276 671
redigeringer
m
Robot: Korrigerer <references />-syntaks
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Korrigerer <references />-syntaks) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Treungenbanen Grimstadbanen.jpg|Treungenbanens nedre del med Grimstadbanen.|Fra Stortingsproposisjon 1898}} | |||
{{thumb|19120215 tiden Jernbaneannonse Arendal.JPG|Annonse for togtrafikken ved Arendal stasjon|Avisen Tiden 15/2/1912}} | {{thumb|19120215 tiden Jernbaneannonse Arendal.JPG|Annonse for togtrafikken ved Arendal stasjon|Avisen Tiden 15/2/1912}} | ||
'''[[Grimstadbanen]]''' åpnet i 1907. | '''[[Grimstadbanen]]''' åpnet i [[1907]] som [[Smalsporet jernbane|smalsporet]] privatbane mellom [[Grimstad stasjon]] og [[Rise stasjon]] på [[Arendalsbanen]], eller [[Treungenbanen]], en strekning på vel 22 km. [[NSB]] overtok i [[1912]], og i [[1936]] ble banen lagt om til [[Normalsporet jernbane|normalspor]], like etter Arendalsbanen. Mellomstasjoner (stoppesteder) var Rykene, Fjære og Roresanden. | ||
Som kartet viser gikk Grimstadbanens trasé ut av Grimstad i en stor bue rundt byen. Det gjorde at avstanden til Rykene og Rise ble forholdsvis stor, dessuten var ikke standarden spesielt god, og togbytter måtte til. Banen ble derfor aldri et attraktivt tilbud selv mellom to byer av en viss størrelse. Nedleggelse ble vurdert allerede på [[1930-tallet]], og i [[1961]] var nedleggelsen et faktum. Skinnene ble fjernet, og en del av strekningen er i dag bilvei. | |||
I "Nedenes Amt" (Amund Helland 1904) omtales denne banen: | I "Nedenes Amt" (Amund Helland 1904) omtales denne banen: | ||
| Linje 16: | Linje 19: | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
"Arendal-Åmlibanen ble vedtatt av [[Stortinget]] som et ledd i "det store jernbanekompromisset". Planen var at banen skulle knytte kysten sammen med innlandet, på samme måte som [[Setesdalsbanen]]. Vedtaket førte også til at anlegget av den private Grimstadbanen (eller Frolandsbanen) ble satt i gang. Den ble først ferdig, og [[Rise stasjon|Rise]] som var banens endestasjon, skulle senere bli [[ | "Arendal-Åmlibanen ble vedtatt av [[Stortinget]] som et ledd i "det store jernbanekompromisset". Planen var at banen skulle knytte kysten sammen med innlandet, på samme måte som [[Setesdalsbanen]]. Vedtaket førte også til at anlegget av den private Grimstadbanen (eller Frolandsbanen) ble satt i gang. Den ble først ferdig, og [[Rise stasjon|Rise]] som var banens endestasjon, skulle senere bli [[NSB]]s stasjon på Arendal-Åmlibanen. | ||
Grimstadbanen fikk ikke de forventede inntektene, og ble derfor allerede i 1912 overtatt av Staten. Ved Grimstadbanen var trafikkgrunnlaget svakt, og allerede i 1930-årene ble det foreslått å legge ned banen. Men dette ville ikke distriktet finne seg i. Resultatet ble tvert imot at Grimstadbanen ble bygd om til [[normalspor]], for å kunne korrespondere skikkelig med [[Arendalsbanen]] og resten av jernbanenettet. Nedleggingsspøkelset dukket på nytt opp etter krigen, og i 1961 var det alvor. [[Paul Due]]s fine stasjonsbygning i [[Grimstad]] ble revet ca. 1980 for å gi plass til en bussterminal." | Grimstadbanen fikk ikke de forventede inntektene, og ble derfor allerede i 1912 overtatt av Staten. Ved Grimstadbanen var trafikkgrunnlaget svakt, og allerede i 1930-årene ble det foreslått å legge ned banen. Men dette ville ikke distriktet finne seg i. Resultatet ble tvert imot at Grimstadbanen ble bygd om til [[Normalsporet jernbane|normalspor]], for å kunne korrespondere skikkelig med [[Arendalsbanen]] og resten av jernbanenettet. Nedleggingsspøkelset dukket på nytt opp etter krigen, og i 1961 var det alvor. [[Paul Due]]s fine stasjonsbygning i [[Grimstad]] ble revet ca. 1980 for å gi plass til en bussterminal." | ||
Grimstadbanen: | Grimstadbanen: | ||
| Linje 27: | Linje 30: | ||
[[Brikt Jensen]] forteller et sted at en av dem som arbeidet ved anlegget av Grimstadbanen var [[Kristofer Uppdal]]. Uppdal er nok mer kjent som dikter. | [[Brikt Jensen]] forteller et sted at en av dem som arbeidet ved anlegget av Grimstadbanen var [[Kristofer Uppdal]]. Uppdal er nok mer kjent som dikter. | ||
Les mer i [[Grimstadbanen 1915]]. | |||
==Forarbeid og minner== | ==Forarbeid og minner== | ||
| Linje 34: | Linje 38: | ||
Byråsjef Hansson holdt 13. desember 1889 et foredrag i Håndverker- og Industriforeningen i Kristiania. Temaet var "paatænkte Jernbanelinier". I en større sammenheng nevner han da også flere baner som har "saa speciel lokal Interesse, at de er tænkt byggede som Privatbaner med Statsunderstøttelse." I den forbindelse nevnes banen "Grimstad - Rorevand".<ref>Stavanger Amtstidende og Adresseavis 19/12/1889</ref> | Byråsjef Hansson holdt 13. desember 1889 et foredrag i Håndverker- og Industriforeningen i Kristiania. Temaet var "paatænkte Jernbanelinier". I en større sammenheng nevner han da også flere baner som har "saa speciel lokal Interesse, at de er tænkt byggede som Privatbaner med Statsunderstøttelse." I den forbindelse nevnes banen "Grimstad - Rorevand".<ref>Stavanger Amtstidende og Adresseavis 19/12/1889</ref> | ||
== Omtale i 1911 == | |||
I en lokal turisthåndbok<ref>Utgitt av Grimstad og omegns turistkomite i 1911, her fra Olaf Ingebretsens "Mellom Lunde og Sira : festskrift for Jernbanepersonalets interessekontor Kristiansand, 75 års jubileum : 1925-2000", utg 2000</ref> beskrives traseen slik: | |||
<blockquote> | |||
""Umiddelbart efter Grimstad station passeres en tunnel, derpaa over Groosbækken til Gjærbrønden station i Landvig. Ved Naudenes stoppested kommer linjen ned til Rorevand, hvor Oplandsveien passeres. Gjennom et karakteristisk skar ved [[Deidalen]] til Fjære stoppested. Et sjeldent vakkert parti byder egne omkring Temsevand, som ligger omgit av store fruktbare marker. Videre passeres Strubrufos paa en høj jernbro, og man kommer til Rygene, tæt ved bekjente fos av samme navn. De næste stationer er Lindtvedt og Løddesøl. Banens sidste station er Rise som er fælles station paa Grimstad-Frolandsbanen og Arendal-Aamlibanen" | |||
</blockquote> | |||
{{grimstad-samferdsel_knapperad}} | {{grimstad-samferdsel_knapperad}} | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references> | <references /> | ||
[[Kategori:Fjære]] | [[Kategori:Fjære]] | ||
[[Kategori:Grimstad kommune]] | [[Kategori:Grimstad kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Jernbane]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1907]] | [[Kategori:Etableringer i 1907]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1961]] | [[Kategori:Opphør i 1961]] | ||
{{bm}} | |||