer, melvarer, handelsinventar, baade, toug, snøre, kjør, 1 oxekalv, 1 svin, træmaterialer m.m.» | *23. mai 1897 ble det kunngjort auksjon den 8. juni 1887 i følge rekvisisjon fra bostyret i H. Dyblies konkursbo på Græsholmen, og nå gjaldt det varebeholdning: «manufaktur- og kortevarer, sten- og glasvarer, jernvarer af diverse slags, farve- og malervarer, melvarer, handelsinventar, baade, toug, snøre, kjør, 1 oxekalv, 1 svin, træmaterialer m.m.» | ||
| Linje 82: | Linje 83: | ||
== Harstadsjøen overtar == | == Harstadsjøen overtar == | ||
Handel og vandel ble etter hvert i stadig større grad overført til strandstedet Harstadsjøen som utviklet seg til et senter som samlet nær all kapital, virksomhet, forretninger, handverkere, entrepenører og foreningsliv som hadde livets berettigelse i regionen innen sin midte. Foran har vi nevnt det første handelsstevnet i 1888, arrangert samme år som Kaarbø-kaia sto ferdig til å ta imot dampskipstrafikken. [[Harstad | Handel og vandel ble etter hvert i stadig større grad overført til strandstedet Harstadsjøen som utviklet seg til et senter som samlet nær all kapital, virksomhet, forretninger, handverkere, entrepenører og foreningsliv som hadde livets berettigelse i regionen innen sin midte. Foran har vi nevnt det første handelsstevnet i 1888, arrangert samme år som Kaarbø-kaia sto ferdig til å ta imot dampskipstrafikken. [[Handelsstevnet paa Harstad|Handelsstevnet]] ble en foreteelse som ble gjentatt årlig, først i juni måned og litt seinere mot århundreskiftet i juli. Dette markedet trakk årvisst flere tusen nysgjerrige, handlende og kjøpelystne til stedet, som slik befestet Harstad fra strandsted via ladested til by. | ||
I perioden 1894-1900 var det 16 som åpnet forretning i Harstad, og fra 1891 til [[1903]] ble det etablert ikke mindre enn 29 håndverkerforretninger i Harstad. Det er derfor helt naturlig at lensmann [[Carl August Strøm]] i sin femårsrapport til amtmannen konstaterte at handelsstedene var redusert med 11 til fire fra 1895 til [[1900]]. Et av dem var Grasholman. | I perioden 1894-1900 var det 16 som åpnet forretning i Harstad, og fra 1891 til [[1903]] ble det etablert ikke mindre enn 29 håndverkerforretninger i Harstad. Det er derfor helt naturlig at lensmann [[Carl August Strøm]] i sin femårsrapport til amtmannen konstaterte at handelsstedene var redusert med 11 til fire fra 1895 til [[1900]]. Et av dem var Grasholman. | ||
| Linje 179: | Linje 180: | ||
=== Stor spennvidde === | === Stor spennvidde === | ||
Første festivaldag ble åpnet med [[Lars Bremnes]] og [[Maria Haukås Mittet]]. Og da kan det og passe å fortelle om Haukås Mittets tilhørighet til området: Hennes mor bodde bare noen få hundre meter unna, i et hus som kan ses fra scenen. Hennes far, som spiller i bandet «[[Blåregn]]» kommer fra [[Sandstrand]] i tidligere [[Skånland kommune]], nærmest like over sundet fra Grasholman, - og «Blåregn» spilte før hun og Lars Bremnes entret scenen. | Første festivaldag ble åpnet med [[Lars Bremnes (f. 1964)|Lars Bremnes]] og [[Maria Haukås Mittet]]. Og da kan det og passe å fortelle om Haukås Mittets tilhørighet til området: Hennes mor bodde bare noen få hundre meter unna, i et hus som kan ses fra scenen. Hennes far, som spiller i bandet «[[Blåregn]]» kommer fra [[Sandstrand]] i tidligere [[Skånland kommune]], nærmest like over sundet fra Grasholman, - og «Blåregn» spilte før hun og Lars Bremnes entret scenen. | ||
Et musikalsk ytterpunkt til Bremnes og Haukås Mittet ble det når metallbandet [[Tomorrow | Et musikalsk ytterpunkt til Bremnes og Haukås Mittet ble det når metallbandet [[Tomorrow's Outlook]] fra [[Sørvik (Harstad)|Sørvik]] gikk på scenen. | ||
Lørdag startet med [[Trond Trudvang]] og [[Harald Markussen]]. Trudvang har de siste årene hatt en rekke hits som har oppnådd mye radiospilling. Det samme har [[Banana Airlines]]. Det begynner å bli en stund siden de sist herjet hitlistene, men de var nok den gruppa som skapte mest rørelse på festivalen. Som avslutning på den første musikkfestivalen på Grasholman stilte bluesgruppa «BBQueen & Roots Junction». | Lørdag startet med [[Trond Trudvang]] og [[Harald Markussen]]. Trudvang har de siste årene hatt en rekke hits som har oppnådd mye radiospilling. Det samme har [[Banana Airlines]]. Det begynner å bli en stund siden de sist herjet hitlistene, men de var nok den gruppa som skapte mest rørelse på festivalen. Som avslutning på den første musikkfestivalen på Grasholman stilte bluesgruppa «BBQueen & Roots Junction». | ||
| Linje 197: | Linje 198: | ||
Fil:Gressholman Rundt.jpg|[[Kåre Torvanger]] (198) i spiss og [[Kathrine Andreassen]] (270). Foto: [[Øyvind Askevold Kaarbø]] | Fil:Gressholman Rundt.jpg|[[Kåre Torvanger]] (198) i spiss og [[Kathrine Andreassen]] (270). Foto: [[Øyvind Askevold Kaarbø]] | ||
</gallery> | </gallery> | ||
Harstad bedriftsidrettskrets arrangerte «Harstadkarusellen» fra mai til september 2019. 21. mai var det tid for «Gressholman rundt», med distansene 2, 4,2 og 7,2 km. I go | Harstad bedriftsidrettskrets arrangerte «Harstadkarusellen» fra mai til september 2019. 21. mai var det tid for «Gressholman rundt», med distansene 2, 4,2 og 7,2 km. I go'vær med deltagere som var passende utstyrt ble arrangementet en av de store suksesser for årets andre av i alt 13 løp. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 221: | Linje 222: | ||
[[Kategori:Grasholman (Harstad)]] | [[Kategori:Grasholman (Harstad)]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||